5 Departementets vurdering og forslag
Troms fylkesting har med stort flertall gått inn for en endring til tospråklig fylkesnavn (norsk og samisk). Samtlige høringsinstanser som har uttalt seg støtter forslaget. Kåfjord kommune har imidlertid tilrådd at rekkefølgen på navnene byttes om, slik at det samiske navnet står først.
I 2002 gjorde Stortinget vedtak om tospråklig navn på Finnmark fylke (norsk og samisk). Lovvedtaket ble gjort etter anmodning fra Finnmark fylkesting. Endringen trådte i kraft fra 1. januar 2003.
Ved kongelige resolusjoner har Regjeringen med hjemmel i kommuneloven § 3-3 til nå besluttet å gi seks av i alt syv kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk tospråklige kommunenavn (samisk og norsk). En av disse har trespråklig navn (norsk, samisk og kvensk/finsk).
Norges internasjonale forpliktelser, Grunnloven § 110a, Stortingets vedtakelse av sameloven og opprettelse av Sametinget er alle signal om nasjonale myndigheters vilje til likestilling av samisk og norsk språk og bevaring av etnisk identitet. Departementet ser det derfor som naturlig at samisk og norsk språk likestilles i den kommunale, fylkeskommunale og statlige forvaltning. Det kulturvern som ligger i bruk av samiske betegnelser er viktig når det gjelder å hevde samisk språk og bevare etnisk identitet. Tospråklige kommunenavn og fylkesnavn i områder der samisk språk og kultur står sterkt, vil være av betydning i denne sammenheng.
Deler av Troms fylke har et samisk særpreg der samisk språk og kultur er fremtredende. En del av forvaltningsområdet for samisk språk hjemlet i sameloven ligger i Troms fylke.
I forbindelse med den tilsvarende endringen av navnet på Finnmark fylke ble det vurdert om det burde innføres dobbeltspråklig eller tospråklig fylkesnavn. I det endelige forslaget fra Regjeringen og i Stortingets vedtak ble det lagt avgjørende vekt på merknader som kom frem i høringsrunden fra språkfaglig hold om at navnet burde være tospråklig. Det aktuelle lovforslaget viderefører denne linjen ved at det nå fremmes forslag om tospråklig navn også på Troms fylke, Troms eller Romsa.
Departementet er på denne bakgrunn kommet til at også Troms bør gis tospråklig norsk og samisk fylkesnavn.
Navneformene er likestilte. I offisiell skriftlig og muntlig kommunikasjon skal den norske navneformen tas med der norsk språk brukes, mens den samiske navneformen skal tas med der samisk språk brukes. Ved offentlig skilting, i logoer og på offentlige organers brevpapir mv, skal derimot begge navneformer benyttes.
Fylkesnavn er egennavn. Begreper som fylke, fylkeskommune og lignende inngår ikke i selve navnet. Fylkesnavnet fastsettes derfor i kasusformen nominativ.
I beslutningene om to- eller trespråklige kommunenavn er den samiske del av navnet som regel plassert først, uten at den rekkefølge som er benyttet gjenspeiler noen form for prioritering mellom de enkelte delene av kommunenavnet. Hensikten med tospråklige kommunenavn har vært å likestille samisk og norsk i denne sammenheng. Det samme er tilfelle med tospråklige fylkesnavn.
Når det gjelder rekkefølgen på den samiske og norske formen av fylkesnavnet, har fylkestinget gått inn for å plassere den norske formen først. Departementet er enig i at dette bør legges til grunn ved fastsettingen av fylkesnavnet. Forholdet mellom samisk og norsk språk og kultur er ikke så sterkt i favør av det samiske når en ser fylket under ett sammenliknet med situasjonen i den del av fylket som inngår i forvaltningsområdet for samisk språk (Kåfjord kommune). Det fremstår derfor som naturlig å velge en annen løsning ved sammensetning av fylkesnavnet enn den etablerte hovedpraksis for fastsetting av kommunenavn innenfor forvaltningsområdet. Den samme løsning ble dessuten valgt for Finnmark, der samisk språk og kultur har større utbredelse og betydning enn i Troms.
Det bør overlates til Kongen å fastsette tidspunktet for ikrafttredelse av lovendringen.