4 Departementets høringsnotat og høringsinstansenes uttalelser

Det daværende Moderniseringsdepartementet sendte 3. juni 2005 ut et høringsnotat om saken med høringsfrist 31. august 2005. I notatet foreslo departementet å innføre tospråklig (norsk og samisk) navn på Troms fylke. Forslaget innebar en oppfølging av den navnepraksis som er etablert, både ved innføringen av tospråklig fylkesnavn på Finnmark i 2003 og ved tildeling av tospråklige kommunenavn i Finnmark og Troms. Til forskjell fra kommunenavnene ble imidlertid den norske delen av fylkesnavnet foreslått satt først, som foreslått av Troms fylkesting og i samsvar med løsningen for fylkesnavnet på Finnmark.

Høringsnotatet ble forelagt for samtlige kommuner i Troms, Troms fylkeskommune, fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, for Sametinget, Nordisk Samisk Institutt, Norsk språkråd, Statens kartverk, Telenor AS, Posten Norge BA, og for samtlige departementer.

Det foreligger uttalelser fra to av fylkets 25 kommuner. Disse er Balsfjord og Kåfjord. Av disse inngår Kåfjord kommune i forvaltningsområdet for samisk språk, som eneste kommune i Troms fylke. Det foreligger også uttalelser fra Troms fylkeskommune, Fylkesmannen i Troms, Sametinget, Nordisk Samisk Institutt, Statens kartverk, og fra 13 av departementene.

De innkomne høringssvar støtter alle forslaget om tospråklig fylkesnavn for Troms fylke.

I uttalelsen fra Sametingsrådet møte 29.-30. august 2005 heter det:

«Sametinget er meget tilfreds med at departementet ønsker å likestille samisk og norsk språk, blant annet ved å innføre tospråklig navn på Troms fylke. Ved dette viser de vilje til å bevare samisk språk og styrke samisk identitet.

I Norge er det lover som forplikter myndighetene å legge til forholdene til rette for at den samiske befolkningen skal kunne bevare og utvikle sitt språk, sin kultur og samfunnsliv, som det fremgår i Grunnloven og Sameloven. Norge har også ved lov internasjonale forpliktelser til å bevare urfolks språk og sikre urfolks rett til å bruke sitt eget språk. Selv om det i folkeretten ikke er direkte forpliktelser om tospråklige administrative inndelingsnavn slik som fylkesnavn, så bør Norge følge opp sine forpliktelser overfor urfolk, som det fremkommer av FN konvensjonen 1966 art. 27 og ILO konvensjonen 169...

Sametinget mener at det skal vedtas tospråklig navn på Troms fylke, og at dette navn skal være Troms eller Romsa. I offentlig kommunikasjon skal den samiske navneformen tas med der det samiske språk brukes, og den norske navneformen tas med der norsk språk brukes. Sametinget synes det er meget viktig at det i offentlig skilting, logoer og i offentlige organers brevpapir skal begge navneformer benyttes. Sametinget legger vekt på at vedtaket om endring av navn til Troms eller Romsa, ikke gjenspeiler prioritering mellom navneformene. Det samiske og norske navnet skal være likestilte.»

I brev 31. august 2005 uttaler Nordisk Samisk Institutt bl.a. følgende:

«Nordisk Samisk Institutt ser meget positivt på forslaget om å endre det offisielle navnet på Troms fylke til tospråklig norsk og samisk. Det er av stor betydning at tradisjonelle samiske navn blir tatt i offentlig bruk og at de blir synlige for allmennheten.

Det er gledelig av Departementet legger vekt på språkfaglige begrunnelser for at navnene skal være likestilte og at de skal brukes slik det er naturlig i både samisk og norsk språkføring. Vi vil også berømme forslaget om at begge navn skal brukes ved bl.a. offentlig skilting og logoer: dette er viktig for å synliggjøre at fylket har både norsk- og samiskspråklig navn...»

Av uttalelsen fra Troms fylkeskommune 31. august 2005 fremgår det bl.a.:

«Vi ser meget positivt på at departementet foreslår lovendring ad tospråklig fylkesnavn på Troms. Dette vil følge opp fylkestingets ønske om offisielt navn på norsk og samisk på Troms fylkeskommune. Forslaget er i tråd med samfunnsutviklingen i Troms og i andre samiske områder...…

Vi er inneforstått med at fylkesnavn er egennavn og at begreper som fylke, fylkeskommune og lignende ikke inngår i selve navnet. Det er likevel slik at selve kommunebegrepet på nordsamisk har to ulike betegnelser, avhengig av nærmere dialektområde. Vi har ut fra dette valgt å bruke Romssa fylkkasuohkan og ikke Romssa fylkkagielda. Vi vil sette pris på at dette forholdet ble fremhevet i den videre saksgangen...»

Med unntak av Kåfjord kommune går ingen av de instanser som har uttalt seg imot den foreslåtte rekkefølgen mellom språkformene, norsk og samisk. Om dette heter det i uttalelsen fra Kåfjord formannskap i møte 20. juni 2005:

«Kåfjord kommune stiller seg positiv til at Troms får et tospråklig fylkesnavn. Kåfjord følger også departementets vurderinger i at det vil være naturlig at samisk og norsk likestilles i den kommunale, fylkeskommunale og statlige forvaltning. Bruk og synliggjøring av samisk språk i det offentlige rom er viktig når det gjelder bevaring av samisk språk og kultur i vårt område.

Kåfjord kommune er en av, i dag, 6 kommuner som er underlagt samelovens språkregler. Den samisk og norske navneformen på kommunen er likestilt og i hht brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 17.12.2004 skal rekkefølgen på den samiske og den norske skrivemåten følge den ordningen som har vært slik at den samiske navneformen plasseres først. Dette i samsvar med Lov om stadsnavn.

Troms fylkeskommune har lenge brukt norsk og en samisk navneform på sitt fylkeskommunale navn, bl.a. på sine nettsider. Rekkefølgen har vært den norske formen først, så den samiske. Dette oppleves som noe merkelig, all den tid kommunene i forvaltningsområdet skal følge et annet prinsipp. Praktisk sett vil da den eneste kommunen i Troms fylke som er underlagt samelovens språkregler ha den samiske navneformen først, mens i fylkesnavnet og da videre i fylkeskommunale organ vil den norsk navneformen komme først.

I statsråd 4.februar 1994 ble det bestemt at Kåfjord kommune skulle ha et tospråklig kommunenavn; Gáivuotna/Kåfjord. I foredraget som ligger til grunn for resolusjonen, har departementet uttalt, jf. brev av 03.02.1994, bl.a. at det ikke har ligget noen prinsipiell vurdering til grunn for valget av rekkefølge mellom den samiskspråklige og den norskspråkligedelen av kommunenavnet. Rekkefølgen gjenspeiler ingen prioritering mellom de enkelte delene av kommunenavnet. Videre sier Kommunal- og regionaldepartementet følgende:

Departementet ser det som en fordel av skrivemåten er den samme i alle de tospråklige navnene både når det gjelder rekkefølgen og oppstilling for øvrig. Ulik skrivemåte i de ulike kommunene ville gjøre bruken av tospråklige navn mer tungvindt og kunne føre til redusert bruk av det offisielle kommunenavnet.

Samme argumentasjon, mener Kåfjord kommune, burde nå gjelde for innføring av tospråklig fylkesnavn på Troms fylke. Det vurderes som en stor fordel at skrivemåten følger lik praksis, uavhengig om det er innenfor eller utenfor det området som i samelovens § 3 defineres som «forvaltningsområdet for samisk språk». Med andre ord, det vurderes som uheldig at det er ulik praksis for ulike territoriale enheter for offentlig administrasjon.

Et siste moment for en lik praksis med hht rekkefølgen av navneform er at det vil medføre en «drahjelp» i forhold til de miljø som mener at det ikke var nødvendig å skilte på samisk i vår kommune og når det nå engang ble tospråklig skilting - hvorfor kan ikke den norske navneformen komme først når det gjør det på fylkesnivå?

Kåfjord kommune vil på bakgrunn av dette foreslå at departementet følger samme prinsipp med hht rekkefølgen av Troms fylkes tospråklige navn som er nedfelt i forhold til tospråklige kommunenavn. Rekkefølgen blir på bakgrunn av dette at den samiske navneformen kommer først og endringen i Lov om forandring av rikets inddelingsnavn $ 2 nr 2 XVIII blir som følger: Romssa eller Troms...»