3 Delegasjonsfullmakt på helserefusjonsområdet

3.1 Frikort og egenandelsområdet, jf. folketrygdloven § 5-3

Saksbehandlingsoppgaver knyttet til vedtak og utbetaling av frikort tak 1 og 2 etter folketrygde­loven § 5-3 vil ligge igjen i Arbeids- og velferds­etaten frem til ny automatisk frikortløsning er innført. Det utstedes nærmere 900 000 frikort per år, og det er beregnet at Arbeids- og velferdsetaten bruker 183 årsverk til å utføre saksbehandlingsoppgaver knyttet til frikortordningene. Det er ikke ansett som hensiktsmessig å overføre saksbehandlingsoppgavene til Helsedirektoratet før ny automatisk frikortløsning innføres. Det vil imidlertid bli iverksatt et pilotprosjekt i forbindelse med den nye automatiske frikortløsningen. Vedtak i dette pilotprosjektet vil bli fattet i HELFO, underlagt Helsedirektoratet.

3.2 Behandlingshjelpemidler, jf. folketrygdloven § 5-22

Ordningen med bidrag til spesielle formål, jf. folketrygdloven § 5-22, omfatter i dag enkelte produkter som har preg av å være behandlingshjelpemidler. Bidragsformålene er nærmere omtalt i rundskriv av 1. mai 1997 nr. 43 fra Arbeids- og velferdsetaten. Ansvaret for § 5-22 ble overført til Helsedirektoratet ved lov 19. desember 2008 nr. 109.

Stønad til noen av de behandlingshjelpemidlene som i dag er hjemlet i folketrygdlovens kapittel 5, planlegges overført til samme lovs kapittel 10, som regulerer øvrige hjelpemidler. Samtidig skal ansvaret for andre behandlingshjelpemidler overføres til Helsedirektoratets underliggende organ, HELFO. Inntil en slik ansvarsoverføring er gjennomført, er det av kompetansemessige grunner hensiktsmessig at innvilgelse av støtte til denne typen hjelpemidler fortsatt skjer i Arbeids- og velferdsetaten og at vedtaksmyndigheten derfor tilbakeføres fra Helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

3.3 Delegasjonsfullmakt og klageorgan

Felles for saksområdene frikort og egenandeler og behandlingshjelpemidler hjemlet i folketrygdloven § 5-22, er at det er behov for en midlertidig tilbakeføring av vedtakskompetanse fra Helsedirektoratet til Arbeids- og velferdsdirektoratet. Departementet utelukker ikke at det også på andre områder av helserefusjonsfeltet vil kunne være aktuelt å delegere vedtakskompetanse. Det kan også oppstå behov for at enkelte nye behandlingshjelpemidler må administreres av Arbeids- og velferdsetaten. Hjemmelen bør derfor utformes slik at det vil være anledning til å delegere vedtakskompetanse fra andre deler av helserefusjonsområdet dersom behovet skulle melde seg.

På helserefusjonsområdet omhandlet i folketrygdloven kapittel 5 er det på denne bakgrunn nødvendig at Helsedirektoratet gis fullmakt til å delegere kompetanse til Arbeids- og velferdsdirektoratet. En slik ekstraordinær delegasjon vil skje mellom to likestilte etater og krever derfor uttrykkelig hjemmel i lov. Det foreslås at Helsedirektoratet ikke på eget initiativ skal kunne gjennomføre en overføring av kompetanse ved delegasjon. Det må være enighet mellom de berørte departementene og etatene. Departementet foreslår derfor å endre folketrygdloven § 21-11a andre ledd slik at Helse­direktoratet etter godkjenning fra departementet kan delegere vedtakskompetanse etter folketrygdloven kapittel 5 til Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Fordelen med en slik delegasjonsfullmakt fremfor en permanent overføring av kompetanse tilbake til Arbeids- og velferdsetaten, er at det ikke vil være nødvendig med en ny lovendring når de aktuelle områdene kan overføres endelig til Helsedirektoratet.

Arbeids- og velferdsetaten vil i henhold til folketrygdloven § 21-12 være klageorgan i de sakene som ved delegasjon overføres til Arbeids- og velferdsetaten. Det må imidlertid gjøres unntak for vedtak om frikort fattet i pilotprosjektet for ny automatisk frikortløsning. Vedtaks- og klageorganet vil her være HELFO-hovedkontor, underlagt Helsedirektoratet. Departementet foreslår at det i folketrygdloven § 21-11 a andre ledd inntas en bestemmelse om at Helsedirektoratet i forbindelse med delegasjonen også kan fastsette bestemmelser om klageinstans.