1 Innledning
Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
lov 23. juni 2000 nr. 55 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover
lov 30. juni 2000 nr. 57 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og i enkelte andre lover
lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner
lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner
lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordningen for apoteketaten
lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
Regjeringen har i forbindelse med Langtidsprogrammet 2002-2005 lagt fram en handlingsplan for sosial og økonomisk trygghet med vekt på rettferdig fordeling og utjevning av levekår. Planen har et vidt spekter av tiltak som Regjeringen vil gjennomføre i løpet av langtidsprogramperioden i forbindelse med de årlige statsbudsjettene. Vanskeligstilte barnefamilier er en prioritert gruppe i handlingsplanen. På folketrygdens område foreslås tiltak i budsjettet for 2002 som blant annet kan bedre situasjonen for uførepensjonister med forsørgeransvar for barn og enslige forsørgere med funksjonshemmede barn. Forslagene tilsier lovendringer som legges fram i proposisjonen her sammen med andre endringer på trygderettsområdet.
I Langtidsprogrammet tas det også opp spørsmål om kombinasjon arbeid og trygd. For å motivere til inntektsgivende arbeid reises spørsmål om endringer i avkortingsreglene ved kombinasjon av arbeid og pensjon, som følges opp med lovendringer slik stortingsflertallet har bedt om. For at alderspensjonister mellom 67 og 70 år skal motiveres til å fortsette i arbeid, foreslås det at fribeløpet før pensjonen skal avkortes blir fordoblet. For at etterlattepensjonister som har reelle inntektsmuligheter skal oppmuntres til å utnytte disse, foreslås det å skjerpe kravet til forventet arbeidsinntekt. Eventuelle endringer når det gjelder kombinasjon av arbeidsinntekt og uførepensjonvil bli tatt opp i en egen proposisjon om sykefravær og uførepensjonering senere i høst.
Lovforslagene i Del Ii proposisjonen her, gjelder materielle endringer som hovedsakelig er knyttet til budsjettforslaget for 2002:
Barnetillegget til alders- og uførepensjonister økes fra 30 til 35 prosent av grunnbeløpet. Formålet er å bedre økonomien til pensjonister med lav inntekt og forsørgeransvar (punkt 2).
Pensjonsreglene for psykiatriske langtidspasienter i institusjon blir gunstigere ved at friperioden og minstebeløpet økes. Formålet er å bedre økonomien for denne gruppen (punkt 3).
Ventetiden (egenrisikoperioden) for sykepenger til selvstendig næringsdrivende og frilansere harmoniseres med arbeidsgiverperioden, slik at den utvides fra 14 til 16 dager (punkt 4).
Overtallige/oppsagte uten arbeidsplikt med etterlønn, som blir arbeidsuføre før det foreligger rett til ventelønn eller vartpenger, sikres sykepengerettigheter. Formålet er å sikre økonomisk trygghet til en gruppe som ellers verken får sykepenger eller ventelønn og vartpenger (punkt 5).
Unge studenter som blir alvorlig syke gis rett til rehabiliteringspenger fra et tidligere tidspunkt enn i dag. Formålet er å sikre økonomisk trygghet for unge under utdanning (punkt 6).
Sanksjonsbestemmelsene for enslige forsørgere som er tilmeldt Aetat uten å overholde de forpliktelser tilmeldingen medfører, løsrives fra reglene for dagpenger (punkt 7).
Enslige forsørgere med funksjonshemmede barn gis rett til stønad til barnetilsyn samtidig med at det gis forhøyet hjelpestønad til tilsyn og pleie (punkt 8).
Etterlattepensjon gjøres mer arbeidsrelatert ved at kravene til forventet arbeidsinntekt skjerpes for etterlatte under 55 år. Formålet er å motivere til økt selvforsørging (punkt 9).
Det gjeninnføres adgang til å yte etterlattepensjon til skilte gjenlevende selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen. Formålet er å sikre inntekt for personer som var helt eller delvis forsørget gjennom ektefellebidrag (punkt 10).
Grensen for arbeidsinntekt som alderspensjonister kan ha uten at pensjonen avkortes, økes fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Formålet er å stimulere eldre arbeidstakere til å stå lenger i arbeid (punkt 11).
Det gis hjemmel for å innhente og opprette et register for kontonumre som er registrert i Skattedirektoratet, også kontonumrene for personer som i dag ikke er stønadstakere (punkt 12).
Det innføres en minstegrense for utbetaling av stønader som gis som engangsbeløp (punkt 13).
Trygderettens avgjørelser om saksomkostninger skal kunne bringes separat inn for lagmannsretten. Overprøving av saksomkostningsavgjørelsen kan i dag bare skje ved at hele saken bringes inn for lagmannsretten (punkt 14).
Forslagene i Del IIgjelder klargjøring av praksis og lovtekniske justeringer:
Det foretas en justering av lovteksten i bestemmelsen om fysikalsk behandling (punkt 15).
Folketrygdloven oppdateres slik at det klart fremgår at folketrygden ikke dekker reiseutgifter til luftambulansetransport (punkt 16).
Det presiseres direkte i loven at det under arbeidsløshet ikke foreligger rett til sykepenger i tidsrom hvor det foreligger midlertidig stans i dagpengeutbetalingene (punkt 17).
Trygderettsloven justeres og klargjøres på enkelte punkter (punkt 18).
Folketrygdloven og enkelte andre lover oppdateres og justeres i forbindelse med nye beregningsregler og overgangsregler for attføringspenger og rehabiliteringspenger (punkt 19).