2 Bakgrunnen for lovforslaget

Taubanedirektivet ble ved EØS-komiteens beslutning nr. 115/2001 av 28. september 2001 inntatt i EØS-avtalens vedlegg II om tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering. Stortinget har samtykket til godkjenning av EØS-komiteens beslutning, jf. St.prp. nr. 11/Innst.S. nr. 51 (2001-2002) om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 115/2001 av 28. september 2001 om endring av vedlegg II i EØS-avtalen (direktiv om taubaneanlegg til persontransport). Direktivet er forutsatt implementert i norsk rett innen 3. mai 2002.

Direktivet retter seg mot taubaner, herunder kabelbaner, til persontransport og skal sikre at deres infrastruktur, delsystemer og sikkerhetskomponenter oppfyller visse grunnleggende sikkerhetsmessige krav. Dersom disse grunnleggende kravene ikke er oppfylt, skal medlemsstatene treffe alle nødvendige tiltak for å hindre at produktene bringes i omsetning. Videre kan en sikkerhetskomponent bare bringes i omsetning dersom den er påført såkalt CE-samsvarsmerking som angir at komponenten oppfyller de grunnleggende kravene som følger av direktivet med vedlegg.

I Norge finnes det 727 taubaner og 4 kabelbaner for offentlig persontransport med driftstillatelse per 01.01.2002. Delsystemer og sikkerhetskomponenter til taubaneanlegg produseres i liten utstrekning i Norge og importeres hovedsakelig fra Mellom-Europa. To, tre mindre produsenter og norske leverandører av utenlandske komponenter, utgjør aktørene på markedet i denne sammenheng.

Det foreslås en ny § 1 b i taubaneloven for å bringe norsk lovgivning i samsvar med direktivets krav. Samtidig foreslås mindre tilpasninger i § 14 og lovens tittel som følge av innføringen av § 1 b.

Jernbaneloven § 12 ble tilføyd ved lov 15. juni 2001 nr. 84 som følge av reglene i rådsdirektiv 96/48/EF av 23. juli 1996 om samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem for høyhastighetstog. Direktivet regulerer omsetningen av delsystemer og samtrafikkomponenter for europeiske høyhastighetstog. Jernbaneloven § 12 nevner likevel bare omsetning av samtrafikkomponenter, da de aktuelle delsystemer nødvendigvis vil inneholde samtrafikkomponenter og på dette grunnlag kan bli utsatt for de pålegg som følger av bestemmelsen. For å oppklare eventuelle uklarheter og bringe lovtekstens ordlyd helt i samsvar med direktivets ordlyd, foreslås ordet «delsystemer» innarbeidet i jernbaneloven § 12.