3 Virkninger av konflikten

Konflikten som startet med streik 24. august 2004, førte gjennom flere utvidelser til at 481 av totalt 608 heismontører var i konflikt. Av disse var 119 i streik og 362 omfattet av lockout. Konflikten omfattet heismontører over hele landet og berørte alt arbeid med heiser, rulletrapper og rullebånd i både private og offentlige bygg, så vel i nybygg som i eksisterende heisanlegg.

Konsekvensene av konflikten var lenge ikke så merkbare, både fordi den i starten ikke omfattet så mange arbeidstakere, og fordi problemer i forhold til drift av heisanlegg utvikler seg over tid. Ved utvidelsen 23. november 2004 fikk konflikten imidlertid et betydelig omfang.

Det er ikke mulig å angi hvor mange mennesker som er blitt berørt av heiskonflikten. Det anslås at det finnes mellom 27 000 og 28 000 heiser, og at gjennomsnittlig 2 300 av dem stanser hver måned. I tillegg kommer rulletrapper og rullebånd. Heiser som stanset, ble i et visst omfang satt i gang igjen, særlig ved hjelp av heismontørenes eget firma Heistjenesten AS, men også gjennom noen få uorganiserte heisbedrifter.

Det ble også innvilget en del søknader om dispensasjoner. Arbeidsgiversiden har imidlertid ført en relativt streng praksis, og 65 % av søknadene er avslått. For eksempel mottok Helse- og omsorgsdepartementet 23. desember 2004 en melding fra Statens helsetilsyn om at det ved Sentralsjukehuset i Rogaland ble vurdert å stenge flere heiser ved sykehuset etter at det var nektet dispensasjon for nødvendig tilsyn med heisene. Etter kontakt med partene og Heiskontrollen m.fl. ble det foretatt ettersyn og en sikkerhetsvurdering av heisene, og situasjonen ble her dermed løst. Arbeids- og sosialdepartementet har også mottatt meldinger om dispensasjonssøknader som ble nektet innvilget, bl.a en søknad for en sengeheis i forbindelse med utbygging ved Sykehuset Vestfold, en søknad fra Sophies Mindes avdeling for ortopediske hjelpemidler og en søknad om dispensasjon fra en virksomhet med en arbeidstaker som var avhengig av rullestol.

Flere av heisleverandørene sendte i begynnelsen av desember 2004 ut et brev til sine kunder, der heiseiers ansvar for sikkerheten ble understreket, og hvor man anbefalte å stanse heisanlegg som hadde vært uten tilsyn under arbeidskonflikten.

Statens bygningstekniske etat (BE) er ansvarlig myndighet i forhold til sikkerheten ved heisanlegg. I brev av 22. desember 2004 tok BE utgangspunkt i at arbeidskonflikten medførte at forskriftsmessig ettersyn av heisanlegg stort sett ikke ble utført. Det manglende ettersynet representerte etter Heiskontrollens oppfatning ikke noen akutt personfare, selv om det var vanskelig å generalisere. Sikkerhetssituasjonen vil være avhengig av forhold ved det enkelte heisanlegg som f.eks. allmenn teknisk tilstand, alder mm. BE var kjent med brevet fra heisleverandørene og mente at det var reelt i forhold til å påpeke heiseiers ansvar og faren ved manglende ettersyn og vedlikehold. BE understreket i sitt brev til departementet at de største konsekvensene av manglende ettersyn og vedlikehold vil være på lengre sikt, i form av en forringelse av kvaliteten på heisinstallasjoner.

Oslo heiskontroll rykket 3. januar 2005 inn en kunngjøring i Aftenposten hvor de pekte på de uheldige konsekvensene manglende ettersyn med heisanlegg etter hvert kunne få for sikkerheten og anleggenes fysiske tilstand. De understreket videre faren ved at en heis etter heisstopp settes i drift uten at det samtidig foretas et fullverdig tilsyn. Heiskontrollen viste til at sikkerheten på heisanlegg er eiers ansvar og at Heiskontrollen ikke hadde kapasitet til å utvide sin normale kontrollvirksomhet.

I en rapport av 20. januar 2005 uttaler BE at det ikke er mulig å skaffe en god oversikt over antallet løfteinnretninger som er ute av drift. Etter deres oppfatning er det relativt få, men antallet er sterkt akselererende. BE er heller ikke i tvil om at konflikten fører til ulemper for et stadig større antall personer.

BE har foretatt en vurdering av de ulike sektorene, bl.a. ved hjelp av informasjon fra Arbeidstilsynet og fra funksjonshemmedes organisasjoner. I helsesektoren pekes det f.eks. på at når nødvendige reparasjoner og vedlikehold ikke blir foretatt før heisene stopper, kan det føre til dårligere heiser på lang sikt med fare for heisstopp i akutte situasjoner. Offentlige bygninger har vært den klart mest berørte kategorien og her er arbeidsmiljøet for brukere og tjenestepersonale blitt et reelt problem.

BE er dessuten svært bekymret for den generelle sikkerhetssituasjonen for heisanleggene ved en så langvarig konflikt. De rapporterer om en uavklart og alvorlig sikkerhetssituasjon. Det heter i rapporten:

«Det har ikke vært rapportert om ulykker som følge av streiken, men de mer langsiktige effektene må tillegges vekt. Vi har opparbeidet et høyt sikkerhetsnivå på heiser i Norge. Kanskje er det nettopp på grunn av sikkerhetsrutinene og pålagt tilsyn, ettersyn og sikkerhetskontroll at så mange heiser fremdeles går, og det er av stor samfunnsmessig betydning at dette sikkerhetsnivået ikke reduseres.

Heisleverandørene har sendt ut melding til sine kunder om den sikkerhetsmessige effekten av manglende vedlikehold og service på heiser. Denne effekten vil ha en akselererende virkning desto lenger arbeidskonflikten varer.

Både Oslo heiskontroll og Norsk heiskontroll har utgitt pressemeldinger, som påpeker eier ansvar og begrensninger i heiskontrollens virkeområde. Heiskontrollen oppfatter situasjonen som potensielt alvorlig, spesielt fordi bygningseierne som oftest ikke har heisteknisk kompetanse og eget tilsyn svært ofte er mangelfullt. Heiskontrollen kan ikke utføre oppgaver utover det som er dens normale rutiner.

Det er grunn til å anta at mange bygningseiere vil gå svært langt for å holde sine heiser gående. Det kan virke som om de områder innen næringslivet der konkurransen er stor, er mest utsatt. Det er en sikkerhetsrisiko ved at heisene «skrangler og går» og bygningseiere ikke kan akseptere at heisene stopper av konkurransehensyn. Det er en sikkerhetsrisiko at heiser i den situasjonen vi er oppe i kan settes i gang av ikke fagkyndig personale.

De tjenester som utføres, enten som følge av heisbransjens «dispensasjon» eller av heismontørenes eget selskap, for å sette i gang en heis som har stoppet, vil av kapasitetshensyn hos operatørene være begrenset til det helt nødvendige. Dette kan medføre at heisen ikke får den reparasjonen eller nødvendig ettersyn som er nødvendig på lengre sikt.

Det er også grunn til å påpeke at kapasiteten i heisbransjen er begrenset. Arbeidskonflikten har med den varigheten vi nå har erfart hatt betydning for sikkerhetsnivået for heiser i Norge, og vil forsterkes jo lenger konflikten varer. Selv når konflikten avsluttes vil situasjonen bli ytterligere forverret over en periode inntil etterslepet i vedlikehold, tilsyn og arbeid på nye heiser er dekket. Det vil ta lang tid.»

Det kan i denne sammenhengen vises til et brev fra Reiselivsbedriftenes Landsforening (RBL) av 16. desember 2004. RBL uttaler at selv om den enkelte heiseier løpende må vurdere sikkerhetsrisikoen ved manglende ettersyn av heiser, settes den enkelte virksomhet i en vanskelig situasjon. Manglende drift av heiser vil kunne føre til at f.eks. hoteller vil måtte stenge, noe som av konkurransemessige årsaker vil kunne være relativt dramatisk for den enkelte virksomhet.

Arbeids- og sosialdepartementet har via Helse- og omsorgsdepartementet mottatt rapporter fra Statens helsetilsyn om konsekvenser av heiskonflikten. Helsetilsynet har på sin side fått rapporter fra fylkeslegene og de lokale helsetilsynene. Det ble ikke meldt om situasjoner som har medført fare for liv og helse på grunn av heiser som står, men Helsetilsynet uttalte allerede 1. desember 2004 at de var gjort kjent med at konflikten hadde medført betydelige ulemper for både virksomheter og enkeltpersoner. Det kunne heller ikke utelukkes at den hadde uheldige konsekvenser, særlig for de deler av befolkningen som er forflytningshemmede og derfor avhengige av heis. Helsetilsynet meldte også om at konflikten flere steder i landet har medført at nybygg, herunder sykehjem og tilrettelagte boliger for eldre og funksjonshemmede ikke har blitt ferdigstilt, og derfor ikke tatt i bruk. Dette har hatt økonomiske konsekvenser, samtidig som det har satt de aktuelle beboerne i en svært vanskelig situasjon.

Konflikten har ført til store ulemper og en vanskelig livssituasjon for alle som er avhengige av heis, særlig bevegelseshemmede, eldre og småbarnsfamilier. Gjennom henvendelser til departementet har vi fått kjennskap til at mange er blitt utestengt fra daglige gjøremål. Mange har ikke kommet seg ut, noe som har medført isolasjon og utrygghet. For dem det gjelder er også belastningen blitt større jo lengre tid som er gått.

Konflikten har også ført til store arbeidsmiljøbelastninger for arbeidstakere som er avhengige av heis i arbeidet sitt. Det er meldt om alvorlige helsebelastninger og økt sykefravær.