4 Høringen

4.1 Høringsnotatets forslag

Departementet sendte notat med forslag til endringer i taubaneloven og jernbaneloven på høring 31. oktober 2001. Høringsfristen ble satt til 31. desember 2001.

Det sies i høringsnotatet: «Taubaneloven § 1 A første ledd hjemler delegasjon av oppgaver vedrørende driftstillatelse, godkjenning av planer og tilsyn med taubaneanlegg. Myndigheten er ved forskrift 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner lagt til Det norske Veritas ved Taubanetilsynet etter avtale med Samferdselsdepartementet. Denne delegasjonshjemmelsen i § 1 A relaterer seg først og fremst til oppgaver i forbindelse med driftenav anleggene. Tilsyn med omsetningen av delsystemer og sikkerhetskomponenter som inngår i et taubaneanlegg, er av en annen karakter enn de oppgavene som er nevnt i § 1 A.»

Det foreslås derfor inntatt en ny § 1 b i taubaneloven som regulerer slikt tilsyn, samt fastsettelse av grunnleggende krav til delsystemer og sikkerhetskomponenter.

I utkast til ny § 1 b første ledd foreslås innført hjemmel for å føre tilsyn med at delsystemer og sikkerhetskomponenter til taubaneanlegg oppfyller de grunnleggende kravene, samt at sikkerhetskomponentene har nødvendig merking. De grunnleggende kravene følger av taubanedirektivet med vedlegg. «Nødvendig merking» er på det nåværende tidspunkt CE-samsvarsmerking, men ordlyden foreslås gjort generell med tanke på at det senere kan komme krav om andre typer merking.

Dersom det foreligger risiko for at et delsystem eller en sikkerhetskomponent ikke oppfyller de grunnleggende kravene, er det nødvendig med tiltak for å hindre at slike produkter tas i bruk i taubaneanleggene. Det samme gjelder dersom en sikkerhetskomponent mangler CE-samsvarsmerking. Det foreslås derfor at § 1 b annet ledd angir at tilsynsmyndigheten i slike tilfeller skal kunne begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle sikkerhetskomponenten fra markedet. Videre gis det uttrykk for at berørte parter har plikt til å samarbeide med tilsynsmyndigheten.

§ 1 b tredje ledd inneholder hjemmel for delegasjon av myndigheten som er lagt til departementet etter første og annet ledd.

Taubanetilsynets virksomhet finansieres av eierne av taubaneanleggene gjennom gebyrer med hjemmel i taubaneloven § 1A. Også Taubanetilsynets nye oppgaver med hensyn til omsetningskontroll av delsystemer og sikkerhetskomponenter, forutsettes finansiert av bransjen selv. Bransjen er i denne sammenheng de som kontrollen retter seg mot og som kan få pålegg etter forslagets § 1 b annet ledd, nemlig produsenter og omsettere av delsystemer og sikkerhetskomponenter til taubaneanlegg. Dette kommer til uttrykk i forslaget til § 1 b fjerde ledd. Kostnadene foreslås dekket etter regning for faktiske utgifter som tilsynet har i denne forbindelse og ikke gjennom standardiserte gebyrer.

I § 1 b femte ledd foreslås en hjemmel for å gi nærmere forskrifter på visse nærmere angitte områder.

Som nevnt anses kabelbaner normalt å falle inn under reglene i jernbaneloven og utenfor taubanelovens virkeområde. Taubanedirektivet skiller imidlertid ikke mellom taubaner og kabelbaner. I stedet for å innarbeide en egen hjemmel for tilsyn med omsetningen av delsystemer og sikkerhetskomponenter til kabelbaner i jernbaneloven, foreslår departementet derfor å la bestemmelsen i taubaneloven gjelde tilsvarende for kabelbaner, jf. forlagets § 1 b sjette ledd. En slik fremgangsmåte tar også hensyn til at taubaner og kabelbaner er regulert i samme forskrift, nemlig forskrift 30. januar 1987 nr. 66 om bygging og drift av taubaner og kabelbaner. Reglene for taubaner og kabelbaner vil senere bli vurdert tatt inn i samme lov.

I taubanelovens tittel foreslås forkortelsen «m.v.» tilføyd for å understreke at loven nå ikke bare regulerer anlegg som tradisjonelt defineres som taubaner, men på ett punkt også retter seg mot kabelbaner.

I tillegg blir begrepet «delsystemer» foreslått innarbeidet i jernbaneloven§ 12 med de tilpasninger denne endringen i ordlyden fører med seg.

4.2 Høringsinstansene

Følgende instanser ble bedt om å komme med eventuelle merknader:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finansdepartementet

• Justis- og politidepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Alle fylkesmennene

• Det norske Veritas v/ Taubanetilsynet

• Statens jernbanetilsyn

• Det norske Veritas AS

• SINTEF

• Norske Skiheisers Forening

• Krossobanen

• Aktieselskapet Tyssefaldene

• Fløibanen

• Ulriksbanen

• Voss Fjellheiser

• Statskraft SF, Region Vest-Norge

• Statskraft SF, Stasjonsgruppe Høyanger

• Statskraft SF, Glomfjord

• Skips A/S Nordfisk

• Hordaland Mekaniske Verkstad AS

• Taubane Service AS

• Doppelmayr AS

• Antra AS

• Uglum Maskin Elektro

• Erling Gjengård

• LO

• NHO

4.3 Høringsinstansenes syn

Følgende instanser har besvart henvendelsen og ikke hatt merknader til forslaget:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Fylkesmannen i Buskerud, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Fylkesmannen i Vestfold, Fylkesmannen i Østfold, Det norske Veritas v/Taubanetilsynet, Statens jernbanetilsyn og LO.

Justisdepartementet og Norske Skiheisers Forening har kommet med synspunkter.

Justisdepartementet har foreslått visse lovtekniske forbedringer m.v.

Norske Skiheisers Forening stiller spørsmål til høringsnotatets forslag til hjemmel til taubaneloven § 1 b til å kreve kostnadene ved tilsynet dekket av den som kunne fått pålegg etter annet ledd, jf. fjerde ledd. Det anføres at «(i) Jernbaneloven § 12 fremkommer intet krav om at virksomhet som er underlagt denne bestemmelsen skal dekke inn ovennevnte type kostnader.»

4.4 Departementets vurderinger

Samferdselsdepartementet har tatt hensyn til Justisdepartementets forslag til forbedringer, og disse er omtalt under merknader til de enkelte paragrafer.

Departementet anser merknaden fra Norske Skiheisers Forening for ikke direkte å berøre lovforslaget, men vil likevel bemerke at jernbaneloven § 14 gir hjemmel for å kreve kostnadene ved tilsyn etter jernbaneloven dekket gjennom gebyrer. Når det gjelder finansiering av Taubanetilsynets oppgaver, er det for øvrig fra Stortingets side forutsatt at tilsynet skal være selvfinansierende, jf. Ot.prp. nr. 41/Innst. O. nr. 43 (1976-77) om lov om endring i jernbaneloven av 7. september 1854 og taubaneloven av 14. juni 1912 nr. 1.