2 Bakgrunnen for lovforslaget
Den 11. desember 2000 sendte Justisdepartementet på høring et notat med forslag til en rekke endringer i straffeprosessloven og enkelte andre lover (hurtigere straffesaksbehandling, varetekt i isolasjon mv.). De fleste forslagene bygget på forslag som to arbeidsgrupper hadde utredet for departementet i prosjektet hurtigere straffesaksbehandling. Høringsnotatet ble sendt til følgende adressater:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Herreds- og byrettene
Riksadvokaten
Statsadvokatene
Politidistriktene
Kriminalpolitisentralen (Kripos) 1
ØKOKRIM
Politiets overvåkingstjeneste
Utrykningspolitiet
Regjeringsadvokaten
Kriminalomsorgens utdanningssenter
Barneombudet
Datatilsynet
Kredittilsynet
Amnesty International (norsk avdeling)
Banklovkommisjonen
Bergen forsvarerforening
Den Norske Advokatforening
Den norske Bankforeningen
Den norske Dommerforening
Den norske Revisorforening
Den Rettsmedisinske kommisjon
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo
Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø
Finansforbundet
Finansieringsselskapenes forening
Forsikringsfunksjonærenes Landsforbund
Forsvarergruppen av 1977
Handels- og Servicenæringenes Hovedorganisasjon
Institutt for menneskerettigheter
Juridisk rådgivning for kvinner - JURK
Jusshjelpa i Nord-Norge
Jussbuss
Jussformidlingen i Bergen
Lensmannsetatens Landslag
Norges dagligvarehandels Forbund
Norges Fondsmeglerforbund
Norges Forsikringsforbund
Norges Kvinne- og familieforbund
Norges Juristforbund
Norges Lensmannslag
Norges Skatterevisorers Landsforening
Norske Assurandørers Forbund
Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund
Norsk forening for kriminalreform, KROM
Norsk forbund for voldsofre
Norsk Krisesenterforbund
Politiets Fellesforbund
Norske kvinnelige juristers forening
Norske Vaktselskapers Landsforening
Oslo Handelsstands Forening
Politiembetsmennenes Landsforening
Rettspolitisk forening
Sjøassurandørenes Centralforening
Sparebankforeningen i Norge
Straffedes organisasjon i Norge (SON)
Verdipapirsentralen
Høringsfristen var satt til 1. mars 2001. Følgende instanser hadde realitetsmerknader til høringsnotatet:
Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Barne- og familiedepartementet
Finansdepartementet
Sosial- og helsedepartementet
Utenriksdepartementet
Agder lagmannsrett
Borgarting lagmannsrett
Gulating lagmannsrett
Asker og Bærum herredsrett
Bergen byrett
Hadeland og Land sorenskriverembete
Hallingdal sorenskriverembete
Horten sorenskriverembete
Inderøy sorenskriverembete
Nedre Romerike herredsrett
Nord-Troms herredsrett
Oslo byrett
Romsdal sorenskriverembete
Senja sorenskriverembete
Stavanger byrett
Trondheim byrett
Riksadvokaten
Hordaland statsadvokatembeter
Oslo statsadvokatembeter
Trondheim statsadvokatembeter
Arendal politidistrikt
Asker og Bærum politidistrikt
Bergen politidistrikt
Bodø politidistrikt
Drammen politidistrikt
Fjordane politidistrikt
Fredrikstad politidistrikt
Hordaland politidistrikt
Kragerø politidistrikt
Kristiansand politidistrikt
Lofoten og Vesterålen politidistrikt
Nord-Jarlsberg politidistrikt
Nordmøre politidistrikt
Oslo politidistrikt
Ringerike politidistrikt
Romerike politidistrikt
Sarpsborg politidistrikt
Skien politidistrikt
Sunnmøre politidistrikt
Telemark politidistrikt
Troms politidistrikt
Trondheim politidistrikt
Vest-Agder politidistrikt
Vestfinnmark politidistrikt
Kriminalpolitisentralen
ØKOKRIM
Politiets overvåkningstjeneste
Barneombudet
Datatilsynet
Amnesty International (norsk avdeling)
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Forsvarergruppen av 1977
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
Norsk forening for kriminalreform, KROM
Oslo Handelsstands Forening
Politiembetsmennenes Landsforening
Politiets Fellesforbund
Rettspolitisk forening
Sparebankforeningen i Norge
Følgende instanser ga uttrykk for at de ikke hadde noen merknader til høringsnotatet:
Fiskeridepartementet
Forsvarsdepartementet
Kirke- utdannings-, og forskningsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruksdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings- og handelsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Høyesterett
Regjeringsadvokaten
Høringsnotatet inneholdt en rekke forslag til endringer i straffeloven og straffeprosessloven. Forslaget om å overføre kompetanse til å innkalle til soning og behandle søknader om soningsutsettelse, var bare ett av mange forslag med formål å sikre en hurtigere straffesaksbehandling. Ved en feil fikk kriminalomsorgen ikke anledning til å uttale seg om forslaget, bortsett fra Kriminalomsorgens utdanningssenter som ikke hadde kommentarer og Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund som støttet forslaget, men understreket behovet for tilførsel av ressurser. Departementet har derfor i brev 6. juli 2007 sendt høringsnotatet til kriminalomsorgsregionene, Kriminalomsorgens utdanningssenter, Kriminalomsorgens IT-tjeneste, Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund og Kriminalomsorgens Yrkesforbund. Departementet har mottatt uttalelser med kommentarer til departementets høringsforslag fra Kriminalomsorgen region øst, nordøst, sør, sørvest og vest og Kriminalomsorgens yrkesforbund. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund viser i sin høringsuttalelse til sitt tidligere svar hvor forbundet støttet forslaget. Høringsuttalelsene er nærmere omtalt nedenfor under pkt. 3.3.
Etter at det er truffet vedtak om fullbyrding av en straffedom, hører det under politiet å iverksette fullbyrdingen, jf. straffeprosessloven § 455 annet ledd. Likeledes er det politiet som gir domfelte som er på frifot pålegg om å møte frem for å gjennomføre frihetsstraff eller samfunnsstraff, jf. § 461 første ledd. Høringsforslaget går ut på at § 455 annet ledd endres slik at fullbyrdingen av frihetsstraff og samfunnsstraff skal settes i verk av kriminalomsorgen. Videre foreslår departementet i høringsnotatet at § 461 endres slik at kriminalomsorgen skal meddele domfelt som er på frifot, og som skal utholde frihetsstraff eller samfunnsstraff, pålegg om å møte frem til fastsatt tid og sted for fullbyrdingen. I høringsnotatet er det videre uttalt at søknader om soningsutsettelse bør avgjøres av direktøren eller lederen for den anstalt som har innkalt domfelte (med regiondirektøren som klageorgan).
I motsetning til de fleste andre forslagene i høringsnotatet, ble blant annet ikke disse forslagene behandlet i Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) Om lov om endringer i straffeprosessloven mv. (hurtigere straffesaksbehandling, varetektsfengsling i isolasjon mv.). Bakgrunnen for dette var særlig at de økonomiske og administrative konsekvensene ikke var tilstrekkelig utredet.
Den 4. juni 2004 traff Stortinget følgende vedtak, på grunnlag av Innst. S. nr. 218 (2003-2004), jf. Dok. S. nr. 8:63 (2003-2004):
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide en samlet tiltakspakke for å redusere straffesaksbehandlingstiden som blant annet inneholder en gjennomgang av påtalemyndighetens organisering, vurdering av avskjæringsregler for bevisføring og større grad av skriftlighet i domstolene, mulige endringer i prosessreglene, gjennomgang av reglene om advokatsalær og en utredning av tidsfrist for uttak av tiltale og beramming av straffesak.»
I høringsnotat 28.9.2006 sendte departementet på høring en rekke tiltak og mulige lovendringer som kunne bidra til å redusere behandlingstiden for straffesaker, herunder tidligere forslag om å overføre kompetanse til å innkalle til soning og behandle søknader om soningsutsettelse. På side 15 i høringsnotatet uttaler departementet følgende:
«Etter straffeprosessloven § 455 annet ledd er det politiet som setter i verk fullbyrding av straff og andre reaksjoner. Likeledes er det politiet som gir en domfelt som er på frifot, og som skal gjennomføre frihetsstraff eller samfunnsstraff, pålegg om å møte frem for gjennomføringen, jf. § 461 første ledd. Arbeidsgruppen II under 'Prosjekt hurtigere straffesaksbehandling' har foreslått at oppgaven med å sette i verk straffefullbyrdingen og å gi pålegg om fremmøte for fullbyrdelse (herunder å behandle søknader om soningsutsettelse) skal overføres til kriminalomsorgen. Forslaget har vært på høring, og er gjentatt i rapporten DP5-utvalget. Også dette forslaget vil departementet komme tilbake til i proposisjonen om hurtigere straffesaksbehandling.»
Departementet redegjør nærmere for innholdet i høringsuttalelsene nedenfor under pkt. 3.3. Hovedinntrykket er at et klart flertall av høringsinstansene er positive til forslaget om å overføre kompetanse til å innkalle til soning og behandle søknader om soningsutsettelse til kriminalomsorgen. Noen av disse instansene, herunder riksadvokaten, anbefaler at det også bør utredes om ikke politiet og påtalemyndighetens ansvar for gjennomføring av ilagte reaksjoner fullt og helt kan overtas av kriminalomsorgen.
Høringsinstanser som Hordaland statsadvokatembeter, Kristiansand politidistrikt, Nord-Jarlsberg politidistrikt, Trondheim politidistrikt, og Politiets Fellesforbund, er derimot sterkt kritiske til eller avviser forslaget om kompetanseoverføring. Flere av disse instansene tviler på om forslaget om overføring av kompetanse vil få positiv effekt på straffesaksavviklingen eller arbeidet med å hindre tilbakefall til ny kriminalitet. Dessuten fremhever flere instanser at politiet, som ledd i den totale kriminalitetsbekjempelsen, foretar prioriteringer også utover tidspunktet for rettskraftig dom, blant annet med hensyn til rekkefølgen for fullbyrding av straff. Hordaland statsadvokatembeter peker på at politi og påtalemyndighet over lang tid har etablert en praksis for disse oppgavene, og at det er etablert effektive ordninger med hensyn til å prioritere aktive kriminelle for soning. Høringsinstansen mener det er tvilsomt om kriminalomsorgen vil ha nødvendig informasjon og vilje til å gjøre de samme prioriteringene. Oppfølgningen av aktive kriminelle kan således bli dårligere, med økt kriminalitet som konsekvens.
Uavhengig av forslagene om soningsinnkalling og soningsutsettelse foreslår departementet enkelte presiseringer i straffeprosessloven, straffeloven 1902 og straffeloven 2005 som følge av at kriminalomsorgen har fått kompetanse til å begjære rettens avgjørelse etter straffeloven § 54 nr. 1 og 2 ved narkotikaprogram med domstolskontroll og program mot ruspåvirket kjøring. Lovforslaget er tatt med i denne proposisjonen av praktiske årsaker. Lovforslaget har ikke vært sendt på alminnelig høring, da Justisdepartementet mener at slik høring må anses som åpenbart unødvendig.
Fotnoter
I 2005 byttet Kriminalpolitisentralen navn til Den nasjonale enhet for bekjempelse av organisert og annen alvorlig kriminalitet.