Del 3
Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

20 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

20.1 Endringer i folketrygdloven

Til § 3-25 fjerde ledd første punktum

Bestemmelsen gjelder beregning av barnetillegg. Endringen innebærer at barnetillegget for alders- og uførepensjonister økes fra 30 til 35 prosent av grunnbeløpet. Se punkt 2.

Til § 3-26 femte ledd bokstav b og c

Bestemmelsen gjelder inntektsprøving av forsørgertillegg. Endringen innebærer at fribeløpet øker med fem prosentenheter av folketrygdens grunnbeløp for hvert barn mer enn ett. Se punkt 2.

Til § 3-27 andre ledd

Bestemmelsen, slik den lyder fra 1. januar 2002, gjelder reduksjon av ytelser for psykiatriske pasienter under langtidsopphold i helseinstitusjoner under statlig eller fylkeskommunalt ansvar med rett til fri forpleining, og som samtidig mottar ytelser til livsopphold etter folketrygdloven kapittel 12 (uførepensjon), 16 og 17 (etterlatteytelser) og 19 (alderspensjon). Frem til 1. januar 2002 blir rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10 redusert på samme måte. På grunn av nye beregningsregler fra 2002 vil bestemmelsen ikke lenger være aktuell for slike ytelser.

Ytelser fra folketrygden gis uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden, deretter blir ytelsene omregnet, jf. § 3-28. Nytt er endringen i tredje punktum som innebærer at ytelsen bare skal reduseres dersom oppholdet skal vare mer enn ett år, inkludert hele innleggelsemåneden. Se punkt 3.

Til § 3-28 første ledd

Bestemmelsen regulerer beregning av reduserte ytelser ved opphold i institusjon. Endringen innebærer at ytelser under opphold i institusjon skal utgjøre minst 45 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Konsekvensene av et slikt fast minstebeløp, blir at reglene om en pensjon på 25 prosent av grunnbeløpet og 10 prosent av tilleggspensjonen bare får betydning for pensjoner over et visst nivå. Alle med særtillegg og lavere tilleggspensjoner får fordel av minstebeløpet. Se punkt 3.

Til § 5-8

Bestemmelsen gjelder dekning av utgifter til fysikalsk behandling. Betegnelsen «fysikalsk behandling» erstattes med «fysioterapi». Endringen medfører at det blir sammenheng mellom ordlyden i lovteksten og tilhørende forskrift. Se punkt 15.

Til § 5-16 femte og sjette ledd

Bestemmelsen gjelder reiseutgifter for medlemmet. Endringen innebærer at folketrygden ikke lenger dekker reiseutgifter til lufttambulansetransport. Det presiseres også i lovteksten at folketrygden ikke har ansvaret for å dekke reiseutgifter til ambulansebil og ambulansebåt. Hjemmelen for å regulere stønad til luftambulansetransport når selskapet som flyr transporten ikke har avtale med trygden oppheves. Se punkt 16.

Til § 8-12

Bestemmelsen gjelder antall sykepengedager som dekkes av trygden. Endringen i første ledd innebærer at stønadstiden for selvstendig næringsdrivende og frilansere blir den samme som for arbeidstakere. Andre ledd endres slik at det fremgår at forsikringsperioden er 16 kalenderdager. Se punkt 4.

Til § 8-14 andre ledd

Bestemmelsen gjelder reisetilskott i stedet for sykepenger. Endringen innebærer at dette kan ytes fra 17. dag for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Se punkt 4.

Til § 8-34 andre ledd

Bestemmelsen gjelder sykepengedekning m.m. for selvstendig næringsdrivende. Endringen innebærer at ventetiden for rett til sykepenger utvides fra to uker til 16 kalenderdager. Se punkt 4.

Til § 8-36

Bestemmelsen gjelder forsikringsordningen for selvstendig næringsdrivende. Første ledd omhandler forsikringsalternativene, og endringen i bokstav b er en konsekvens av utvidelsen av ventetiden. Endringen i andre ledd om opptjeningstid innebærer at søknaden om forsikring når vedkommende tidligere har vært sykepengedekket etter andre bestemmelser, må settes fram innen 16 dager for at det ikke skal løpe ny opptjeningstid. Se punkt 4.

Til § 8-38 andre ledd

Bestemmelsen gjelder ventetiden for frilansere før de kan få sykepenger fra trygden. Endringen innebærer en harmonisering med lengden på arbeidsgiverperioden ved at ventetiden utvides til 16 kalenderdager. Se punkt 4.

Til § 8-39

Bestemmelsen gjelder hvilket tidsrom forsikringen dekker sykepenger for. Endringen i første ledd innebærer at forsikringen vil dekke sykepenger for de første 16 kalenderdagene. Endringen i andre ledd innebærer at søknaden om forsikring når vedkommende tidligere har vært sykepengedekket etter andre bestemmelser, må settes fram innen 16 dager for at det ikke skal løpe ny opptjeningstid. Fjerde ledd regulerer tilfeller der vedkommende er kombinert frilanser og arbeidstaker. Endringen innebærer at perioden hvor en frilanser samtidig kan ha rett til sykepenger som arbeidstaker utvides fra to uker til 16 dager. Se punkt 4.

Til § 8-49 første ledd første punktum

Bestemmelsen gjelder sykepengerettigheter til medlemmer med dagpenger under arbeidsløshet eller ventelønn mv. Endringen innebærer en klargjøring av at det med «ventetid» menes ventetid etter § 4-9 og ikke forlenget ventetid etter § 4-10. Se punkt 17.

Til § 8-49 nytt andre ledd

Bestemmelsen gjelder sykepengerettigheter til medlemmer med dagpenger eller ventelønn mv. Nytt andre ledd gjelder tilfeller hvor det er gitt etterlønn fra arbeidsgiver og vedkommende har påfølgende rett til ventelønn eller vartpenger. Dersom arbeidsuførhet inntreffer før ventelønn eller vartpenger kommer til utbetaling, kan det tilstås sykepenger fra det tidspunkt ventelønn eller vartpenger var ment å komme til utbetaling. Endringen innebærer en særregulering for denne gruppen og gjelder uavhengig av hvor lang tid som er gått siden arbeidsforholdet opphørte, slik at § 8-47 ikke skal anvendes i slike tilfeller. Se punkt 5.

Til ny innholdsfortegnelse i kapittel 10

Kapittelet gjelder ytelser under medisinsk rehabilitering. Innholdsfortegnelsen oppdateres i henhold til ny paragrafinndeling som følge av nye beregningsregler. Se punkt 19.2.

Til § 10-8 tredje ledd ny bokstav g

Bestemmelsen gjelder rehabiliteringspenger. Tredje ledd angir situasjoner hvor det kan ytes rehabiliteringspenger. På grunn av at bestemmelsen får en ny bokstav g, foretas noen justeringer i bokstav e og f (punktum blir komma osv).

I ny bokstav g innføres rett til rehabiliteringspenger etter en ventetid på 20 uker til studenter under 26 år med alvorlig sykdom. Med student forstås person som gjennomgår studier som gir rett til støtte fra Statens Lånekasse for utdanning.

Mange studenter har deltidsjobber ved siden av studiene og kan derfor ha sykepengerettigheter. I slike tilfeller vil man kunne motta sykepenger fra første dag, og deretter gå over til rehabiliteringspenger etter 20 uker dersom dette vil være en høyere ytelse enn sykepenger, jf. § 10-14. Se punkt 6.

Til ny innholdsfortegnelse i kapittel 11

Kapittelet gjelder ytelser under yrkesrettet attføring. Innholdsfortegnelsen oppdateres i henhold til ny paragrafinndeling som følge av nye beregningsregler. Se punkt 19.2.

Til § 11-4

Bestemmelsen regulerer hvilken alder medlemmet må ha for å få rett til ytelser. Henvisningene i bestemmelsen oppdateres i henhold til ny paragrafinndeling i kapittel 11, se punkt 19.3.

Til § 15-8

Bestemmelsen gjelder krav til yrkesaktivitet for å få rett til overgangsstønad som enslig mor eller far. Endringen innebærer at de særskilte sanksjonene som tidsbegrenset bortfall og trekk i stønaden for inaktive dager fjernes. I første ledd bokstav c er henvisningen til hele § 4-8 avgrenset til § 4-8 første, andre og tredje ledd. Det innebærer at henvisningen til § 4-8 fjerde ledd, som er en sanksjonsbestemmelse, er tatt ut. Endringen innebærer at dersom stønadsmottaker ikke lenger fyller vilkårene, skal stønaden stanses som for trygdeytelser ellers.

I nytt andre ledd gis trygdekontoret hjemmel for å sette som vilkår for rett til overgangsstønad at den enslige moren eller faren, i tillegg til å være tilmeldt Aetat, deltar på motivasjonskurs, arbeidsmarkedstiltak eller tar imot tilbudt arbeid. Aetat er i dag felles navn for arbeidsmarkedsetat, arbeidsformidling og arbeidskontor. Arbeids- og administrasjonsdepartementet tar sikte på å oppdatere navnet i de enkelte lovene, og ønsker å gjøre dette under ett. Derfor beholdes de gamle betegnelsene i lovforslaget.

Någjeldende andre, tredje, fjerde ledd oppheves. Tidligere femte ledd blir nå tredje ledd. Inytt fjerde ledd inntas det hjemmel for departementet til å gi forskrift. Se punkt 7.

Til § 15-14

Bestemmelsen gjelder stønad til enslig mor eller far og forholdet til andre folketrygdytelser m.m. Andre ledd oppheves. Endringen innebærer at stønad til barnetilsyn gis uavhengig om det samtidig gis forhøyet hjelpestønad for tilsyn og pleie. Se punkt 8.

Til § 17-8

Bestemmelsen inneholder bestemmelser om reduksjon av pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle. Det tas inn et nytt andre ledd som fastslår at det for gjenlevende under 55 år vanligvis ikke kan fastsettes en lavere forventet inntekt enn to ganger grunnbeløpet. Det gjelder imidlertid en overgangsperiode på ett år. Videre gjøres det unntak for etterlatte som fyller vilkårene for rett til overgangsstønad til enslige forsørgere i § 17-6. Nåværende andre, tredje og fjerde ledd blir nyetredje, fjerde og femte ledd. Se punkt 9.

Til § 17-10

Bestemmelsen gjelder ytelser til gjenlevende skilt person. Det tas inn et nytt andre leddsom gir adgang til etterlattepensjon i særlige tilfeller selv om dødsfallet skjer mer enn fem år etter skilsmissen. Se punkt 10.

Til § 19-6

Bestemmelsen gjelder avkorting av alderspensjon mot arbeidsinntekt før fylte 70 år. Endringen i tredje ledd første punktum innebærer en økning av grensen for arbeidsinntekt som alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan ha fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp. Se punkt 11.

Til § 22-10 fjerde ledd bokstav b

Bestemmelsen regulerer utbetalingsterminer. Henvisningen til utbetaling av attføringsstønad oppdateres i henhold til ny paragrafinndeling i kapittel 11, se punkt 19.4.

Til § 22-12 sjette og syvende ledd

Bestemmelsene gjelder utbetaling av overgangsstønad når det skal gjøres fradrag i eller bortfall av overgangsstønad til enslig mor eller far. De særskilte sanksjonsbestemmelsene om fradrag i eller bortfall av overgangsstønad er foreslått opphevet. Som følge av dette oppheves utbetalingsreglene i sjette og syvende ledd. Se punkt 7.

Til § 22-18 første ledd

I § 22-18 første ledd foreslås tilføyd et nytt andre punktum for å gjøre det klart at to eller flere ytelser til samme person ikke kan kreves utbetalt til forskjellige bankkonti. Dette skal gjelde ikke bare for to eller flere ytelser fra folketrygden, men også når ytelsene gis etter andre lover som administreres av trygdens organer eller når trygdens organer foretar utbetalinger på vegne av andre, se § 22-18 tredje ledd, som likestiller de nevnte utbetalingene med utbetalinger etter folketrygdloven.

Nåværende andre punktum blir nytt tredje punktum og presiseres for det første ved at det gjøres klart at trygdens organer kan innhente opplysninger om kontonummer fra andre offentlige organer uten hinder av taushetsplikt. Det tas videre inn en hjemmel for å opprette et eget register over kontonumre.

I § 22-18 første ledd tilføyes videre et nytt fjerde punktum som slår fast at innhentingen av opplysninger om kontonummer og opprettingen av et register kan omfatte også kontonumrene til personer som ikke mottar ytelser som utbetales av trygdens organer. Se pkt. 12.

Til § 22-18 fjerde ledd

Endringen innebærer at det åpnes adgang til å gi forskrift om at registerert kontonummer i Skattedirektoratet kan brukes til trygdeutbetalinger uten at stønadstakeren varsles i forbindelse med den enkelte utbetalingen. Forutsetningen er at tilfredsstillende orientering er gitt i tilknytning til skatteavregningen. Se pkt 12.

Til § 22-19

Paragrafen er ny.

Ifølge bestemmelsens første og andre punktum skal stønader som gis som engangsbeløp ikke utbetales dersom stønadsbeløpet er mindre enn 50 kroner. Bestemmelsen åpner likevel for at flere slike beløp innenfor en periode på 6 måneder slås sammen og utbetales under ett, forutsatt at de til sammen utgjør mer enn 50 kroner. Den enkelte må selv samle opp disse kravene og be om samlet utbetaling.

Ifølge paragrafens tredje punktum skal begrensningene i retten til utbetaling gjelde for stønader som utbetales av trygdens organer, dvs stønader etter folketrygdloven og andre stønadslover som administreres av trygdens organer, så vel som for stønader der trygden utelukkende har en utbetalingsfunksjon. Det vises til pkt. 13.

20.2 Endringer i lov 23. juni 2000 nr. 55 om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

Til §§ 10-14 andre ledd bokstav b og § 11-15 andre ledd bokstav b

Bestemmelsene gjelder forholdet til andre folketrygdytelser som skal sikre inntekt. De vedtatte endringene i disse samordningsbestemmelsene oppheves, og skal i stedet inntas i §§ 10-16 og 11-18 i endringslov 30. juni 2000 nr. 57. Se pkt. 19.7.

Til Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

Endringene i folketrygdloven §§ 10-14, 11-15, 15-9, 15-14, 16-8 og 17-8 skal tre i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. Det er nå bestemt at nye beregningsregler skal tre i kraft 1. januar 2002 og endringene i §§ 15-9, 16-8 og 17-8 skal tre i kraft fra samme tid.

Endringene i §§ 10-14 og 11-15 oppheves, se ovenfor.

På grunn av at de nye beregningsreglene bare skal gjelde fullt ut for nye tilfeller, skal endringene i § 15-14 tre i kraft fra 1. januar 2002 for nye tilfeller. For tilfeller der overgangsstønad til enslig forsørger allerede er samordnet med rehabiliteringspenger eller attføringspenger når de nye beregningsreglene trer i kraft, skal gjeldende samordning opprettholdes (det vil si at mottakeren skal få utbetalt samme netto nivå i samlede ytelser) så lenge rehabiliteringspenger og attføringspenger skal beregnes etter forskrift om overgangsregler gitt i medhold av lov 30. juni 2000 nr. 57. Det samme gjelder der vilkårene for de samordningspliktige ytelsene er oppfylt før 1. januar 2002. Fremgangsmåten for samordning i løpende tilfeller vil bli regulert i overgangsforskriften. Se merknader til endringene i §§ 10-16 og 11-18 i lov 30. juni 2000 nr. 57, og pkt. 19.7.

20.3 Endringer i lov 30. juni 2000 nr. 57 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og i enkelte andre lover

Til §§ 10-16 andre ledd bokstav b og 11-18 andre ledd bokstav b

Bestemmelsene gjelder forholdet mellom henholdsvis rehabiliteringspenger og attføringspenger og ytelser etter kapittel 16, 17 og 18. Innholdsmessig svarer de til gjeldende folketrygdlov §§ 10-14 og 11-15 før de nye beregningsreglene trer i kraft. (Gjeldende §§ 10-14 og 11-15 skal når endringsloven av 30. juni 2000 nr. 57 trer ikraft, bli nye §§ 10-16 og 11-18). Endringene innebærer at rehabiliteringspenger og attføringspenger ikke lenger skal falle bort i den utstrekning medlemmet får ytelser som tidligere familiepleier etter kapittel 16, eller som gjenlevende ektefelle etter kapittel 17. Endringene er tidligere vedtatt i gjeldende folketrygdlov §§ 10-14 og 11-15 ved lov 23. juni 2000 nr. 55, se ovenfor punkt 20.2. På grunn av at disse bestemmelsene skal bli nye §§ 10-16 og 11-18 samtidig som ovennevnte endringer var forutsatt å tre i kraft, og endringene bare skal gjelde for nye tilfeller, se nedenfor, har departementet imidlertid funnet det hensiktsmessig å oppheve disse endringene (i §§ 10-14 og 11-15) og i stedet fremme forslaget på nytt som en endring til folketrygdloven §§ 10-16 og 11-18 i endringsloven.

Rehabiliteringspenger og attføringspenger som løper når de nye beregningsreglene trer i kraft 1. januar 2002 skal etter overgangsregler som fastsettes i forskrift fortsette med samme netto nivå som før, etter en teknisk omregning der det er tatt hensyn til nye skatteregler. Det er forutsatt at overgangsreglene for rehabiliteringspenger skal gjelde til og med 31. desember 2002. Det kan normalt gis rehabiliteringspenger for opptil ett år, og de fleste løpende tilfeller vil dermed være avsluttet iløpet av 2002. I unntakstilfeller kan rehabiliteringspenger tilstås utover ett år, og disse sakene vil bli beregnet full ut etter de nye reglene pr. 1. januar 2003.

Løpende attføringspenger er forutsatt å bli beregnet etter overgangsreglene til saken er avsluttet.

For tilfeller der ytelser etter kapittel 16 og 17 allerede er samordnet med rehabiliteringspenger eller attføringspenger når de nye beregningsreglene trer i kraft, skal gjeldende samordning opprettholdes (det vil si at mottakeren skal få utbetalt samme netto nivå i samlede ytelser) så lenge rehabiliteringspenger og attføringspenger skal beregnes etter forskrift om overgangsregler gitt i medhold av endringsloven. Fremgangsmåten for samordning i løpende tilfeller vil bli regulert i overgangsforskriften. Det samme gjelder der vilkårene for de samordningspliktige ytelsene er oppfylt før 1. januar 2002. Se punkt 19.7.

Til §§ 10-18 andre ledd og 11-20 andre ledd

Etter gjeldende folketrygdlov reguleres yrkesskadetilfeller i §§ 10-16 og 11-17. Når de nye beregningsreglene trer i kraft, vil yrkesskadetilfeller reguleres i nye §§ 10-18 og 11-20. Endringene innebærer en presisering av gjeldende rett, se pkt. 19.6

Til § 11-16

Etter gjeldende folketrygdlov reguleres attføringspenger under opphold i institusjon i § 11-13 jf. § 3-28. Når de nye beregningsreglene trer i kraft, skal slike tilfeller reguleres i ny § 11-16. Endringen innebærer en presisering av at det er den årlige utbetalingen som ikke skal være lavere enn 50 prosent av grunnbeløpet. Beregningsprinsippene samsvarer med det som gjelder for sykepenger. Se pkt. 19.5.

20.4 Endringer i lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering for militærpersoner og lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner

Til militærloven §18 nr. 1 tredje og sjette ledd og sivilloven § 23 nr. 1 tredje og sjette ledd

Bestemmelsene gjelder samordning med ytelser fra folketrygdloven. Endringene gjelder tilpasning til de nye beregningsregelene for rehabiliteringspenger og attføringspenger fra 1. januar 2002. Se punkt 19.8.

20.5 Endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse

Til § 36

Bestemmelsen gjelder inntektsprøving av etterlattepensjon fra Statens Pensjonskasse. Henvisningen til folketrygdloven § 17-8 tredje ledd endres til fjerde ledd som følge av at det tas inn et nytt andre ledd i folketrygdloven § 17-8. Se punkt 9.

20.6 Endringer i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordningen for apoteketaten

Til § 19

Bestemmelsene gjelder inntektsprøving av etterlattepensjon fra pensjonsordningen for apoteketaten. Henvisningen til folketrygdloven § 17-8 tredje ledd endres til fjerde ledd som følge av at det tas inn et nytt andre ledd i folketrygdloven § 17-8. Se punkt 9.

20.7 Endringer i lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd

Til §§ 12 nr. 3 fjerde ledd og 19 nr. 1 tredje ledd

Bestemmelsene gjelder samordning med ytelser for folketrygdloven. Det vises til merknadene under punkt 19.4. Se punkt 19.8.

20.8 Endringer i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

Til § 6 nr. 2

Bestemmelsen gjelder hvem som skal gjøre tjeneste i lederens sted når Trygderettens leder og nestleder har forfall. Endringen innebærer at dersom Trygderetten er inndelt i avdelinger, skal det juridisk kyndige medlemmet som har lengst ansiennitet som avdelingsleder gjøre tjeneste som nevnt. Se punkt 18.1.

Til § 12 nr. 2 første punktum

Endringen innebærer at den tidligere hjemmelen for departementet til å fastsette unntak fra lovens regel om hvilket organ som skal være ankemotpart ved behandlingen av anken saker i Trygderetten, gjeninnføres. Se punkt 18.2.

Til § 14

I andre ledd erstattes ordet «leder» med «administrator». Se punkt 18.3.

Til § 25

Bestemmelsen omhandler saksomkostninger. Første leddforeslås endret slik at det går fram at adgangen til å ilegge saksomkosninger i tråd med praksis skal benyttes når vilkårene for det er tilstede. Det er dessuten foreslått enkelte mindre endringer i ordlyden for å bringe bestemmelsen mer i tråd med de tilsvarende bestemmelser i forvaltningsloven og tvistemålsloven.

Nytt tredje ledd første punktum slår fast at det i samsvar med dagens praksis bare skal tilkjennes saksomkostninger når den ankende part har krevd dette. Dersom det skulle bli aktuelt å ilegge den ankende part saksomkostninger etter trygderettsloven § 25 andre ledd, vil dette forutsette at trygdeetaten har krevd saksomkostningene dekket.

Nytt tredje ledd andre punktumtilsvarer tvistemålsloven § 179 første ledd første punktum og slår fast at retten skal ta avgjørelsen om saksomkostninger i den kjennelse som avslutter saken. Det følger også at avgjørelsen må treffes i kjennelse, ikke ved beslutning.

I nytt fjerde ledd første punktum slås det fast at rettens avgjørelser om saksomkostninger kan påkjæres. Henvisningen til tvistemålsloven § 181 i fjerde ledd andre punktum innebærer blant annet at separat kjæremål over Trygderettens saksomkostningsavgjørelse bare kan erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven.

I fjerde ledd tredje punktum angis at kjæremålsrett er den lagmannsrett som er nevnt i § 23 andre ledd i trygderettsloven, dvs lagmannsretten i det lagdømme hvor den ankende part for Trygderetten har sitt hjemting.

Fjerde ledd fjerde punktum har regler om frister for å få en avgjørelse om saksomkostninger prøvd for lagmannsretten. Fristen er foreslått satt lik fristen for å kreve avgjørelser om fri rettshjelp overprøvd, dvs fire uker fra den dag vedkommende fikk underretning om avgjørelsen. Se punkt 14.