2 Nåværende organisering

Postbankens organisering, styringsforhold og særskilte bestemmelser om bankens virksomhet m.m. fremgår i dag av lov 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA (Postbankloven). Bankens organisering og ansvarsforhold ligger nært opp til det som gjelder for aksjeselskaper der staten eier alle aksjene, statsaksjeselskaper. Postbanken er i likhet med statsaksjeselskaper et eget rettssubjekt som rettslig og økonomisk er skilt fra staten og statskassen, jf. § 1-3. Statens ansvar for bankens forpliktelser er, som i statsaksjeselskaper, begrenset til den innskutte kapital (derav betegnelsen «BA» - begrenset ansvar). Den innskutte kapital, som svarer til aksjekapitalen i statsaksjeselskap, er Postbankens grunnfond.

Gjennom årsmøtet utøver staten som eier den øverste myndighet i Postbanken, jf. § 7-1. Samferdselsministeren representerer staten i årsmøtet. Årsmøtet fastsetter bl.a. bankens vedtekter, retningslinjer for bankens virksomhet, resultatregnskap og balanse for morselskapet og konsernet Postbanken BA, og beslutter anvendelse av årsoverskudd/dekning av årsunderskudd (utbetaling av utbytte m.m.). Årsmøtet er ikke bundet av styrets forslag til utdeling av utbytte.

Postbankens styre har etter § 6-1 syv medlemmer, og velges med unntak av to ansatterepresentanter av årsmøtet. Administrerende direktør er ikke medlem av styret. Forvaltningen av banken hører inn under styrets myndighet, jf. § 6-2. Styret skal ihht. vedtektene forelegge årsplaner og vesentlige endringer i slike for årsmøtet. Planen skal bl.a. inneholde konsernets hovedvirksomhet de kommende år og konsernets økonomiske utvikling.

Postbanken har en administrerende direktør som forestår den daglige ledelse av banken innenfor rammen av de retningslinjer og pålegg som styret gir. Administrerende direktør er i sin ledelse av virksomheten underlagt styrets tilsyn, jf. § 6-4. Administrerende direktør ansettes av styret, som også fastsetter dennes godtgjørelse.

Kompetansefordelingen mellom årsmøte, styre og administrerende direktør svarer til det som gjelder i statsaksjeselskaper.

Postbanken har en bedriftsforsamling sammensatt av medlemmer valgt dels av årsmøtet, dels av og blant de ansatte, jf. § 8-1. Bedriftsforsamlingen skal etter Postbankloven § 8-3 bli forelagt enkelte viktige saker til uttalelse, men har ingen selvstendig besluttende eller kontrollerende myndighet. Bedriftsforsamlingens kompetanse i Postbanken er mindre omfattende enn bedriftsforsamlingens kompetanse i statsaksjeselskaper, der organet bl.a. treffer avgjørelse i enkelte saker etter forslag fra styret. Dette gjelder i saker om investeringer av betydelig omfang og om rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken, se aksjeloven § 6-35 første ledd jf. allmennaksjeloven § 6-37 fjerde ledd. I forretningsbanker har en ikke bedriftsforsamling, men et representantskap som mht. sammensetning og kompetanse er annerledes enn bedriftsforsamlingen i statsaksjeselskaper og Postbanken. Representantskapet har etter forretningsbankloven en betydelig mer omfattende og annerledes kompetanse enn bedriftsforsamlingen i Postbanken.

Postbanken har videre en kontrollkomité som velges av årsmøtet, jf. § 9-3. Mht. kontrollkomiteens kompetanse, vises det i Postbankloven § 9-3 tredje ledd til forretningsbankloven § 13 annet og tredje ledd. Etter disse bestemmelsene er kontrollkomiteen i Postbanken og forretningsbankene et kontrollerende organ som bl.a. fører tilsyn med bankens virksomhet. Årsmøtet i Postbanken fastsetter instruks for kontrollkomiteens arbeid, og denne skal godkjennes av Kredittilsynet.

Årsmøtet velger revisor for Postbanken, og revisor skal følge de instrukser og pålegg årsmøtet gir, jf. § 9-2. Revisor gir sine antegnelser og meldinger til årsmøtet gjennom kontrollkomiteen. Revisors godtgjørelse godkjennes av årsmøtet. Dette er i tråd med det som gjelder i aksjeselskaper. I forretningsbanker er det representantskapet som velger revisor og som har tilsvarende myndighet overfor revisor.

Postbanken er underlagt Riksrevisjonens kontroll på linje med det som gjelder for heleide statlige aksjeselskaper, jf. § 9-4, og Kredittilsynet fører tilsyn med bankens virksomhet, jf. lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med kredittinstitusjoner m.v. (kredittilsynsloven) § 1 nr. 10.