5 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 13

Bestemmelsen er endret lovteknisk ved at den nå er delt inn i flere ledd. Materielt sett er det kun annet ledd annet og tredje punktum som er nytt. Bakgrunnen for den lovtekniske endringen skyldes at Justisdepartementet i sin høringsuttalelse uttalte at regelens indre sammenheng og alminnelige språklige overveielser tilsier at bestemmelsen bør deles opp i ledd. Videre anbefalte Justisdepartementet at det bør foretas enkelte språklige forenklinger uten at meningsinnholdet endres. Forsvarsdepartementet er enig i Justisdepartementets rettstekniske forbedringsforslag, og har innarbeidet disse.

Bestemmelsen hjemler innkalling av heimevernssoldater, også ut over årlig fastsatt tjenestetid, til tjeneste som tar sikte på å avverge eller begrense anslag av omfatende eller av annen årsak særlig skadevoldende karakter, rettet mot vesentlige samfunnsinteresser. Ordlyden bygger på helt tilsvarende formuleringer i gjeldende instruks om Forsvarets bistand til politiet, som blant annet regulerer håndhevelsesbistand fra forsvaret til politiet for å forebygge eller bekjempe terrorhandlinger.

Det vises til departementets vurderinger i pkt. 3.3 ovenfor som gir føringer for tolkninger av det vurderingstema som ligger til grunn når man vurderer å ta i bruk bestemmelsen, og som dermed også legger terskelen for hva slags tjeneste lovforslaget hjemler innkalling til. Det er kun aktuelt å innkalle personell til tjeneste for å forebygge eller begrense alvorlige anslag (terroranslag, sabotasje og lignende). Dersom det i en situasjon på forhånd er klart at trusselsituasjonen dreier seg om anslag som etter sin karakter verken vil være omfattende eller særlig skadevoldende, vil bestemmelsen ikke kunne benyttes som innkallingsgrunnlag. Det avgjørende vurderingskriterium er relatert til hvorfor det i en gitt situasjon er påkrevd å innkalle HV. Det er ikke avgjørende at en bestemt trussel skal ha materialisert seg på et visst nivå. Man må i stedet se på formålet med innkallingen.

Når innkalling først kan skje etter bestemmelsen, kan heimevernssoldater i prinsippet settes til all slags tjeneste som er relevant for formålet. Vakthold og sikring av objekter og infrastruktur antas å være viktige oppgaver i praksis, og disse funksjoner er derfor nevnt uttrykkelig i lovteksten som eksempler på tjenestefunksjoner, uten at dette anses rettslig nødvendig å gjøre.

Det vises til pkt. 3.3 ovenfor hvor det er begrunnet hvorfor departementet foreslår nedfelt i lovteksten at heimevernssoldater under 18 år ikke kan settes til slik tjeneste som forslaget til § 13 annet ledd omhandler.

Til paragrafens tredje ledd understrekes at forskriftsregulering etter denne bestemmelsen forutsetter at Heimevernets innsats skjer utenom i redningstilfeller og som bistand til annen statsetat, for eksempel til politiet eller fylkesmannen. Den nye hjemmelen vil også dekke situasjoner som gjennomføres som en selvstendig militær operasjon under forsvarsministerens konstitusjonelle ansvar, for eksempel vakthold på militært område med hjemmel i eierrådighet og lov om militær politimyndighet. I disse tilfeller vil det selvsagt ikke være behov for forskriftsregulering av bistandsprosedyrer og utgiftsdekning.

Til § 16

Krigstjeneste og tjeneste pålagt i medhold av gjeldende § 13 i heimevernsloven skal etter loven § 16 fordeles mest mulig jevnt på de heimevernssoldater som står til rådighet for slik tjeneste. Rettferdighets- og likebehandlingsprinsipper tilsier at det samme bør gjelde for innkalling til skarpe operasjoner i fredstid som omfattes av lovforslaget i § 13 annet ledd annet punktum. I en akutt situasjon står man imidlertid fritt til å innkalle de som er mest egnet og tilgjengelige, uavhengig av tidligere innkallinger, jf. også at § 16 under enhver omstendighet bare pålegger myndighetene en plikt til å søke «mest mulig» jevn fordeling.