2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Behovet for å styrke rettsgrunnlaget
Dagens rettsgrunnlag kan i en gitt situasjon gjøre det vanskelig å benytte HV til suverenitetshevdelse, bistand til ivaretakelse av samfunnssikkerhet, forsterket grensevakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker og mottak av allierte forsterkninger og bistand til objektsikring av kritisk infrastruktur, dersom situasjonen ikke er kommet så langt at man vil anse at «krig truer».
Departementet har riktignok en viss styring i å legge forholdene til rette for bruk av HV til slike skarpe oppdrag i fredstid, gjennom å fremme forslag i de årlige budsjettproposisjoner om maksimal tjenestetid som er så vidt fleksible at eventuell innkalling til skarpe oppdrag ikke går på bekostning av nødvendig tjenestetid for trening og øving. Lengden må imidlertid veies opp mot den totale samfunnsmessige belastning og belastningen for den enkelte og sivile arbeidsgivere ved å tre ut av daglig arbeid. Det vil dessuten være urimelig og vanskelig i praksis at departementet hvert år skal måtte spekulere i muligheten for ekstraordinære omstendigheter som krever HV-innsats ut over det normale. Det vil for slike oppdrag være mer formålstjenlig med en generell lovhjemmel som åpner for innkalling til tjeneste ut over den årlige tjenestetid.
Det er derfor behov for å foreta en forsiktig utvidelse av det saklige virkeområde i heimevernsloven § 13. En kan vanskelig se gode grunner til at HV ikke kan kalles inn til f. eks. vakthold til støtte for politiet i en usikker situasjon for å forebygge menneskeskapte anslag, når HV kan kalles inn for å forebygge eller begrense naturskapte hendelser. Utvidelsen må imidlertid være forsiktig og godt legislativt begrunnet, fordi den må avveies mot det forhold at HVs egenart bygger på at Forsvaret i fredstid «låner» personellet fra det sivile samfunnet for et begrenset tidsrom. Bestemmelsen må derfor utformes slik at man ikke går for langt i å hjemle at Forsvaret kan ta personer ut fra sivilsamfunnet til oppdrag som Forsvaret kan forutse og planlegge for.
Lovforslag må også ta hensyn til at den enkelte HV-soldat har en legitim interesse i å ha forutberegnelighet med hensyn til tjenestens omfang. Samtidig tilsier samfunnsmessige hensyn at et modernisert HV faktisk må kunne benyttes til oppdrag i samsvar med trusselbildet og fastsatt oppgavespekter, og at HV er i stand til å respondere fleksibelt for å trygge befolkningen og samfunnssikkerheten i situasjoner hvor samfunnets samlede maktmidler må tas i bruk. I slike situasjoner må det antas at befolkningen vil ha forståelse for at HV kan innkalles, og at andre hensyn må vike.
2.2 Høringen
Forsvarsdepartementet sendte et notat med forslag til lovendringer på høring den 26. mai 2005 med frist til å gi uttalelse innen 1. september 2005. Høringsnotatet ble sendt til følgende adressater:
Akademikerne
Barneombudet
Befalets Fellesorganisasjon
Den norske Atlanterhavskomité
Departementene
Det Frivillige Skyttervesen
FN-veteranenes landsforbund
Folk og Forsvar
Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets Sivile Tjenestemenns Landsforbund
Forsvarsbygg
Forsvarsstaben
Fylkesmennene
Kommunenes Sentralforbund
Krigsskoleutdannede offiserers landsforening
Kvinners Frivillige Beredskap
Landsorganisasjonen i Norge
Landsrådet for Heimevernet
Landsutvalget for tillitsmenn i Forsvaret
Likestillingsombudet
Nasjonal sikkerhetsmyndighet
Norges Forsvarsforening
Norges Offisersforbund
Norske Reserveoffiserers Forbund
Norsk Tjenestemannslag
Næringslivets hovedorganisasjon
Ombudsmannen for Forsvaret
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Hvem som har avgitt merknader, og høringsinstansenes syn, fremgår av pkt. 3.3 nedenfor.