5 Merknader til de enkelte bestemmelsen i lovforslaget

§ 37 skal lyde:

Utdanningskrav for opptak til høgre utdanning

1. Det generelle grunnlag for opptak som student (generell studiekompetanse) er fullført og bestått norsk videregående opplæring med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette at også annen høvelig utdanning eller kombinasjon av utdanning og yrkespraksisskal være generelt opptaksgrunnlag. Institusjonen skal vurdere om søkere har kvalifikasjoner likeverdig med de fastsatte krav for opptak.

2. Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. Departementet kan gi nærmere regler om dokumentasjon, saksbehandling og eventuell samordning.

3. Departementet kan, etter innstilling fra styret, unnta enkelte studier eller fag fra kravene til generell studiekompetanse.

4. Departementet kan, etter innstilling fra styret, fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig.

5. Styret selv kan fastsette særlige faglige minstekrav ved opptak til høgre grads studier.

6. Den som er tatt opp som student ved én institusjon under loven, har adgang til åpne studier ved de øvrige, så fremt opptakskravet er generell studiekompetanse og søkeren ikke er tatt opp med hjemmel i nr. 2 eller 3.

Merknader til forslag til endringene i § 37

Til nr. 1

Første setning gir departementet rett til å definere studiekompetanse gjennom fag- og timefordeling i bestemte løp i videregående skole. Den foreslåtte endring i annen setning åpner eksplisitt for at ikke bare utdanning, men også en kombinasjon av utdanning og yrkespraksis kan gi generell studiekompetanse. Dette er i praksis ikke nytt, ettersom søkere som er minst 23 år, gjennom forskrift om generell studiekompetanse kan få generell studiekompetanse når det tilfredsstiller visse krav til yrkeserfaring og utdanning. Den foreslåtte teksten tydeliggjør dette. Den nye formuleringen dekker også nr. 2 i samme paragraf, som nå foreslås endret. Siste setning fastslår institusjonens plikt til å vurdere realkompetanse som tilsvarer de fagkrav som er fastsatt i forskrift om generell studiekompetanse. Realkompetanse kan være kunnskaper ervervet gjennom yrkespraksis, ubetalt arbeid, organisasjonsarbeid, etterutdanning eller på annen måte.

Til nr. 2

Endringen i nr. 2 ivaretar de samme hensyn som Mjøs-utvalget foreslo gjennom endring av nr. 3. Denne åpner for at søkere på minst 25 år kan tas opp til enkeltstudier, dersom de har de nødvendige forkunnskaper til det aktuelle studiet, selv om de ikke tilfredsstiller kravene til generell studiekompetanse. Aldersgrensen skal forhindre at ungdom unnlater å fullføre videregående skole, samtidig som man sikrer at søkere som kan tas opp ut fra realkompetanse, har relevant erfaring gjennom yrkespraksis, omsorgsarbeid og lignende. Det forutsettes at institusjonen her vurderer søkerens totale realkompetanse, jf eksempler i merknad til nr. 1.

Når det gjelder opptak til videreutdanning, vil langt de fleste ha gjennomført en grunnutdanning. Disse vil da enten ha generell studiekompetanse ved opptak, eller de vil ha ervervet seg det ved fullførte studier innen høgre utdanning, jf dagens forskrift om generell studiekompetanse. Den foreslåtte endringen gir i tillegg andre som ønsker å følge videreutdanningsstudier, og som opptaksinstansen vurderer å ha de nødvendige kvalifikasjoner for å følge studiet, mulighet til å kunne tas opp til enkeltstudier.

Departementet kan gi retningslinjer om prinsipper for dokumentasjon, saksbehandling og eventuell samordning, dersom erfaring med praktisering av paragrafen viser at dette er ønskelig.

Til nr. 3

Bestemmelsen, som var foreslått endret av Mjøs-utvalget, foreslås beholdt uten endring. Det vil fortsatt være studier, f.eks kunstutdanning, der det ikke er ønskelig å ha generell studiekompetanse som opptakskrav.

Til nr. 6

Någjeldende bestemmelse gir søkere som er opptatt på grunnlag av generell studiekompetanse, rett til opptak ved åpne studier innen høgre utdanning, såfremt det ikke er fastsatt spesielle opptakskrav. Denne retten gjelder ikke søkere som er opptatt ved studier der det gjelder unntak fra kravet om generell studiekompetanse, jf nr. 3. Opptak etter ny nr. 2 heller ikke gir rett til opptak ved andre åpne studier. Gjennomført studium ved universiteter og høgskoler forutsettes fortsatt å kunne gi generell studiekompetanse med hjemmel i nr. 1.

§ 40 nr. 1 skal lyde:

Den som oppfyller kravene til opptak (jf. § 37) og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag eller studium, har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter som ikke er opptatt ved faget eller studiet.

Til nr. 40 nr. 1

Bestemmelsen skal sikre at de som fyller krav til realkompetanse for opptak, også har rett til å gå opp til eksamen uten å være tatt opp som student. Behovet for den tidligere lempningsadgangen bortfaller når realkompetanse innføres som opptaksgrunnlag.

§ 44 nr. 2 skal lyde:

Styret selv fastsetter undervisningstermineneved hver avdeling.

Til § 44 nr. 2

Departementet finner at det ikke lenger er behov for adgang til nasjonal samordning av studieterminer. Nye studieformer tilsier økt fleksibilitet og ulike løsninger. Myndigheten legges til institusjonenes styre, som også har det overordnede ansvar for studiekvaliteten. Det er forutsatt at institusjonene har et kvalitetssikringssystem, og at studentevalueringer inngår som ledd i disse.

§ 49 skal lyde:

Fritak for eksamen eller prøve

Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. Styret bestemmer om vedkommende avdeling eller særskilt organ ved institusjonen skal avgjøre saker om fritak. Departementet kan pålegge institusjonene å samordne praksis.

Til § 49

På samme måte som ved opptak skal realkompetanse kunne gi grunnlag for fritak for eksamen eller prøve ved universiteter og høgskoler. Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere om fritak for dokumenterte kunnskaper lar seg innpasse i forhold til studieplan eller fagplan. Det vises til merknad til lovens § 50 (jfr Ot prp nr. 85 (1993-94) s. 75):

«Eksamen brukes som selve prøvingen av studentens kunnskaper eller ferdigheter i et emne. Ordet «eksamen» brukes mao i rent teknisk og formell forstand.»

Fritak vil også kunne gjelder for prøver og ferdigheter som evalueres gjennom praksisperioder og lignende.