2 Bakgrunn for forslaget
Forslaget retter seg mot situasjoner der et barn trenger nye omsorgspersoner fordi den ene eller begge foreldrene som har bodd sammen med barnet, dør og slektninger eller andre tilkjennes foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 36 og 37. Etter gjeldende rett har de som overtar omsorgen for barnet i slike situasjoner verken rett til permisjon etter arbeidsmiljøloven eller stønad etter folketrygdloven kapittel 14 del II. Dette kan skape store problemer fordi situasjonen gjerne krever at en av de nye omsorgspersonene er hjemme en periode for å ta seg av barnet.
2.1 Nærmere om tildeling av foreldreansvaret i medhold av barneloven
Barneloven §§ 36 og 37 bestemmer at foreldreansvaret for et barn kan overføres til andre når den eller de som har foreldreansvaret dør. Tildeling av foreldreansvaret skjer gjennom en avgjørelse fattet av domstolen. Foreldreansvaret skal tildeles den som setter fram krav forutsatt at det kan forventes at barnet vil få tilstrekkelig omsorg og stell og ikke vil lide noen skade. Dersom flere ønsker foreldreansvaret, skal domstolen fatte avgjørelse på bakgrunn av hva som er barnets beste. Domstolen kan bestemme at gjenlevende far eller mor skal ha foreldreansvaret, eller gi foreldreansvaret til andre som ønsker og er skikket til å ta omsorgen for barnet.
Barne- og familiedepartementet har i et høringsnotat fremmet forslag om endringer i barneloven §§ 36 og 37. Det ble her blant annet foreslått at dersom foreldrene har felles foreldreansvar og den ene dør, skal den andre fortsatt ha foreldreansvar selv om vedkommende ikke bodde sammen med barnet ved dødsfallet. I disse tilfellene foreslås det imidlertid at andre kan reise sak innen 6 måneder med begjæring om å overta foreldreansvaret. Når begge foreldre bor sammen med barnet, men bare den ene har foreldreansvaret og vedkommende dør, foreslås det at den gjenlevende skal få foreldreansvar automatisk. I disse tilfellene vil ikke andre kunne henvende seg til retten og begjære foreldreansvar. Departementet har videre foreslått å lovfeste at det skal legges vekt på om den gjenlevende av foreldrene ønsker foreldreansvar i tilfeller der retten har mottatt flere krav om dette. Det skal likevel legges avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Det antas at eventuelle endringer i barneloven §§ 36 og 37 ikke vil virke inn på det forslaget om rett til lønnet permisjon som her fremmes.
Innholdet av foreldreansvaret er nærmere definert i barneloven § 30. De to hovedelementene i foreldreansvaret er omsorgsplikt og bestemmelsesrett. Det fremgår at barnet har krav på omsorg og omtanke fra dem som har foreldreansvaret. Foreldreansvaret medfører videre en plikt til å oppdra og forsørge barnet.
De biologiske foreldrene har underholdsplikt etter barneloven. Så lenge bare en av foreldrene er død, påhviler underholdsplikten den gjenlevende, også når det er andre som får foreldreansvaret. I disse tilfellene vil den som overtar foreldreansvaret først få underholdsplikt hvis den gjenlevende av foreldrene senere dør.
Hvis noen ønsker å overta omsorgen for barnet uten å påta seg foreldreansvaret, kan det skje etter reglene i lov 17 juli 1992 nr 100 om barneverntjenester. Formelt er det da barnevernsnemnda som har omsorgen for barnet, og omsorgspersonen(e) får status som fosterforeldre.
2.2 Gjeldende rett
I medhold av arbeidsmiljøloven § 32 nr 1 har foreldre som adopterer barn under 15 år rett til omsorgspermisjon i tilsammen inntil 1 år. Hver av foreldrene har i tillegg rett til ett års permisjon, jf arbeidsmiljøloven § 32 nr 3 jf § 31 nr 4. Bestemmelsen om rett til omsorgspermisjon er først og fremst gitt av hensyn til barnet. Adopsjon innebærer normalt at barnet rives opp fra sitt vante miljø og bringes inn i et nytt og fremmed miljø. Som ved vanlige familieforøkelser gir dette behov for omsorgspermisjon, og det har derfor vært en målsetting å gi adoptivforeldre samme rett til omsorgspermisjon som biologiske foreldre. Med de samme begrunnelser gjelder bestemmelsen også dem som tar i mot fosterbarn. Stebarnadopsjon, jf adopsjonsloven § 5, første ledd andre punktum, er imidlertid unntatt. Begrunnelsen er at adopsjonen i disse tilfellene ikke innebærer en påkjenning eller endring i barnets hverdag.
Dersom moren dør i løpet av stønadsperioden, kan faren overta den gjenværende del av fødselspengeperioden. Dette følger av folketrygdloven § 14-9 femte ledd. Det samme gjelder dersom faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Dette kan for eksempel være aktuelt i situasjoner der mor er varig psykisk syk. Poenget er å fange opp tilfeller der farens forhold til barnet i realiteten er det samme som om moren hadde vært død. Bestemmelsen forutsetter imidlertid at faren har opptjent rett til fødselspenger gjennom yrkesaktivitet og at det gjenstår en del av stønadsperioden når han overtar omsorgen alene. Farens rett gjelder i så fall selv om moren ikke hadde rett til fødselspenger. Andre enn biologisk far får ikke rett til fødselspenger etter denne bestemmelsen.
Alternativt har faren etter folketrygdloven § 14-12 femte ledd rett til engangsstønad ved fødsel dersom moren dør i forbindelse med fødselen. Denne retten gjelder imidlertid bare dersom han har omsorgen for barnet og engangsstønaden ikke allerede er utbetalt til moren. Faren har etter folktetrygdloven § 14-12 sjette ledd også rett til engangsstønaden i situasjoner der moren ikke er død, men hvor han har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Retten gjelder i så fall selv om moren har fått utbetalt engangsstønaden.
Ifølge folketrygdloven § 14-14 første ledd første punktum ytes det adopsjonspenger ved adopsjon av barn under 15 år. Bestemmelsen tolkes slik at retten til adopsjonspenger først inntrer når det foreligger en reell adopsjon eller det er grunn til å anta at adopsjonen vil gå i orden. Bestemmelsen kan også komme til anvendelse når det foreligger omsorgsovertakelse med sikte på adopsjon. Det fremgår av folketrygdloven § 14-14 første ledd andre punktum at adopsjon av ektefellens barn (stebarnadopsjon) ikke gir rett til adopsjonspenger.
Adopsjonspenger ytes i en periode på inntil 49 uker med redusert dagsats eller 39 uker med full dagsats. Dette følger av folketrygdloven § 14-16 første ledd.
Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven § 32 og folketrygdloven kapittel 14 del II er stort sett sammenfallende. Forskjellen er at fosterforeldre har krav på permisjon etter arbeidsmiljøloven, men ikke stønad etter folketrygdloven. Fosterforeldre har imidlertid krav på fosterhjemsgodtgjørelse som omfatter utgiftsdekning og arbeidsgodtgjørelse.
En enslig person som overtar foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37 vil kunne ha krav på ytelser som enslig forsørger etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 15. De ytelser som kan være aktuelle, er overgangsstønad, stønad til barnetilsyn, stønad til utdannelse m.v. Det fremgår av folketrygdloven § 15-5 første ledd andre punktum at som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barneloven § 36. For at vedkommende skal få rett til ytelser som enslig forsørger, må imidlertid vilkårene ellers være oppfylt. Dersom det gis slike ytelser, skal barnepensjon til barnet etter folketrygdloven kapittel 18 falle bort eller omregnes etter reglene i folketrygdloven § 18-6.
Med unntak av de bestemmelsene som er nevnt ovenfor, utløser tildeling av foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37 i dag ingen rettigheter etter arbeidsmiljøloven eller folketrygdloven.