Ot.prp. nr. 51 (2000-2001)

Om lov om endring av straffeloven § 262 (rettsleg vern av koda tenester)

Til innhaldsliste

2 Høyring

Justisdepartementet sendte 1. mars 2000 ut eit høyringsbrev om endring av straffeloven § 262. Om bakgrunnen for endringsframlegget vart det mellom anna sagt:

«I dette høringsnotatet blir det foreslått endring av straffeloven (strl.) § 262. Primærmålet med endringsforslaget er å sikre en fullstendig gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 98/84/EF av 20. november 1998 om rettslig vern av tilgangskontrollerte og tilgangskontrollerende tjenester i norsk rett.

Departementet benytter samtidig anledningen til å foreslå en omfattende omredigering av bestemmelsen. Vi ønsker å gjøre den lettere tilgjengelig samtidig som skillet mellom forbudet mot kommersiell spredning av dekodingsutstyr og forbudet mot privat bruk av slikt utstyr kommer klarere fram.

I tillegg foreslås kriminalisering av visse befatningsmåter med dekodingsutstyr som verken er omfattet av gjeldende strl. § 262 eller av EU-direktivet. ..(..)..

Gjeldende straffelov § 262 beskytter krypterte og kodete fjernsyns- og radiosignaler. Direktivet krever i tillegg at såkalte «informasjonssamfunnstjenester» skal beskyttes i det enkelte medlemsland, når disse er kryptert/kodet av hensyn til vederlagsinteressen. Slike tjenester vil per i dag typisk være videogrammer og fonogrammer på forespørsel samt internett-tjenester man ikke får tilgang til uten betaling av vederlag. Den teknologiske utviklingen vil ventelig gi et stadig økende utbud av slike tjenester.

I dag taper de bransjene som tilbyr slike tjenester i kryptert form, inntekter ved at det omsettes utstyr, programvare eller koder som gjør det mulig å få tilgang til disse tjenestene i forståelig form uten å betale vederlag til rettighetshaverne. Ofte vil muligheten for å ta betaling være en grunnforutsetning for at slike tjenester blir tilbudt markedet. Manglende effektiv rettslig beskyttelse av vederlagsinteressen kan derfor føre til et mindre tilbud av slike tjenester enn det som er kulturpolitisk ønskelig.

Forløperen til direktiv 98/84/EF er Kommisjonens grønnbok om «Rettslig beskyttelse av kodete tjenester i det indre marked». ..(..)..»

Høyringsbrevet gjekk til følgjande instansar:

Departementa

Høgsterett

Lagmannsrettane

Riksadvokaten

Statsadvokatane

ØKOKRIM

Regjeringsadvokaten

Allmennkringkastingsrådet

Anti-Piratgruppa og Scandinavian TV Organisations Against Piracy (STOP) v/Advokatfirmaet Haavind Vislie

A-pressen ASA

BONO

Canal Digital Norge AS

Datatilsynet

Den Norske Advokatforening

Den norske Dommerforening

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

EFN (Elektronisk Forpost Norge)

FONO - Foreningen norske plateselskaper

Forbrukarombodet

Forbrukarrådet

GRAMO

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Institutt for medier og kommunikasjon

Institutt for medievitskap

Institutt for rettsinformatikk

Institutt for rettsvitskap ved Universitetet i Tromsø

Kopinor

KRIPOS

LINO

Lovdata

Norges Juristforbund

Norges Markedsføringsforbund

Norsk Forbund for Fjernundervisning

Norsk Kabel-TV forbund

Norsk Presseforbund

Norsk Redaktørforening

Norsk Rikskringkasting

Norsk Videogramforening

Norske film- og TV-produsenters forening

Norske Film- og Videoprodusenters Forening, Norsk Film AS

Norske Fjernsynsselskapers Landsforbund

Norske Videogramhandleres forbund

Norwaco

Orkla Media AS

Schibsted ASA

Statens medieforvaltning

Straffelovkommisjonen

Straffelovrådet

Tele2 Norge AS

Telenor AS

TONO

TV Norge AS

TV2 AS

TV3 AS

TV4 - Nordisk Televisjon AS, og

UPC.

Høyringsfristen var 25. april 2000. Følgjande instansar hadde ingen merknader:

Barne- og familiedepartementet

Fiskeridepartementet

Finansdepartementet

Forsvarsdepartementet

Kommunal- og regionaldepartementet

Miljøverndepartementet

Olje- og energidepartementet

Sosial- og helsedepartementet

Utanriksdepartementet

Høgsterett

Borgarting lagmannsrett

Regjeringsadvokaten

Riksadvokaten (slutta seg til fråsegna frå ØKOKRIM)

Universitetet i Tromsø

Kripos

Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon

Norsk Videogramforening

Forbrukarombodet

Forbrukarrådet

Den Norske Advokatforening, og

Norwaco

Følgjande instansar hadde merknader til realiteten i framlegget:

Antipiratgruppa, herunder STOP

Arbeids- og administrasjonsdepartementet

BONO

EFN (Elektronisk Forpost Norge)

Nærings- og handelsdepartementet

Samferdselsdepartementet

Straffelovkommisjonen

Statens medieforvaltning

TONO

ØKOKRIM