3 Departementets forslag

Departementet fremmer på denne bakgrunn forslag om at tildeling av foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37 skal sidestilles med adopsjon når det gjelder retten til permisjon etter arbeidsmiljøloven § 32 og stønad etter folketrygdloven §§ 14-14 til 14-20. Dette forutsetter at barnet skal bo sammen med den eller de som får foreldreansvaret. Det må videre foreligge et omsorgsbehov.

Rettslig sett skiller adopsjon seg fra den situasjonen hvor noen overtar foreldreansvaret etter barneloven. En adopsjon bryter alle bånd med de opprinnelige foreldres familie. I forhold til de "nye foreldrene" betyr overtakelse av foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37 for eksempel ikke at barnet får rett til arv etter dem. Det gir heller ikke odelsrett. Rent faktisk kan derimot disse situasjonene være sammenlignbare. Adopsjon innebærer en ny omsorgssituasjon. Barnet vil normalt rives opp fra sine vante omgivelser og bringes til et nytt hjemmemiljø. Dette kan være tilfelle også ved tildeling av foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37.

3.1 Retten til permisjon

I samråd med Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår departementet at reglene om omsorgspermisjon ved adopsjon også gjøres gjeldende ved tildeling av foreldreansvar i medhold av barneloven §§ 36 og 37. I likhet med adopsjon og plassering i fosterhjem, vil overtakelse av foreldreansvaret ved den ene eller begge av foreldrenes død, ofte innebære at barnet rives opp fra sitt vante miljø og bringes inn i nye og ukjente omgivelser. Dette kan være tilfelle enten det er slektninger eller andre enn slektninger som overtar omsorgen for barnet. Hensynet bak arbeidsmiljøloven § 32, om å ivareta hensynet til barnet, vil derfor like sterkt kunne begrunne rett til omsorgspermisjon i saker om tildeling av foreldreansvaret i medhold av barneloven.

Forslaget gir likevel ikke rett til omsorgspermisjon når foreldreansvaret tildeles biologiske foreldre. Det gis heller ikke rett til omsorgspermisjon når foreldreansvaret tildeles gjenlevende ektefelle eller person som før dødsfallet har levd sammen med avdøde i et ekteskapsliknende forhold. Dette er situasjoner som har likhet til stebarnadopsjon, som i medhold av arbeidsmiljøloven § 32 er unntatt fra reglene om omsorgspermisjon. I nevnte tilfeller vil den som overtar foreldreansvaret kjenne barnet godt, og tildeling av foreldreansvaret vil derfor ikke i seg selv innebære en omstilling til nytt miljø i nye og fremmede omgivelser. Hensynet som ligger til grunn for rett til omsorgspermisjon ved adopsjon, vil derfor som hovedregel ikke gjøre seg gjeldende i disse tilfellene.

3.2 Retten til adopsjonspenger

Departementet foreslår at de materielle reglene for rett til adopsjonspenger skal gjelde tilsvarende for den eller de som overtar foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37. Det betyr at den eller de som får foreldreansvaret i medhold av barneloven, må fylle vilkårene for rett til adopsjonspenger i folketrygloven §§ 14-14 flg for å bli tilstått stønad.

Etter folketrygdloven § 14-14 andre ledd må begge foreldrene ha vært yrkesaktive i minst seks av de siste ti månedene før omsorgsovertakelsen finner sted. Kravet om yrkesaktivitet skiller seg fra fødselspengetilfellene i den forstand at begge foreldrene må ha vært yrkesaktive for at det skal tilstås adopsjonspenger. Dette gjelder selv om bare en av foreldrene skal ta permisjon. Dersom en person adopterer alene, er det tilstrekkelig at vedkommende fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger.

Tilsvarende må det stilles som vilkår for lønnet permisjon at den eller de som får foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37 har vært yrkesaktiv i minst seks av de siste ti månedene før overtakelsen av foreldreansvaret finner sted.

For at det skal oppstå en rett til adopsjonspenger er det videre stilt som vilkår at vedkommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid i adopsjonspengeperioden.

Retten til adopsjonspenger gjelder ved adopsjon av barn under 15 år. Av hensyn til et ensartet regelverk, legger forslaget opp til at den samme aldersgrensen skal gjelde for rett til stønad ved tildeling av foreldreansvaret.

Den eller de som får foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37, vil etter forslaget ha krav på adopsjonspenger i en periode på 39 uker med full lønnskompensasjon, alternativt 49 uker med 80 prosent lønnskompensasjon, etter at barnet har flyttet til dem. Det er ikke domstolens formelle avgjørelsestidspunkt som danner utgangspunkt for utbetaling av adopsjonspenger, men det tidspunktet hvor omsorgen faktisk overtas.

Dersom det er et par som får foreldreansvaret sammen, må hver av dem ta minst fire uker av stønadsperioden, jf folketrygdloven § 14-18 om obliatorisk kvote. Dersom man får foreldreansvaret for mer enn ett barn, forlenges stønadsperioden med 7 uker for hvert barn mer enn ett dersom redusert dagsats er valgt, alternativt 5 uker dersom full dagsats er valgt. Dette følger av ftrl § 14-16 andre ledd.

Ved delvis fravær fra arbeidet kan det ytes graderte adopsjonspenger etter folketrygdloven §§ 14-14 fjerde ledd tredje punktum. I situasjoner der to personer overtar foreldreansvaret, kan det ytes graderte adopsjonspenger dersom begge er delvis borte fra arbeidet, jf folketrygdloven § 14-17 tredje ledd. Adopsjonspengene kan også tas ut som tidskonto etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 14-21 til 14-29.

Dersom den biologiske faren overtar foreldreansvaret alene på et tidspunkt hvor det ikke utbetales fødselspenger etter folketrygdloven kapittel 14 del I, vil han ikke ha rett til stønad (se punkt 2.2). I tilfeller der den biologiske far ikke har bodd sammen med barnet og heller ikke vært en del av barnets omsorgsnett, vil situasjonen kunne ha likhetstrekk med adopsjon, og behovet for lønnet permisjon kan være til stede. Dersom den biologiske faren praktisk talt ikke har hatt kontakt med barnet, vil det kunne være andre personer som har hatt en nærere tilknytning til barnet og som derfor vil være nærmere til å overta foreldreansvaret. Når det gjelder fedre som har hatt samværsrett uten å ha foreldreansvaret, må man imidlertid anta at de har hatt en posisjon i forhold til barnet som gjør at overtakelse av foreldreansvaret ikke innebærer en så omfattende endring i omsorgssituasjonen for barnet som bestemmelsene om adopsjon er ment å avhjelpe. Dersom barnet har bodd sammen med moren, og hun dør, vil det dessuten være urimelig om fedre med samværsrett som ikke på forhånd har hatt foreldreansvar, skal stilles bedre enn fedre med samværsrett som har hatt foreldreansvar. Uansett kan det virke urimelig å yte adopsjonspenger til biologiske foreldre som tar omsorg og ansvar for egne barn. Det foreslås på denne bakgrunn at retten til adopsjonspenger ved overtakelse av foreldreansvaret etter barneloven §§ 36 og 37 ikke skal omfatte biologiske foreldre.

Det kan tenkes situasjoner hvor en mor er gift med eller lever sammen med en annen enn barnets far, eller hvor en far er gift med eller lever sammen med en annen enn barnets mor, og vedkommende ønsker å få tildelt foreldreansvaret når mor eller far dør. I slike tilfeller oppstår det ikke en helt ny omsorgssituasjon for barnet; situasjonen er at en av omsorgspersonene faller fra. Situasjonen har likhetstrekk med stebarnadopsjon, som verken gir rett til permisjon i medhold av arbeidsmiljøloven eller stønad etter folketrygdloven. Det må antas at en ektefelle eller samboer normalt vil ha en nær relasjon til barnet og at barnet ikke vil bli brutt opp fra sitt vante miljø. Departementet foreslår på denne bakgrunn at en person som på det tidspunkt en av foreldrene dør er gift med eller lever sammen med vedkommende i et ekteskapsliknende forhold, ikke skal få rett til adopsjonspenger ved overtakelse av foreldreansvaret. Departementet går lenger i å sidestille ektepar og samboerpar enn det som følger av folketrygdloven § 1-5. Når det er etablert et samboerskap og samboeren overtar foreldreansvaret for barnet etter barneloven §§ 36 og 37, må situasjonen sies å ha karakter av stebarnadopsjon uansett hvor lenge samboerskapet har vart.

3.3 Retten til engangsstønad

Personer som adopterer barn under 15 år, men som ikke har rett til adopsjonspenger, har krav på engangsstønad etter tilsvarende regler som ved fødsel, jf folketrygdloven § 14-20.

Engangsstønadens størrelse fastsettes av Stortinget. Per 1 januar 1997 utgjør engangsstønaden kr. 32 138. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.

Med de begrensninger som er nevnt ovenfor, foreslår departementet at person(er) som overtar foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 36 og 37, skal ha rett til engangsstønad på linje med de som adopterer. På denne måten vil person(er) som overtar foreldreansvaret, men som ikke har rett til lønnet permisjon, være sikret en form for økonomisk støtte i tillegg til de støtteordningene som ellers gjelder for småbarnsforeldre. Engangsstønaden blir utbetalt per barn.