1 Innledning
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger med dette fram en proposisjon om endringer i lov av 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler. Lovforslaget innebærer endring av § 37, § 40, § 44 og § 49.
Forslaget er en oppfølging av St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen og Stortingets behandling av denne meldingen, jfr Innst S nr 78(1998-99). I brev av 12. oktober 1998 bad departementet Utvalget for høgre utdanning (Mjøs-utvalget) legge fram en delutredning om realkompetanse som grunnlag for opptak ved universiteter og høgskoler. Utvalget ble også bedt om å vurdere løsninger som åpner for at det kan etableres kortere eller tilpassede studieløp i høgre utdanning, enten for spesielle grupper eller på individuell basis.
Utvalgets innstilling forelå våren 1999 og er trykket som NOU 1999:17. Departementet utarbeidet på grunnlag av innstillingen og høringsuttalelser til denne et høringsnotat med forslag til endringer av bestemmelser i universitets- og høgskoleloven. Dette notatet ble sendt på høring i brev av 11. februar 2000.
I St meld. nr. 42 (1997-98) blir begrepet realkompetanse definert som
«..all den kompetanse en person har skaffet seg gjennom betalt eller ubetalt arbeid, etterutdanning, fritidsaktivitet og annet som kommer i tillegg til den kompetansen vedkommende har dokumentert gjennom grunnutdanning».
I meldingen ble det lagt til grunn at kunnskaper og ferdigheter som var ervervet på en slik måte, kunne anses som likeverdige - om enn ikke identiske - med de krav om generell studiekompetanse som stilles for opptak til høgre utdanning.
Meldingen ble behandlet i Stortinget våren 1998, jf. Innst. S. nr. 78 (1998-99). Her heter det blant annet:
«Komiteen mener at det må utvikles systemer som gjør det mulig for voksne å få opptak til høyere utdanning på grunnlag av realkompetanse eller en blanding av formell kompetanse og realkompetanse.
Komiteen går inn for at de enkelte høyere utdanningsinstitusjoner selv skal utarbeide et system for opptak basert på realkompetanse eller en kombinasjon av formal- og realkompetanse. Regelverket skal gjelde både ordinære studier og tilbud opprettet som etter- og videreutdanning. Departementet skal for å sikre mest mulig likebehandling gi veiledende retningslinjer.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, mener at voksne som ønsker å få prøvd sin realkompetanse, ikke behøver å gå veien om de vanlige prøveordningene som er etablert for dem som har valgt de ordinære utdanningsinstitusjonene fram til formell kompetanse. Videre mener flertallet at vurdering av realkompetanse i forhold til godkjente læreplaner skal skje av en godkjent utdanningsinstitusjon. Personer som ber om å få vurdert sin realkompetanse, trenger ikke underlegges de vanlige eksamensordningene. Utdanningsinstitusjonene skal på bakgrunn av regler fastsatt av departementet foreta en skjønnsmessig vurdering. Dersom utdanningsinstitusjonen mener at realkompetansen ikke dekker de sentrale delene av læreplanen for faget, skal de redegjøre for hvilke deler som må suppleres og på hvilken måte denne delen kan oppfylles.»
Stortinget gjorde under behandlingen av saken følgende vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen etablere et system som gir voksne rett til å dokumentere sin realkompetanse uten å gå veien om tradisjonelle prøveordninger».
I forskrift gitt i medhold av opplæringsloven er det gitt adgang til inntak og avkorting i videregående opplæring på grunnlag av realkompetanse. For å videreutvikle og utprøve ulike metoder og modeller for vurdering og verdsetting av realkompetanse inn mot videregående opplæring har departementet satt i gang et 3-årig prosjekt. Det er en målsetting med prosjektet at det blir utviklet og etablert ordninger for dokumentasjon av realkompetanse oppnådd gjennom lønnet og ulønnet arbeid, organisasjonsmessig virksomhet, organisert opplæring eller annet. Denne dokumentasjonen skal ha legitimitet og brukerverdi i forhold til deltakelse i arbeidslivet/utøving av yrke, utdanningssystemet og/eller organisasjonsmessig virksomhet. Prosjektet skal også bidra til at fylkeskommunene etablerer hensiktsmessige ordninger for kartlegging av dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse innenfor videregående opplæring. Det dreier seg bl a om dokumentasjonsordninger i og utenfor arbeidslivet, verdsetting inn mot utdanningssystemet og forhold til lov og forskrifter. Prosjektet vil også klargjøre om det er nødvendig med endringer i gjeldende lov og forskrifter.