4 Høringen
4.1 Høringsinstansene
Forslaget til endringer i SIS-loven ble sendt på høring den 1. august 2007. Departementets høringsnotat ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Riksadvokaten
Statsadvokatembetene
Politidirektoratet
Politiets data- og materielltjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste
Politihøgskolen
Kripos
Datatilsynet
Den Norske Advokatforening
Stortingets ombudsmann for forvaltningen
NOAS
Regjeringsadvokaten
Toll- og avgiftsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Vegdirektoratet
Utrykningspolitiet
Barneombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Amnesty International norsk avdeling
Det norske flyktningeråd
Antirasistisk senter
MIRA Ressurssenter
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Den norske Dommerforening
Den Norske Advokatforening
Politiembetsmennenes landsforening
Politiets fellesforbund
Kontoret for fri rettshjelp
Juss-Buss
Rettspolitisk forening
Europabevegelsen
Nei til EU
Norsk forening for kriminalreform (KROM)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Forsvarergruppen av 1977
Følgende høringsinstanser hadde realitetsmerknader:
Fornyings- og administrasjonsdepartementet
Finansdepartementet
Samferdselsdepartementet
Toll- og avgiftsdirektoratet
Statens vegvesen
Datatilsynet
Politidirektoratet
Kripos
Politiets Fellesforbund
Utlendingsdirektoratet
Politiembetsmennenes Landsforening
4.2 Høringsinstansenes synspunkter
Hovedinntrykket er at de høringsinstansene som har uttalt seg stiller seg positive til endringsforslagene. Datatilsynet viser til at de fleste av de foreslåtte endringene er et resultat av de endringer som er vedtatt i EUs Råd og at muligheten til å påvirke regelverket nå derfor ikke er til stede. Datatilsynet viser ellers til den uttalelsen det felles tilsynsorganet for SIS (Supervisory Authority (JSA)) har avgitt i forbindelse med Kommisjonens utkast til rettsaktene, som også representerer Datatilsynets holdning. Høringsuttalelsene for øvrig vil bli kommentert nedenfor i tilknytning til de enkelte punktene i lovforslaget.
Finansdepartementet og Toll- og avgiftsdirektoratet tar i sine høringsuttalelser opp et spørsmål som ikke har vært gjenstand for høring ved at det foreslås at toll- og avgiftsmyndighetene gis direkte tilgang til SIS. Disse høringsinstansene viser til at tollmyndigheter i de fleste av de øvrige Schengen-landene har direkte tilgang til systemet og at tollmyndighetene spiller en viktig rolle i forbindelse med grensekontroll av personer og gjenstander. Utover dette anfører Toll- og avgiftsdirektoratet at tollmyndighetene ønsker å være en sentral aktør for å avdekke innførsel og/eller utførsel av gjenstander som nevnt i SIS-loven § 9. Når det for eksempel gjelder motorkjøretøyer vil tollmyndighetene være i en særlig gunstig posisjon til å fange opp inn- og utførsel av motorkjøretøyer og lignende som er stjålet eller på annen måte forsvunnet. Med en direkte tilgang vil tollmyndighetene i slike tilfeller kunne varsle politiet eller eventuelt stanse objektet for kontroll før kjøretøyet forsvinner ut av eller inn i landet. Direktoratet anfører videre at det internasjonale tollsamarbeidet i stor grad blir formet gjennom organer som for eksempel WCO (World Customs Organization) og at EUs tollunion bygger på arbeidet som gjøres innenfor rammene av WCO. En henvisning til at Schengen-samarbeidet ikke påvirker norsk tollregelverk med hensyn til kontroll ved grensepassering vil ikke nødvendigvis gi en fullgod beskrivelse av de faktiske forhold. Utviklingen av internasjonal handel, herunder krav til økt eksportkontroll, krever styrking av tollmyndighetens tilgang til informasjon om grenseoverskridende trafikk. Direktoratet gir uttrykk for å ha oppfattet det slik at det også er et politisk ønske om at Norge i så stor grad som mulig skal delta i det sikkerhetsregime som EU er i ferd med å etablere for internasjonal vareførsel. Endelig viser Toll- og avgiftsdirektoratet til nylig vedtatte endringer i utlendingsloven, jf Ot.prp.nr. 75 (2006-2007), der det blant annet ble vedtatt at tollmyndighetene gis samme rettigheter og plikter som politiet ved utøvelse av kontroll med utlendigers inn- og utreise. Det anføres at adgang til direkte søk vil være en forutsetning for at tollmyndighetene skal kunne bistå politiet på best mulig måte.
Direktoratet opplyser at tollmyndighetene i dag har utstrakt kontakt med Kripos i forbindelse med oppsjekk av kontrollobjekter. Ved tollmyndighetenes kontrollutvelgelse i grensenære områder vil imidlertid tidsaspektet være kritisk, og dette innebærer at det sjelden vil være tid til å begjære opplysninger utlevert fra Kripos.
Det anføres at ettersom tollmyndighetene allerede kan begjære relevante opplysninger utlevert etter SIS-loven § 13, samt at de i praksis både kontrollerer vareførsel og ber personer legitimere seg, bør de gis tilgang til SIS på lik linje med politiet.
Tolldirektoratet ser for seg at en eventuell direkte tilgang opereres av tollmyndighetenes kommunikasjonssenter, som er lokalisert i direktoratet og som betjenes av kun fem personer.
Finansdepartementet støtter direktoratets uttalelse og understreker viktigheten av at tollmyndightene gis adgang til direkte søk. Det anføres at norske tollmyndigheter bør ha det samme verktøy som andre tollmyndigheter innenfor Schengen-samarbeidet, og at det fremstår som unødvendig tungvint at de skal måtte begjære utlevert de opplysningene som de trenger fra SIS.
Til dette vil departementet bemerke at flere av de anførte grunner er kjent fra tidligere uten at man fant grunn til å etterkomme anmodningen om å gi tollmyndighetene direkte tilgang til SIS. Etter at SIS-loven trådte i kraft i 1999 har det imidlertid skjedd flere endringer som tilsier at spørsmålet om tollmyndighetenes direkte tilgang (online) til SIS bør vurderes på ny, og man legger her særlig vekt på tollmyndighetenes nye rolle i forbindelse med utlendingskontroll. Departementet anser det på den annen side ikke som aktuelt at en slik endring gjennomføres uten at spørsmålet er sendt på høring. En eventuell direkte tilgang for tollmyndighetene utløser også flere andre spørsmål, herunder hvilke kategorier opplysninger tollmyndighetene bør gis direkte tilgang til og hvilke andre endringer i SIS-lovgivningen, herunder særlig i SIS-forskriften, en slik endring vil medføre. Det er videre nødvendig å få en nærmere kartlegging av hvilke opplysninger tollmyndighetene får utlevert i dag og hva som er omfanget av denne informasjonsutvekslingen mellom Kripos og tollmyndighetene. Utover dette er det nødvendig å utrede de administrative og økonomiske konsekvenser av endringsforslaget. Departementet har derfor bedt Toll- og avgiftsdirektoratet om å komme tilbake med en redegjørelse for de spørsmålene som er nevnt ovenfor. Når det har skjedd vil departementet sende forslaget på høring, og deretter ta stilling til om man finner grunn til å foreslå en endring av SIS-loven § 12 om å gi tollmyndighetene direkte tilgang til SIS.