4 Rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd og forholdet til bosattvilkåret i barnetrygdloven

4.1 Forholdet til EØS-avtalens regler

Som EFTA land har Norge tiltrådt EØS-avtalen og er derfor bl.a forpliktet til å følge reglene i Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 om anvendelse av trygdeordninger på arbeidstakere, selvstendig næringsdrivende og deres familiemedlemmer som flytter innenfor Fellesskapet. Forordningen innebærer blant annet at rett til barnetrygd kan opparbeides på grunnlag av forsørgerens arbeid i et annet EØS-land enn det landet barnet er bosatt i. En arbeidstaker fra et annet EØS-land som arbeider i Norge vil dermed ha rett til norsk barnetrygd selv om barnet ikke bor i Norge. Tilsvarende vil en nordmann som arbeider i et annet EØS-land kunne ha krav på barnetrygd derfra. Totalt sett er en arbeidstaker som er forsørger, sikret den høyeste barnetrygdytelse. Primærlandet (det landet forsørgeren arbeider i) utbetaler først barnetrygd etter sine regler. Er barnetrygdytelsen høyere i det landet der barnet er bosatt, utbetales differansen derfra.

Etter forordningens regler vil det kunne være personer som er folkeregistrert i Norge, men som ikke har rett til norsk barnetrygd, eller som bare skal ha et mindre beløp fra Norge i tillegg til barnetrygd fra et annet land (Norge er differanseland). Videre vil det være en del personer som har krav på norsk barnetrygd, men som ikke er registrert i folkeregisteret, for eksempel fordi de er bosatte i utlandet. I disse tilfellene kan det oppstå spørsmål om den foreslåtte ordningen kan føre til unødvendige merutgifter og administrativt merarbeid.

EØS-tilknyttede saker skal ikke omfattes av rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd. Hvis retten til barnetrygd foreligger på bakgrunn av reglene i forordning 1408/71 må krav fremsettes på eget skjema.

Der det foreligger rett til barnetrygd fra Norge i medhold av EØS-avtalens regler, vil det ikke være nødvendig med noen vurdering av hvorvidt personen er å regne som bosatt i Norge eller ikke. Rett til barnetrygd fra Norge vil da foreligge på grunnlag av at forsørgeren er å regne som arbeidstaker i Norge. Dette følger av artikkel 73 nr. 1 i forordning 1408/71.

EØS- tilknyttede saker vil således ikke kunne sies å medføre problemer i forhold til rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd for nyfødte.

4.2 Forholdet til bosattreglene i barnetrygdloven

Spørsmålet om hvorvidt de nasjonale bosattreglene i barnetrygdloven § 1 er oppfylte eller ikke reiser generelle problemstillinger som gjør seg gjeldende også med dagens regelverk. Hvis en person har tatt opphold i riket og ikke bare planlegger å bli her midlertidig, dvs. under 6 måneder, vil personen kunne regnes som bosatt i Norge etter lov om folkeregistrering. Bosattbegrepet i lov om folkeregistrering bygger på reglene i skatteloven § 17 andre ledd. Hvis et barn blir født i Norge av en mor som regnes som bosatt i riket etter lov om folkeregistrering, vil saken i utgangspunktet fanges opp av rutinen om automatisk tilståelse. Barnetrygdloven operer med et strengere kriterium for at en person skal kunne regnes som bosatt i Norge. Hvis forsørgeren planlegger å flytte ut av Norge igjen før 12 måneder er gått er ikke vilkårene for rett til barnetrygd oppfylte. Ved innføring av automatisk tilståelse vil det legges opp til at de stønadsmottakere som fanges opp av ordningen skal gi tilbakemelding til trygdekontoret hvis han/hun skal oppholde seg i Norge i kortere tid enn 12 måneder, og dermed ikke fyller vilkårene for rett til barnetrygd. Stønadsmottakeren har også ifølge barnetrygdloven § 13 en helt klar meldeplikt i så henseende. Hvis stønadsmottaker til tross for sin meldeplikt ikke melder fra, og samtidig har planer om, og faktisk flytter fra Norge før det er gått 12 måneder, vil han/hun kunne få feilutbetalt barnetrygd i noen måneder frem til utflyttingsmelding er mottatt.

Ovennevnte problemstilling har ikke vært tatt opp som noe problem av forsøkskontorene, og det antas å dreie seg om en marginal gruppe, som hvis de bryter meldeplikten kan tilegne seg urettmessig barnetrygd. Det skal bemerkes at det samme problemet eksisterer også med dagens lovgivning. Dette i og med at det ved vurderingen av om bosattvilkåret i barnetrygdloven er oppfylt, foretas en konkret vurdering av om den som setter frem krav vil bli værende i Norge i over 12 måneder. Trygdekontoret må også etter dagens regler basere seg på de opplysningene stønadsmottakeren gir om sine fremtidsplaner.

Vi anser etter dette at kontrollhensynet er tilfredsstillende ivaretatt også ved innføringen av en rutine med automatisk tilståelse av barnetrygd. Hvis det allikevel skulle vise seg at feilutbetalinger på grunnlag av brudd på meldeplikten blir et større problem enn forutsatt, vil departementet foreslå en mer målrettet kontrollordning.