4 Departementets vurderinger og forslag

Fafos undersøkelse (se punkt 2) indikerer at barn av innsatte er en gruppe barn som ofte har det vanskelig, ikke bare rent menneskelig, men også økonomisk. Departementet foreslår å gjeninnføre rett til utvidet barnetrygd for barn der den ene av foreldrene kommer i fengsel.

Å innføre rett til utvidet barnetrygd for ektefeller og samboere vil bryte med prinsippet om at utvidet barnetrygd gis til enslige forsørgere, da vi her snakker om foreldre som fortsatt er et par. Departementet ser at det kan anføres argumenter for at det også i andre tilfeller der foreldrene må bo langvarig fra hverandre, for eksempel som følge av opphold i helseinstitusjon, arbeid, studier mv., bør gis rett til utvidet barnetrygd. Departementet mener likevel at den gruppen familier/barn forslaget omfatter står i en særstilling både hva gjelder årsaken til at ektefellene/samboerne ikke bor sammen og at den innsatte har liten eller ingen mulighet til forsørgelse av barnet, samt den økonomiske situasjonen mange av disse familiene generelt har.

Hensikten med forslaget er å likestille de som i realiteten er blitt enslige forsørgere fordi ektefellen/samboeren er i fengsel med de som blir enslige forsørgere etter samlivsbrudd. Det betyr at endringen vil omfatte tilfeller der foreldrene er gift, samboere eller partnere og bor sammen før den ene kommer i fengsel. Den forelderen som bor igjen med barnet, kan dermed få utvidet barnetrygd som enslig forsørger.

Ved inngåelse av ekteskap eller ved samboerskap av minst ett års varighet opphører retten til utvidet barnetrygd for eventuelle særkullsbarn (se punkt 2.1). Det forhold at ektefellen eller samboeren kommer i fengsel, vil etter dagens regler ikke medføre at retten til utvidet barnetrygd igjen oppstår så lenge ekteskapet eller samboerskapet består. Departementet legger til grunn at rett til utvidet barnetrygd for disse barna skal gjelde tilsvarende som der det er fellesbarn.

Det er den barnet bor fast hos som har rett til barnetrygd. Hvis barnet bor sammen med begge foreldrene, kan de velge hvem av dem som skal ha barnetrygden utbetalt. I noen tilfeller kan det være stønadsmottaker av barnetrygden som kommer i fengsel. Departementet legger til grunn at dersom forelderen får ubetinget fengselsstraff av en viss varighet, vil vedkommende ikke lenger oppfylle vilkåret om at barnet må bo fast hos den som skal motta barnetrygd. Dermed vil det heller ikke være aktuelt å gi vedkommende utvidet stønad. Den som kan søke om utvidet barnetrygd etter forslaget vil være den ektefelle eller samboer som bor igjen alene med barnet.

4.1 Behovsprøving

Etter det gamle barnetrygdregelverket som gjaldt fram til 2003 var retten til utvidet barnetrygd ved fengselsopphold knyttet til en streng behovsprøving. Dersom forsørgeren hadde inntekt (inkludert pensjon mv.) som minst svarte til folketrygdens fulle grunnpensjon for enslige, inkludert barnetillegg og andre obligatoriske tillegg, ble det ikke gitt utvidet barnetrygd. Blant annet av denne grunn var det svært få som fikk utvidet barnetrygd etter denne bestemmelsen.

For at utvidet barnetrygd for barn av innsatte skal bli en realitet og en hjelp til alle de familiene som rammes av at forsørgeren må i fengsel, foreslår departementet at det ikke skal knyttes noen behovsprøving til retten. Det vil dessuten harmonere med barnetrygdlovens øvrige bestemmelser om at barnetrygd gis uten behovsprøving. Dette vil også være en regel som er enkel å praktisere for Arbeids- og velferdsetaten, da etaten ikke behøver å vurdere inntekter/trygdeytelser eller følge opp disse forhold under stønadsperioden.

4.2 Fengselsoppholdets varighet

I høringsnotatet foreslo departementet at endringen skal gjelde for tilfeller der det er avsagt dom på ubetinget fengselsstraff av minst seks måneders varighet.

Barneombudet og FFP har bemerket at mange pårørende kommer i en akutt vanskelig økonomisk situasjon når partneren fengsles. Dette gjelder uavhengig av dommens lengde. FFP påpeker at behovet for utvidet barnetrygd er der fra dag en. Instansene ser imidlertid at praktiseringen av en regel om rett til utvidet barnetrygd fra første dag vedkommende er fengslet ville vært vanskelig og foreslår at endringen gjøres gjeldende for tilfeller der det er avsagt dom på ubetinget fengselsstraff av minst tre måneders varighet.

Etter bestemmelsen som gjaldt fram til 2003 var det satt som vilkår at den ene ektefelle i minst ett år var innsatt i fengsel. Departementet mener at det også ved gjeninnføring av en slik regel bør være krav om at straffen er av en viss varighet. Men for bedre å avhjelpe den økonomiske situasjonen for denne gruppen, bør kravet til dommens varighet lempes. Blant annet sett hen til at varighetskravet for rett til utvidet barnetrygd ved faktisk separasjon og forsvunnet ektefelle er seks måneder, foreslår departementet at endringen skal gjelde for de som har fått dom hvorav den ubetingede delen av straffen er på minst seks måneder. Dersom den innsatte innvilges prøveløslatelse etter for eksempel fem måneder, opphører retten til utvidet barnetrygd når vedkommende kommer ut fra fengselet.

Ved faktisk separasjon og der ektefellen har forsvunnet er det vilkår at denne situasjonen må ha vedvart i minst seks måneder. Utvidet barnetrygd tilstås tidligst fra syvende måned etter bruddet eller forsvinningen, da barnetrygd gis fra og med måneden etter at retten inntrer, jf. lovens § 11 første ledd. Departementet foreslår imidlertid at rett til utvidet barnetrygd for barn av innsatte skal inntre fra det tidspunktet soningen starter. Utvidet stønad gis dermed fra og med måneden etter dette tidspunktet. Dette er i samsvar med bestemmelsen slik den var etter tidligere barnetrygdlov.

Barne- og likestillingsdepartementet har vurdert situasjonene der vedkommende sitter i varetekt og kommet til at det bør gis utvidet barnetrygd ved lengre varetektsfengslinger. De samme hensyn til familien gjør seg gjeldende i slike tilfeller som ved soning av fengselsstraff. For å unngå korte varetekter, legges det til grunn at varetektsfengslingen må ha vart i minst seks måneder før utvidet barnetrygd kan tilstås. Utvidet barnetrygd vil da kunne gis fra og med syvende måned etter at varetektsfengslingen startet.

4.3 Forvaring og strafferettslige ­særreaksjoner

Sikringsordningen ble i 2002 erstattet av innføringen av straffen forvaring og særreaksjonene overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. I høringsnotatet ba departementet om synspunkter på om samme rett til utvidet barnetrygd bør gis ved forvaring og særreaksjoner som ved soning av fengselsstraff. Departementet la til grunn at de samme hensyn i forhold til eventuelle barn vedkommende har, gjør seg gjeldende også i disse tilfellene. Barneombudet og FFP har uttalt seg til dette punktet og ønsker en likestilling av fengselsstraff og andre reaksjoner. De presiserer at den økonomiske situasjonen for den som blir igjen alene, er den samme om det gjelder ordinær fengselsstraff eller en forvaringsstraff/særreaksjon.

Departementet foreslår at dersom vedkommende blir idømt forvaring, overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg og av den grunn ikke kan bo sammen med ektefelle/samboer, vil ektefellen/samboeren ha rett til utvidet barnetrygd. Utvidet barnetrygd vil da kunne gis fra måneden etter at forvaring/overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg tar til.

4.4 Departementets forslag

Departementet foreslår på denne bakgrunn at barnetrygdloven § 9 andre ledd tilføyes en ny bokstav d om rett til utvidet barnetrygd der ektefellen, samboeren eller partneren er innsatt i fengsel med dom på minst seks måneders ubetinget fengsel. Det foreslås i samme bestemmelse å gi rett til utvidet barnetrygd ved idømt forvaring og ved idømt overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg forutsatt at vedkommende av denne grunn ikke kan bo sammen med ektefellen. Videre foreslås det å gi rett til utvidet barnetrygd der vedkommende har utholdt varetekt i minst seks måneder.