2 Bakgrunnen for forslaget

Justisdepartementet foreslo i høringsutkastet til innsynsloven at dokumenter eller opplysninger i dokumenter som det ble gitt innsyn i, burde kunne kreves makulert eller på annen måte slettet av den som er gitt innsyn. Også innsynsutvalget burde etter departementets opprinnelige standpunkt i høringsutkastet ha et selvstendig ansvar for at slike dokumenter eller opplysninger ble makulert. Riksarkivaren var i sin høringsuttalelse sterkt uenig i forslaget, og viste blant annet til at det aktuelle materialet representerer en svært viktig og spesiell samfunnsprosess som synes så sentral i den politiske utvikling og debatt i etterkrigstiden, at materialet burde oppbevares i sin helhet. Riksarkivaren tilrådde at man som alternativ til kassasjon (sletting/makulering) avleverte alt materiale i forseglet stand til Riksarkivet. Kulturdepartementet støttet dette syn.

Justisdepartementet kom etter dette til at de fleste hensyn talte for at det ikke ble gitt en rett for den enkelte til å få makulert dokumenter eller opplysninger i dokumenter, og la da særlig vekt på at en slik makuleringsrett måtte antas å skade mulighetene for i fremtiden å studere og eventuelt granske enkeltsaker eller epoker i det norske overvåkingspolitiets historie. Departementet forutsatte derfor i proposisjonen at materialet ble behandlet etter nærmere etiske retningslinjer som sikrer at de personvernmessige og sikkerhetsmessige hensyn ble ivaretatt.

Under Justiskomiteens behandling av lovforslaget ble spørsmålet om sletting/makulering av uriktige/ulovlige opplysninger tatt opp, jf. Innst. O. nr. 30 (1998-99). Justiskomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viste i innstillingen til at departementet i det ovenfor nevnte høringsutkast foreslo at dokumenter eller opplysninger i dokumenter som det ble gitt innsyn i burde kreves makulert eller på annen måte slettet av den som er gitt innsyn, og at Riksarkivaren hadde hatt sterke innvendinger mot dette. Flertallet merket seg at Riksarkivaren viste til at det aktuelle materialet burde oppbevares i sin helhet, og at Riksarkivaren tilrådde at man som alternativ til sletting/makulering avleverte alt materialet i forseglet stand til Riksarkivet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet hadde forståelse for Riksarkivarens synspunkter, men viste til at med den makulering som hadde foregått, ville det materiale som på denne måten ble overlatt Riksarkivet under ingen omstendigheter gi et fullstendig bilde av situasjonen. Dermed ville også materialets historiske verdi forringes. Mot en videre oppbevaring talte også etter disse representantenes oppfatning hensynet til de som urettmessig hadde fått registrert opplysninger om seg. Arbeiderpartiets medlemmer forutsatte at det ville være en betingelse for makulering at opplysningene var uriktige, eller innsamlet ved en ulovlig metode. Arbeiderpartiets medlemmer la videre til grunn at det ville være urimelig om de som etter mange år får bekreftet en mistanke om ulovlig overvåking må akseptere at de innsamlede opplysningene fortsatt skal finnes i offentlige arkiver, og mente det burde være en mulighet for den som er gitt innsyn til å kunne kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger. På denne bakgrunn ble det fremmet følgende forslag fra disse medlemmene i Justiskomiteen:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven mulighet til å kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger».

Justiskomiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viste i sine merknader til at overvåkingspolitiet ajourfører sine registre slik at upålitelige eller uriktige opplysninger kan slettes. Videre la de til grunn at kontrollutvalget ville påse at ulovlig innhentede opplysninger ble slettet. Disse medlemmene av komiteen delte på denne bakgrunn ikke Riksarkivarens syn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støttet departementet i at de fleste hensyn taler for at den enkelte ikke gis en rett til å få makulert dokumenter eller opplysninger i dokumenter, og la da særlig vekt på at en slik makuleringsrett ville skade mulighetene for i fremtiden å studere og eventuelt granske enkeltsaker eller epoker i det norske overvåkingspolitiets historie. Medlemmene fremførte at en overlevering til Riksarkivet forutsetter at materialet blir behandlet etter nærmere etiske retningslinjer som sikrer at de personvernmessige og sikkerhetsmessige hensyn blir ivaretatt. Disse medlemmene foreslo at det burde nedtegnes på det aktuelle dokumentet at de opplysninger dokumentet inneholdt var uriktige.

Samme dag som loven ble vedtatt, 4. mars 1999, vedtok Stortinget i plenum med 75 mot 30 stemmer forslaget fra Arbeiderpartiet med følgende ordlyd:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som gir den som er gitt innsyn etter innsynsloven mulighet til å kreve makulering/sletting av uriktige eller ulovlig innhentede opplysninger».