2 Bakgrunn

2.1 Dagens regler

Selvstendig næringsdrivende har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger etter lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) kapittel 14.

For å ha rett til svangerskapspenger er det et vilkår at stønadsmottaker har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst fire uker før stønadsperioden tar til, jf. folketrygdloven §§ 14-4 og 8-2. Svangerskapspenger gis til friske gravide kvinner som ikke kan fortsette i arbeidet under svangerskapet fordi det kan medføre risiko for skade på fosteret.

Det er et vilkår for å ha rett til foreldrepenger at stønadsmottaker har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, jf folketrygdloven § 14-6 første ledd. Formålet med foreldrepenger er å gi barnets foreldre rett til lønnet permisjon i barnets første leveår. I henhold til folketrygdloven § 14-9 er stønadsperioden ved fødsel 44 uker med full sats eller 54 uker med redusert sats (80 prosent av full sats). Ved adopsjon er stønadsperioden henholdsvis 41 uker og 51 uker.

Foreldrepenger og svangerskapspenger beregnes på samme måte som sykepenger etter reglene i folketrygdloven kapittel 8 jf. henholdsvis folketrygdloven § 14-7 første ledd og § 14-4 femte ledd. Det ytes ikke svangerskapspenger eller foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger 6G. For selvstendig næringsdrivende utgjør svangerskaps- og foreldrepengene 65 prosent av inntektsgrunnlaget, mens arbeidstakere har rett til 100 prosent. For å få full godtgjørelse, oppad begrenset til 6G, må selvstendig næringsdrivende tegne egen forsikring (del av sykepengeforsikringen) etter nærmere bestemmelser i folketrygdloven § 8-36.

Det følger av folketrygdloven § 8-36 at forsikringen må være tegnet senest 10 måneder før fødsel for å komme til anvendelse på foreldrepengetilfeller. For svangerskapspenger gjelder en opptjeningstid på 4 uker, på samme måte som for sykepenger. Forsikringen opphører etter nærmere bestemmelser i folketrygdloven § 8-37.

Selvstendig næringsdrivende som ønsker redusert sats i 51/54 uker jf. folketrygdloven § 14-9, mottar 80 prosent av henholdsvis 65 prosent eller 100 prosent av inntektsgrunnlaget, avhengig av om forsikring er tegnet.

Til frilansere ytes det foreldrepenger med 100 prosent av inntektsgrunnlaget inntil 6G. For frilansere som også har inntekter som selvstendig næringsdrivende (kombinerte inntekter) ytes det imidlertid foreldrepenger med 65 prosent etter bestemmelsene for selvstendig næringsdrivende, jf. folketrygdloven § 8-42.

2.2 Høringsnotat 2005

Spørsmålet om å styrke selvstendig næringsdrivendes foreldrepengerettigheter ble tatt opp allerede ved behandlingen av Ot.prp. nr. 57 (2002-2003) om svangerskapspenger til selvstendig næringsdrivende. I den forbindelse ba komiteens flertall Regjeringen vurdere om reglene bør endres slik at selvstendig næringsdrivende gis rett til 100 prosent dekning av svangerskapspenger og fødselspenger.

Bondevik-regjeringen foreslo ingen endringer i dekningsgraden for selvstendig næringsdrivende, men Barne- og familiedepartementet sendte ut et høringsnotat 7. juli 2005 «Vurdering av selvstendig næringsdrivendes trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og omsorg for små barn». Notatet drøftet ulike endringsmuligheter, herunder å gi 100 prosent dekning av svangerskapspenger, fødsels- og adopsjonspenger.

Høringsnotatet bygget på en målsetting om å legge til rette for flere kvinnelige entreprenører og drøftet hvilken betydning en styrking av trygderettighetene kan ha for rekruttering av kvinnelige etablerere. Det ble særlig lagt vekt på hensynet til en forutsigbar økonomi for familier der minst en av foreldrene er selvstendig næringsdrivende, barnas omsorgsbehov og behovet for en ordning som muliggjør fordeling av omsorgsansvaret mellom foreldrene. Det ble videre drøftet hvorvidt en frivillig tilleggsforsikring er egnet for ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon. Det ble vist til at en forsikring forutsetter et høyere utgiftsnivå for kvinner enn menn fordi behovet for å tegne forsikring ved svangerskap og fødsel er størst for kvinner. Kravet om at tilleggsforsikringen må tegnes ti måneder før fødsel for å oppnå 100 prosent dekning gir dessuten et tilleggsvilkår for selvstendig næringsdrivende sammenliknet med arbeidstakere. I tillegg ble det vist til en systemsvakhet ved forsikringsordningen ved at forsikringstakere som primært ønsker å sikre seg mot inntektstap ved fødsel, oppnår en systematisk fordel på bekostning av sykdomstilfellene.

Det ble videre reist spørsmål om hvorvidt styrkede rettigheter bør følges av økt trygdeavgift for selvstendig næringsdrivende. Selvstendig næringsdrivende betaler om lag halvparten i trygdeavgift (10,7 prosent) sammenlignet med hva som samlet betales for arbeidstakere i trygdeavgift (7,8 prosent) og arbeidsgiveravgift (14,1 prosent). Det ble anslått at en økning i trygdeavgiften i så fall ville bli i størrelsesorden 0,2 prosentpoeng, det vil si en økning fra 7,8 til 8 prosent for næringsinntekt fra jordbruk, skogbruk og fiske og fra 10,7 til 10,9 prosent for annen næringsinntekt.

Høringsfristen var 4. oktober 2005. Av de totalt 37 høringsinstansene avga 25 uttalelse. Samtlige instanser som uttalte seg støttet forslaget om å gi selvstendig næringsdrivende svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 prosent dekning, uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet. Av 19 høringsinstanser som uttalte seg om eventuell endring i trygdeavgiften, var 7 instanser i ulik grad åpne for en korrigering av avgiften.

2.3 Dok. nr. 8:113 (2005-2006)

Stortingsrepresentantene Erna Solberg, Jan Tore Sanner og Olemic Thommessen fremmet i Dok. nr. 8:113 (2005-2006) forslag om å likestille bestemmelser om trygderettigheter ved svangerskap, fødsel og barneomsorg for selvstendig næringsdrivende med reglene som gjelder for andre arbeidstakere. Det ble foreslått at endringene skulle gjennomføres uten at trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende økes. I samsvar med komitéflertallets forslag i Innst. S. nr. 41 (2006-2007), ble forslaget vedlagt protokollen.