3 Fiskeridepartementets vurdering av hjemmelsspørsmålet

Saltvannsfiskeloven av 3. juni 1983 nr. 40 gir i § 4 bokstav g hjemmel til å fastsette regler om «havdeling mellom forskjellige redskapsgrupper, fartøygrupper og størrelsesgrupper på bestemte områder».

I forarbeidene til denne bestemmelsen, Ot. prp. nr. 85 (1981-82) side 16, har man først og fremst omtalt de trålfrie sonene. Det blir fremholdt at bestemmelsen vil gi hjemmel for å opprettholde de eksisterende trålfrie sonene, som var opprettet i medhold av en egen lov av 17. januar 1975 om trålfrie soner. Denne loven ble samtidig foreslått opphevet. I forarbeidene er det fremhevet at bestemmelsen også vil gi hjemmel for eventuelt å opprette nye trålfrie soner.

Samtidig inneholder saltvannsfiskeloven i § 8 en egen bestemmelse om adgang til å drive fiske med trål, som fastsetter en hovedregel om at det er forbudt å drive trålfiske, unntatt reke- og krepsetråling, innenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene. Bestemmelsen gir hjemmel for å gjøre unntak fra forbudet i området inn til 4 n.mil, over hele eller bestemte deler av kyststrekningen østenfor en linje rettvisende 136° fra Lindesnes fyr, jf. § 8 annet ledd, eller i andre områder når det drives fiske med norsk fartøy inntil en fastsatt tonnasjegrense og fisket har til formål «å skaffe fangst eller fangstprodukter til bearbeidelse ved anlegg i Norge eller å skaffe ferskfisk til levering i Norge», jf. § 8 tredje ledd.

Ut fra sammenhengen mellom de to bestemmelsene, § 4 første ledd bokstav g og § 8, må det legges til grunn til henvisningene i § 4 første ledd bokstav g til «bestemte områder» innebærer en begrensning i adgangen til å nytte denne bestemmelsen til å fastsette et generelt forbud for visse fartøygrupper til å drive fiske innenfor en grense gjeldende langs hele kysten. Sammenhengen må forstås slik at en generell grense, slik det er fastsatt for trålfiske i lovens § 8, ikke kan fastsettes med hjemmel i lovens bestemmelse om havdeling i «bestemte områder». Uttrykket «bestemte områder» indikerer således en begrensning i bestemmelsen.

Her må det også sees hen til at et slikt generelt forbud mot fiske innenfor en gitt avstand fra grunnlinjene langs hele kysten, i utgangspunktet er et vesentlig større inngrep i forhold til en gruppe enn å sette forbud mot fiske innenfor klart definerte områder der det har vært konkrete konflikter mellom ulike grupper. Et såvidt inngripende tiltak som en generell grense, som også vil omfatte områder hvor det ikke har vært konkrete konflikter, krever en klar hjemmel i lov.

Departementet har således lagt til grunn at saltvannsfiskeloven i dag ikke gir tilstrekkelig klar hjemmel til å fastsette slike regler som ble varslet i Perspektivmeldingen og som er foreslått fra Norges Fiskarlags side i utredningen av mars 1999. Departementet har også lagt til grunn at man ikke kan løse hjemmelsspørsmålet ved å fastsette regler for område etter område, dersom summen av disse tiltakene til slutt utgjør en sammenhengende grense langs kysten.