9 Merknader til utkast til lovtekst

På grunn av utvidet anvendelsesområde for selskapsskatteloven § 1-7 er bestemmelsene i utkastet noe omredigert i forhold til i dag.

Til selskapsskatteloven § 1-7 nr 1:

Det foreslås at kravet til eierandel senkes, slik at det norske aksjeselskapet m v må eie minst 10 prosent av det utenlandske datterselskapet. I nr 1 første punktum er det også foretatt en språklig presisering, som klargjør at morselskapet må eie minst 10 prosent av kapitalen og ha en tilsvarende del av de stemmene som kan avgis på generalforsamlingen eller tilsvarende myndigheter i selskapet.

Etter nr 1 siste punktum presiseres at kravene til eierandel må være oppfylt ved utgangen av det inntektsåret morselskapet mottar utbytte fra datterselskapet.

Til nr 2:

Etter nr 2 a kan det kreves kredit for kildeskatt. Dette er en videreføring av gjeldende regel.

Etter nr 2 b kan det kreves kredit for underliggende selskapsskatt.

I nr 2 b første punktum er det gjort en endring for å presisere at det er datterselskapets inntektsskatt for det inntektsåret som utbytteutdelingen kan henføres til i henhold til vedkommende lands regnskaps- og skatteregler det i utgangspunktet gis kredit for. Med dette siktes det ikke til det inntektsår som utbyttet måtte anses opptjent etter mer økonomiske kriterier, men til den regnskapsmessige plasseringen av utbytte i det enkelte lands rett. Det er således det siste inntektsåret som utbyttet systematisk sett kan skrive seg fra som er avgjørende. I land som har systemer som svarer til det norske, betyr dette at utbytte som mottas i 1996 knytter seg til inntektsåret 1995 i datterselskapet. I andre land kan det f eks være tillatt å dele ut utbytte i løpet av regnskapsåret, slik at utbytte som mottas i 1996 knytter seg til inntektsåret 1996. Hvilken tilknytning som følger av det annet lands regler er blant de forhold som det norske morselskapet må dokumentere for å ha rett til kredit.

Til nr 3:

Etter nr 3 skal også skatt betalt av datterdatterselskap, hjemmehørende i samme land som datterselskap, tas hensyn til ved beregningen av kreditfradraget. Det er videre oppstilt begrensningsregler for kreditfradraget for underliggende datterdatterselskaps skatt. Beregningen av kreditfradraget for skatt betalt av datterdatterselskapet gjennomføres med utgangspunkt i den inntekt som indirekte har tilflytt det norske morselskapet, ved at datterselskapet har mottatt utbytte fra datterdatterselskapet. For det inntektsåret datterselskapet mottar utbytte fra datterdatterselskapet, kan datterdatterselskapets skatt medregnes som en del av den skatt datterselskapet har betalt. Det er den skatten datterdatterselskapet har betalt for det inntektsåret dette utbyttet kan henføres til som kan regnes som betalt av datterselskapet. Adgangen er begrenset til den andel av datterdatterselskapets skatt som svarer til den andelen av overskuddet etter skatt i datterdatterselskapet som er utdelt til datterselskapet. Slik skatt «regnes som betalt av datterselskapet». Det innebærer at beløpet inngår i den videre beregningen av krediterbar underliggende selskapsskatt på samme måte som skatt betalt av datterselskapet. Se dog om fastsettelse av størrelsen «overskudd etter skatt» nedenfor. Kreditadgangen for det norske morselskapet er ytterligere begrenset til å gjelde den delen av skatten i datterselskapet (nå inkludert skatten i datterdatterselskapet), som svarer til den andelen av overskudd etter skatt i datterselskapet som det norske morselskapet har mottatt.

Overskuddsbegrepet i § 1-7 refererer seg etter gjeldende rett til datterselskapets skattepliktige overskudd fastsatt av vedkommende land, fratrukket datterselskapets skatt. Avhengig av hvilket system som anvendes ved beskatning av utbytte fra datterdatterselskapet til datterselskapet i vedkommende land, kan dette i noen tilfeller bety at mottatt utbytte holdes utenfor inntektsfastsettelsen, mens den i andre tilfeller er helt eller delvis inkludert. For at kreditfradraget skal bli korrekt må «overskudd etter skatt» svare til det nettooverskudd det er beregnet skatt av, og det er derfor gitt anvisning på hvordan størrelsen «overskudd etter skatt» skal fastsettes når det kreves kredit for underliggende datterdatterselskaps skatt. Dersom utbytte fra datterdatterselskapet holdes utenfor inntektsfastsettelsen i vedkommende land, skal dette legges til nettooverskuddet i datterselskapet. Dersom inntektsfastsettelsen inkluderer godtgjørelse knyttet til utbytte fra datterdatterselskapet skal denne trekkes fra nettooverskuddet i datterselskapet.

For å få kredit for underliggende selskapsskatt i datterdatterselskap, må det norske morselskapet indirekte eie minst 25 prosent av datterdatterselskapet gjennom kun ett datterselskap, jf nr 3 sjette punktum. Den indirekte eierandelen regnes ut ved å multiplisere morselskapets eierandel i datterselskapet med datterselskapets eierandel i datterdatterselskapet. Datterdatterselskapet må være hjemmehørende i samme land som datterselskapet.

Til nr 4:

Etter nytt nr 4 første punktum kan skattyter kreve fradrag for skatt betalt på tilbakeholdt overskudd i datterselskapet. Adgangen er begrenset til skatt betalt i fire år forut for det året utbytte kan henføres til. Ved beregningen skal disse fem inntektsårene sees under ett, dvs at også overskuddene i vedkommende år må tas i betraktning, ved fastsettelsen av størrelsen «overskudd etter skatt».

Etter nytt nr 4 annet punktum kan skattyter videre kreve at skatt betalt av datterdatterselskapet i samme periode tas i betraktning, forutsatt at datterdatterselskapet har utdelt utbytte til datterselskapet. Skatt som datterdatterselskapet har betalt for det inntektsåret utbytte skriver seg fra, samt skatt i inntektsår forut for dette år inntil det tidligste året som kan tas med for datterselskapet, medregnes. Ved beregning av relevant andel av den skatt som datterdatterselskapet har betalt, må det også her sees hen til hvilken andel utbytte utgjør av samlet overskudd etter skatt i den relevante perioden.

Det gis fradrag i norsk skatt inntil det siste året i perioden som kravet til eierandel er oppfylt, dersom skattyter krever kreditfradrag for flere år. Dette innebærer at kravet til eierandel må være oppfylt kontinuerlig i den perioden det kreves kredit for.

Til nr 5:

Bestemmelsen hjemler inntektsføring av et beløp som svarer til det beløp som det kan gis fradrag for i den norske skatten. Krediterbar skatt som er beregnet etter reglene i nr 2, skal derfor inntektsføres i tillegg til det utbytte som morselskapet mottar fra datterselskapet.

Til nr 6:

Bestemmelsen fastsetter en begrensning i fradragsretten knyttet til utlignet norsk skatt. Samlet fradrag for kildeskatt og for underliggende selskapsskatt er begrenset til størrelsen på den norske skatten som utlignes på det utbytte som skriver seg fra utlandet. Begrensningen til norsk skatt på den utenlandske inntekten innebærer at det ikke gis fradrag i norsk skatt på øvrige inntekter for den skatt som er betalt til fremmed stat.

Til nr 7:

Bestemmelsen fastsetter at skattefradraget reduseres med godtgjørelse.

Til nr 8:

Det presiseres at det ikke vil bli gitt kreditfradrag for skatt som datterselskapet eller datterdatterselskapet betaler til et annet land enn hvor de er hjemmehørende.

Til nr II, ikrafttredelsesbestemmelsen:

Departementet legger opp til at reglene trer i kraft fra og med inntektsåret 1997. Ettersom reglene kun utvider området for skattyters rett til å kreve kredit, antas at det ikke er behov for spesielle overgangsregler.