1 Innledning
Helse- og omsorgsdepartementet legger med dette fram forslag om endring i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m., slik at det midlertidige forbudet mot xenotransplantasjon forlenges med ett år, fram til 1. januar 2009.
Med xenotransplantasjon menes de situasjoner hvor et menneske i forbindelse med medisinsk behandling eller klinisk utprøving eksponeres for levende biologisk materiale fra dyr, enten ved at slikt materiale settes direkte inn i pasienten, for eksempel i form av transplantasjon av hele organer, vev eller celler, eller ved at humant materiale utenfor kroppen har kontakt med levende biologisk materiale fra dyr, for så å bli tilbakeført til pasienten.
Selv om man i Norge de seneste årene har klart å utnytte potensialet for organtransplantasjon bedre enn tidligere, er det fortsatt lange ventetider. Mangelen på organer til transplantasjon er et internasjonalt problem og mulighetene for å gjennomføre xenotransplantasjon har derfor vært drøftet i mange land og i flere internasjonale organisasjoner.
I tråd med tidligere stortingsvedtak har departementet gjennomført en offentlig høring i forhold til forslag om permanent lovregulering av xenotransplantasjon. I proposisjonens kapittel 3 har departementet redegjort nærmere for høringsnotatet og høringsinstansenes synspunkter. Som det vil fremgå av proposisjonens kapittel 4 har departementet valgt å ikke opprettholde høringsnotatets forslag om permanent lovregulering av xenotransplantasjon, men har i stedet foreslått en videreføring av det midlertidige forbudet.