3 Vurderingar og forslag frå departementet si side

Når det gjeld tidligare Stortingsbehandling knytt til xenotransplantasjon, forslaget i NOU 2001: 18 Xenotransplantasjon, rettstilstanden nasjonalt og internasjonalt, Europarådets retningslinjer for xenotransplantasjon og den faglege utviklinga på feltet, syner Helse- og omsorgsdepartementet som nemnt til den utgreiinga som er gjort i Ot.prp. nr. 49 (2003-2004) Om lov om endring i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. og Innst. O. nr. 85 (2003-2004).

Spørsmålet om lovregulering av xenotransplantasjon har etter dette blitt omtala i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). På proposisjonens side 154-155 er det i den samanheng uttalt:

«Medisinsk virksomhet som innebærer overføring av levende biologisk materiale fra dyr til mennesker, kalles xenotransplantasjon. I transplantasjonsloven § 6a, jf. § 15 annet ledd, er det innført et midlertidig forbud mot slik virksomhet.

I påvente av permanent lovgivning foreslo Helsedepartementet i Ot.prp. nr. 49 (2003–2004) å forlenge forbudet mot xenotransplantasjon fram til 1. januar 2008. Stortinget vedtok imidlertid å be regjeringen «om å utarbeide ny lov om xenotransplantasjon, basert på Europarådets retningslinjer av 19. juni 2003, ut fra målsetningen om at loven skal tre i kraft fra 1. januar 2007”, jf. Innst. O. nr. 85 (2003–2004).

I lys av den faglige utvikling på feltet mener Helse- og omsorgsdepartementets rådgivende interimsorgan for xenotransplantasjon at det ikke vil være nødvendig å ha en permanent lovregulering på plass så tidlig som 1. januar 2007. Det er publisert forskningsresultater som tyder på at risikoen for smitte fra dyr til menneske, er mindre i dag enn hva man antok i 2001. Videre foregår en rekke forskningsprosjekter internasjonalt, blant annet med å utvikle genmodifiserte griser for å redusere problemene med avstøtning, og visse former for xenotransplantasjon er under klinisk utprøving i enkelte land. Datagrunnlaget er imidlertid begrenset, og ytterligere forskning og utprøving vil være nødvendig. Interimsorganet har derfor antatt at xenotransplantasjon ikke vil bli tatt i bruk i stort omfang i nær framtid, verken til klinisk utprøving eller til klinisk bruk. Slik sett antas det å være av mindre betydning om permanent regulering først er på plass fra 1. januar 2008.

En forlengelse av fristen vil også gi tid til ytterligere faglig oppdatering og kvalitetssikring av forslag til lov om xenotransplantasjon, samt også gjøre det mulig å følge utviklingen over noe lengre tid før fastsetting av regelverk. Ved en eventuell forlengelse av det midlertidige forbudet, vil det kunne åpnes for begrensede unntak dersom den faglige utvikling skulle tilsi dette før permanent regulering er på plass.

Regjeringen viser også til at Landbruks- og matdepartementet arbeider med forslag til ny dyrevernlov på bakgrunn av Stortingets behandling av St.meld. nr. 12 (2002–2003) Om dyrehold og dyrevern. Det tas sikte på å sende forslag til lov på høring i løpet av høsten 2005, og Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at dette regelverket i stor grad også vil kunne ivareta behovet for regulering av bruk av dyr i forbindelse med xenotransplantasjon. Ved utarbeiding av forslag til lov om xenotransplantasjon vil det således være formålstjenelig å avvente Landbruks- og matdepartementets proposisjon med forslag til ny dyrevernlov, samt Stortingets behandling av lovforslaget.

Som et tilleggsmoment kan nevnes at forlengelse av det midlertidige forbudet og en utsetting av den permanente reguleringen, vil gjøre det mulig å gjennomføre en normal tremåneders høring på lovforslaget.

Regjeringen foreslår derfor å forlenge forbudet mot xenotransplantasjon fram til 1. januar 2008 og vil fremme en egen odelstingsproposisjon for Stortinget med forslag til nødvendig lovendring i transplantasjonsloven.»

Tilleggsproposisjonen blei vedteke utan endringar når det gjeld spørsmålet om xenotransplantasjon.

I samsvar med ovanfor nemnde forslag foreslår derfor departementet at transplantasjonslova vert endra slik at det mellombels forbodet mot xenotransplantasjon blir forlengd med eit år, fram til 1. januar 2008.

I tråd med utsegna i Ot.prp. nr. 49 (2003-2004) ønskjer departementet å vidareføre ordninga med eit interimsorgan for xenotransplantasjon som skal fungere som eit rådgjevande ekspertorgan for departementet fram til det er utarbeidd ei permanent lovregulering av feltet.

Dersom det før 1. januar 2008 blir sett i gang klinisk utprøving eller utvikla behandlingsformer i utlandet som også norske pasientar ønskjer å ta del i eller dra nytte av, vil departementet vurdere behovet for å gjere særskilde unntak frå det mellombels forbodet.