6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 3 andre ledd:

Bestemmelsen gir regler om etterbetaling av barnetrygd. Som følge av at hovedregelen nå blir automatisk tilståelse, er det bare i de tilfellene der krav skal fremsettes etter den nye § 6 andre ledd at etterbetaling er aktuelt.

Til § 3 fjerde ledd:

Bestemmelsen sier at barnetrygd ikke utbetales for barn som dør innen 30 dager etter fødselen. De hensyn som lå bak innføringen av denne regelen gjør seg ikke lenger gjeldende. Bestemmelsen foreslås derfor opphevet. Som følge av at § 3 fjerde ledd oppheves vil hovedregelen i § 3 første ledd om at barnetrygd skal ytes fra og med måneden etter at retten til barnetrygd foreligger, slå igjennom også i de tilfellene der barnet dør før 30 dager etter fødselen, men lever over et månedsskifte. Barnetrygd vil i disse tilfellene ytes fra og med måneden etter at barnet blir født.

Til § 6:

Vi anser det hensiktsmessig at § 6 og § 8 (med nødvendige endringer) bytter plass, slik at bestemmelsene om når krav skal settes fram (någjeldende § 8) kommer først i kapittel 3, og blir ny § 6.

Første ledd i bestemmelsen er nytt og stadfester en hovedregel om at barnetrygd for barn som fødes i Norge ytes automatisk uten at krav må fremsettes.

Andre ledd er nytt og angir i hvilke tilfeller krav på barnetrygd allikevel, det vil si når barnet fødes i Norge, må fremsettes manuelt på eget skjema. I alle tilfeller der rett til barnetrygd inntrer før seks måneder etter fødsel, og barnet ikke er født i Norge, skal krav fremsettes.

-Bokstav a):

Omfatter alle tilfeller der barnemoren ikke regnes som bosatt i Norge i henhold til folkeregisterloven. Bosattbegrepet i folkeregisterloven bygger på regelen i skatteloven § 17 andre ledd om at en person regnes som bosatt når han har tatt opphold i Norge, og har til hensikt å bli her ikke bare midlertidig. Ved opphold av minst 6 måneders varighet regnes personen som bosatt fra det tidspunkt vedkommende tok opphold innen riket, selv om oppholdet er midlertidig. Selv om rutinen for automatisk tilståelse av barnetrygd opererer med et bosattbegrep som er knyttet opp mot folkeregisterloven og skattelovens regler når det gjelder fremsettelse av krav, er det et annet bosattbegrep som gjelder med hensyn til om det foreligger rett til barnetrygd. For at rett til barnetrygd skal foreligge må barnetrygdlovens bosattvilkår, som følger av barnetrygdloven § 1 med tilhørende forskrifter, være oppfylt. Ytes barnetrygd på bakgrunn av EØS-avtalens regler stilles det ikke noe vilkår om at barnetrygdlovens bosattvilkår skal være oppfylt, men krav på barnetrygd må i disse tilfellene alltid fremsettes på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket. Dette følger av regelen i bokstav d).

-Bokstav b):

Omfatter for det første alle barn som er 6 måneder eller eldre når de første gang registreres av folkeregisteret. Også de tilfellene der barn er født i Norge og tidligere har vært berettiget til barnetrygd, men i en periode ikke har fylt vilkårene for rett til barnetrygd, omfattes. Når vilkårene for rett til barnetrygd i disse tilfellene påny er oppfylte må krav fremsettes på kravskjema. I alle tilfeller som involverer spørsmål om rett til barnetrygd for barn som er eldre enn seks måneder, må altså krav fremsettes.

-Bokstav c):

Omfatter alle tilfeller der det er snakk om rett til barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall etter barnetrygdloven § 2 andre og tredje ledd.

-Bokstav d):

Omfatter alle tilfeller der rett til barnetrygd for barn som ikke er bosatt i Norge foreligger på grunnlag av forsørgerens arbeid i Norge. Reglene om rett til barnetrygd i disse tilfellene reguleres i dag av Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 gitt i medhold av EØS-avtalen regler. Det kan også forekomme at personer som skal være folkeregistrert som bosatt i Norge ikke har rett til barnetrygd eller andre trygdeytelser overhode fordi de skal være underlagt utenlandsk trygdelovgivning i henhold til avtale. Dette gjelder ikke bare EØS-avtalen, men også bilaterale avtaler.

Tredje ledd er identisk med det som i dag er § 8 andre ledd.

Til § 7:

Denne bestemmelsen sier noe om når krav på barnetrygd tidligst kan settes frem, og er en direkte følge av regelen i § 3 fjerde ledd. Ved en opphevelse av § 3 fjerde ledd vil § 7 være uten mening. Bestemmelsen foreslås derfor opphevet.

Til § 8:

Någjeldende § 6 med tilpasninger blir ny § 8.

Ny § 8 er tilpasset den nye hovedregelen i § 6 om at barnetrygd for nyfødte skal tilstås automatisk. Det er i de tilfellene hovedregelen i § 6 første ledd ikke kommer til anvendelse, og der krav fremsettes etter den nye § 6 andre ledd at reglene i § 8 kommer til anvendelse.

Første ledd første punktum er nytt, og sier noe om hvem som skal sette frem krav om barnetrygd i de tilfellene den ikke kan tilstås automatisk. Innholdsmessig bygger regelen på den någjeldende § 6 første ledd, men den er tilpasset den nye hovedregelen om automatisk tilståelse.

Første ledd andre og tredje punktum er identiske med det som i dag er § 6 første ledd andre og tredje punktum.

Bestemmelsens andre ledd er identisk med någjeldende § 6 andre ledd.