6 Merknader til de enkelte bestemmelser i lovforslaget
6.1 Til § 2-1 Tildeling av undersøkelsestillatelse m.v.
Bestemmelsen foreslås endret for å tydeliggjøre i loven at et område må være åpnet for petroleumsvirksomhet, jf. § 3-1, før det kan tildeles undersøkelsestillatelse etter § 2-1. På den måten vil loven reflektere den langvarige og konsekvente praksis i forhold til at et område må være åpnet etter § 3-1 før tildeling av undersøkelsestillatelse kan skje.
6.2 Til § 3-9 Varigheten av en utvinningstillatelse m.v.
Bestemmelsen endres ved at gjeldende tredje ledd annet punktum oppheves. Dette lyder «Størrelsen på området som fastsettes etter første punktum skal normalt utgjøre halvparten av området for utvinningstillatelsen, likevel slik at rettighetshaver har krav på å beholde minst 100 km2.» Departementets forslag vil innebære at lovens ordlyd reflekterer dagens praksis ved tildeling av utvinningstillatelser.
6.3 Til § 4-8 Andres bruk av innretninger
Departementet foreslår en endring av første ledd første punktum slik at bestemmelsen i tillegg til å omfatte innretninger som eies av en rettighetshaver også omfatter innretninger som en rettighetshaver disponerer til egen bruk, for eksempel gjennom en leieavtale. Uttrykket «bruker» er valgt for å sikre at bestemmelsen dekker de ulike tilfeller av bruksrett som kan oppstå. Pliktsubjektet etter bestemmelsen i § 4-8 første ledd, første punktum vil være rettighetshaver som eier eller har en bruksrett til en innretning. I tilfeller hvor rettighetshaveren kun har en bruksrett til innretningen iht. avtale med eier, er rettighetshaveren forpliktet etter bestemmelsen til å legge til rette for tredjepartsadgang til innretningen i avtalen med eier. Den retten en tredjepart kan gis iht. bestemmelsen er således en rett til å inngå avtale om bruk av innretningen med den rettighetshaver som har bruksrett. Tredjepartsadgangen vil i slike tilfeller være begrenset av brukers disposisjonsrett over innretningen iht. avtalen med eier knyttet til den bruksperioden som er avtalt, den rett bruker har til å gjøre modifikasjoner på innretningen, samt særskilte bruksbegrensninger.
Departementet foreslår at ordet «avtalt» tas inn i annet ledd for å reflektere at den adgangen departementet har til senere å endre vilkårene i en avtale også gjelder tilsvarende i de tilfeller der avtalen om andres bruk av innretninger ikke er fastsatt eller godkjent av departementet, men kun innsendt departementet til orientering.
Departementet foreslår et nytt tredje ledd som skal gi departementet grunnlag for å regulere og pålegge tredjeparts bruk av innretninger i forbindelse med behandling, transport og lagring av CO2 fra en landbasert kilde som ikke er underlagt petroleumslovens virkeområde. Endringen innebærer ikke en utvidelse av hva som anses som petroleumsvirksomhet iht. loven, men gir departementet hjemmel til å regulere og pålegge slik bruk av innretninger som omfattes av loven.
Transport av CO2 som ikke er en del av petroleumsvirksomheten vil falle utenfor petroleumslovens virkeområde, og vil reguleres i eget regelverk under kontinentalsokkelloven og forurensningsloven som er under utarbeidelse. Tredjepartsadgang knyttet til CO2-håndtering i innretninger for transport av CO2 vil inntas i dette regelverket. Departementet ser imidlertid at det kan være enkelte tilfeller hvor innretninger for transport av CO2 faller inn under petroleumslovens virkeområde, og hvor tredjepartsadgang for virksomhet knyttet til CO2-håndtering kan være aktuelt. Departementet har derfor funnet at § 4-8 tredje ledd også bør omfatte bruk av innretninger i forbindelse med transport av CO2.
De samme vilkår som nevnt i første ledd må være oppfylt for at departementet skal kunne pålegge slik tredjepartsbruk, nemlig at hensynet til rasjonell drift eller samfunnsmessige hensyn tilsier det, og at departementet finner at slik bruk ikke er til urimelig fortrengsel for rettighetshavers eget behov eller for en som allerede er sikret rett til bruk. Videre vil annet ledd gjelde tilsvarende for andres bruk av innretninger i forbindelse med behandling, transport og lagring av CO2. Dette innebærer blant annet at avtaler om slik bruk skal forelegges departementet til godkjennelse med mindre departementet bestemmer noe annet og at departementet ved pålegg etter nytt tredje ledd kan fastsette tariffer og andre vilkår. Dette forutsetter imidlertid at eieren av innretningen gis en rimelig fortjeneste blant annet ut fra investering og risiko.
Ansvarsomfang og ansvarssubjekt for skade ved injeksjon, forurensning og endelig lagring av CO2 i undergrunnen er sentrale tema for regulering av denne virksomheten. Som nevnt er den foreslåtte endring i petroleumsloven kun en del av et større reguleringsarbeid for å legge til rette for slik virksomhet på norsk kontinentalsokkel. Slik virksomhet vil bl.a. være avhengig av tillatelse fra myndighetene og gjenstand for omfattende regulering og kontroll. Ansvaret for endelig lagret CO2 i undergrunnen som ikke anses som en del av petroleumsvirksomheten vil reguleres i dette regelverket.
Ansvarsfordelingen mellom bruker og eier av innretninger mht. utøvelsen av virksomheten knyttet til transport, behandling og lagring av CO2 forutsetter departementet reguleres i avtalen om slik bruk. Slike avtaler vil måtte godkjennes av departementet, jf. § 4-8 annet ledd. TPA-forskriften 1kommer ikke til anvendelse på slike avtaler jf. forskriften § 1.
Utfordringer ved at virksomheten knyttet til transport, behandling og lagring av CO2 i undergrunnen vil kunne strekke seg lengre ut i tid enn den opprinnelige petroleumsaktiviteten på en konkret innretning, er etter departementets oppfatning ikke vesentlig forskjellig fra tilfeller hvor utvinning av tilknyttede petroleumsressurser har et lenger tidsperspektiv enn vertsfeltet. Departementet legger til grunn at disse utfordringene vil kunne løses i avtalen mellom partene som skal godkjennes av departementet.
6.4 Til § 4-9 Særlig operatøransvar for den helhetlige driften av oppstrøms gassrørledningsnett m.v.
Det foreslås å rette opp feilskriften i § 4-9 siste ledd, slik at « operatøransvar» erstatter « operativansvar». Videre foreslås å bruke begrepet « særlig operatøransvar» også i fjerde ledd for å få en enhetlig begrepsbruk i hele bestemmelsen.
§ 4-9 fjerde ledd ble endret ved ikrafttredelsen av offentleglova 21. januar 2009 slik at unntak fra offentleglova reguleres i forskrift til offentleglova selv, og ikke i petroleumsloven. Gassco AS er etter dette unntatt fra offentleglovas virkeområde iht. forskrift 17. oktober 2008 nr. 1119 til offentleglova § 1 første ledd, bokstav c).
6.5 Til § 5-3 Vedtak om disponering
Departementet foreslår et nytt tredje ledd som innebærer at en rettighetshaver som overdrar en tillatelse eller andel i tillatelse forblir subsidiært økonomisk ansvarlig for kostnadene knyttet til gjennomføringen av disponeringsvedtak. Bestemmelsen dekker både rettighetshavere etter en utvinningstillatelse jf. § 3-3 og en tillatelse til anlegg og drift jf. § 4-3. Bestemmelsen vil gjelde for overdragelser godkjent etter lovens ikrafttredelse.
Rettighetshaver og eier er i henhold til annet ledd ansvarlig for at vedtak om disponering blir gjennomført. Dersom en eller flere av disse ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser kan de gjenværende rettighetshaverne kreve at en tidligere rettighetshaver som har overdratt hele eller deler av sin andel etter at denne bestemmelsen trådte i kraft, innfrir sine forpliktelser i henhold til bestemmelsen. De gjenværende rettighetshavere må først uttømme de muligheter som samarbeidsavtalen gir for innkalling av midler før det subsidiære ansvaret kan gjøres gjeldende.
Det subsidiære ansvaret for tidligere rettighetshaver er et økonomisk ansvar. Det anses ikke praktisk å pålegge tidligere rettighetshaver et ansvar for å gjennomføre vedtak om disponering da tidligere rettighetshaver ikke nødvendigvis lenger har en relevant organisasjon.
Også staten kan kreve dekning av tidligere rettighetshaver etter annen setning i forslaget. Bakgrunnen for dette er at dersom vedtak om disponering ikke blir gjennomført innen fristen, kan departementet iverksette nødvendige tiltak.
Tredje setning i forslaget slår fast at det subsidiære ansvaret skal beregnes på bakgrunn av størrelsen på den overdratte andel. Omfanget av det subsidiære ansvaret vil ikke påvirkes av bakgrunnen for overdragelsen. Ansvaret vil videre være begrenset til proratariske ansvaret som knytter seg til den overdratte andel. Det subsidiære ansvaret omfatter således ikke et eventuelt senere oppstått solidaransvar iht. samarbeidsavtalen.
Det subsidiære ansvaret for den overdragende rettighetshaver er begrenset til kostnadene knyttet til gjennomføringen av disponeringsvedtaket etter fradrag for skatteverdien av disse kostnadene. Dette innebærer ikke at staten får noen rolle i finansieringen av disponeringsvedtaket. De øvrige rettighetshaverne på disponeringstidspunktet vil, dersom en eller flere rettighetshavere ikke kan dekke sin andel, på vanlig måte være ansvarlige for hele kostnaden ved gjennomføringen av disponeringen jf. § 5-3 annet ledd, og vil få fradrag for disponeringskostnadene eller fremføre disse i tråd med de alminnelige skatteregler for virksomheten.
Fjerde setning i forslaget fastslår at den overdragende rettighetshavers forpliktelser består også dersom andelen eller deler av denne overdras videre. Ved videresalg av andeler vil det oppstå en rekke av tidligere selgere de gjenværende rettighetshaverne kan rette krav mot. Rettighetshaver må imidlertid først søke dekning hos det selskap som sist overdro andelen. I tilfeller hvor flere rettighetshavere har overdratt andeler til den misligholdende rettighetshaver, vil de gjenværende rettighetshavere kunne søke dekning parallelt hos disse selskapene for deres respektive andel. Det samme vil gjelde i tilfeller med suksessive overdragelser, hvor flere tidligere rettighetshavere har overdratt andeler til en tidligere rettighetshaver som ved oppgjøret ikke kan oppfylle sitt subsidiære ansvar, og hvor disse andelene er overdratt videre samlet. I tilfeller hvor andelen som er overdratt videre er mindre enn summen av overdratte andeler fra de tidligere rettighetshavere, vil de gjenværende rettighetshavere kunne søke dekning parallelt hos disse tidligere rettighetshaverne for en forholdsmessig del av den senere overdratte andel.
Det subsidiære ansvaret er i henhold til siste punktum begrenset til kostnader knyttet til innretninger og brønner som eksisterte på overdragelsestidspunktet. Dersom overdragelsen skjer før innretninger eller brønner eksisterer i tillatelsen, vil en rettighetshaver som har overdratt sin andel ikke bli ansvarlig for en eventuell fremtidig disponeringsforpliktelse i tillatelsen.
Det subsidiære ansvaret for innretninger som eksisterte på overdragelsestidspunktet, knytter seg til innretningene som sådan, uavhengig av senere utvikling av disse. Det antas at en rekke kostnader knyttet til den senere utvikling av en innretning vil ha liten eller ingen betydning for den senere disponeringskostnad. Det er heller ingen nødvendig sammenheng mellom investering i nytt utstyr og økte disponeringskostnader. Slike investeringer kan både øke og redusere disponeringskostnaden. Forutberegnelighetshensynet tilsier imidlertid at det subsidiære ansvaret ikke skal øke etter overdragelsestidspunktet som følge av etterfølgende utvikling i tillatelsen som den ansvarlige ikke har påvirkning på. Det subsidiære ansvaret knyttet til innretninger som eksisterte på tidspunktet for overdragelsen vil således være begrenset oppad til det den ansvarliges andel av kostnaden ville vært på det endelige disponeringstidspunktet for disponering av innretningen slik denne var på overdragelsestidspunktet.
Den subsidiært ansvarlige vil kunne ha behov for informasjon om den utvinningstillatelsen ansvaret utspringer fra bl.a. i forbindelse med løpende vurderinger av ansvaret knyttet til regnskapsførsel. Tilgang til slik informasjon vil måtte sikres i overdragelsesavtalen, og vil være betinget av samtykke fra de øvrige rettighetshavere jf. samarbeidsavtalens artikkel 27.2 første ledd. Ettersom både de gjenværende rettighetshavere og den subsidiært ansvarlige vil ha interesse av et korrekt grunnlag for den løpende vurderingen av omfanget av det subsidiære ansvaret, legger departementet til grunn at slikt samtykke vil bli gitt. Det forutsettes at rettighetshaverne kommer frem til en hensiktsmessig ordning for hvordan, og hvilken informasjon som skal gis, og hvilke begrensninger som skal gjelde for anvendelsen av slik informasjon.
Dersom det skjer annen direkte eller indirekte interesseoverføring eller deltakelse i en tillatelse, jf. § 10-12 første ledd, vil departementet vurdere om det skal stilles vilkår i forhold til ansvaret til et selskap som helt eller delvis eier rettighetshaverselskapet. De selskapene som formelt står som rettighetshaverne på norsk sokkel er ofte norske aksjeselskaper som er eid av utenlandske oljeselskaper. Det kan for eksempel tenkes at et solid utenlandsk morselskap ønsker å overdra sitt norske datterselskap, som er rettighetshaver i felt, til et mindre solid morselskap. I et slikt tilfelle vil departementet kunne stille som vilkår iht. § 10-18 for samtykket etter § 10-12 at det overdragende morselskapet skal være ansvarlig både overfor de øvrige rettighetshaverne i gruppen og overfor staten for kostnaden ved gjennomføring av disponeringsvedtaket.
6.6 Til § 10-1 nytt tredje og fjerde ledd
§ 10-1 nytt tredje og fjerde ledd er flyttet fra gjeldende § 9-5 annet og tredje ledd. Endringen av plassering i loven er foreslått for å synliggjøre at vedtak om stansing kan fattes både på grunnlag av sikkerhetsmessige og petroleumsfaglige / ressursforvaltningsmessige forhold.
6.7 Til § 10-18 tredje ledd
Bestemmelsen gir departementet et sikkert hjemmelsgrunnlag for å pålegge fartøy som driver undersøkelsesaktivitet på norsk sokkel å ha om bord og bruke utstyr som overvåker og rapporterer aktiviteten til fartøyet, som for eksempel satelittsporingsutstyr og ferdskriver. Slike fartøy kan være under norsk eller utenlandsk flagg. Begrepet «undersøkelse» er definert i loven § 1-6 e) og vil omfatte innsamling av seismiske data. Aktiviteten vil normalt foregå i medhold av en undersøkelsestillatelse, jf. loven § 2-1, eller en utvinningstillatelse, jf. loven § 3-3. Når det gjelder fiskefartøy finnes det tilsvarende bestemmelse i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevende marine ressurser (havressurslova) § 34.