5 Merknad til bestemmelsen

Lovteksten er utformet så nær opp til ordlyden i stortingsflertallets vedtak som mulig. Da flertallet har sluttet seg til forslaget som er utformet av Arbeiderpartiets medlemmer i Justiskomiteen vil den begrunnelse som er gitt i disse merknadene, jf. Innst. O. nr. 30, side 17 spalte 1, danne utgangspunktet for forståelsen av bestemmelsen. Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen anfører her følgende:

«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har forståelse for Riksarkivarens synspunkter, men vil på den annen side vise til at med den makulering som har foregått, vil det materialet som på denne måten kan overlates Riksarkivet under ingen omstendigheter gi et fullstendig bilde av situasjonen. Dermed vil også materialets historiske verdi forringes. Mot en videre oppbevaring taler hensynet til de som urettmessig har fått registrert opplysninger om seg, idet disse medlemmer forutsetter at det vil være en betingelse for makulering at opplysningene er uriktige eller innsamlet ved en ulovlig metode.»

Under henvisning til ovenstående, legger departementet til grunn at en uriktig opplysning er en opplysning som bygger på feil faktagrunnlag eller en misforståelse, for eksempel at det er foretatt en navneforveksling i forbindelse med innhenting av den aktuelle informasjon.

At opplysningen er ulovlig innhentet må, jf. den ovenfor siterte begrunnelse for flertallsvedtaket, være basert på at det har vært benyttet en ulovlig metode ved innhentingen. Dette betyr i praksis at en registrering foretatt utelukkende på politisk grunnlag ikke kan kreves makulert/slettet selv om det måtte være skjedd i strid med den da gjeldende overvåkingsinstruks, forutsatt at metoden som har vært brukt i seg selv er lovlig. Som eksempler på lovlige ordinære metoder kan nevnes bruk av åpne kilder, samtaler, vitneavhør og spaning. Som ulovlige metoder hvor det kan være aktuelt å kassere innhentede opplysninger nevnes uhjemlet telefonkontroll, dvs. tilfeller der rettens kjennelse ikke foreligger, og ulovlig romavlytting.

Nærstående som er gitt innsyn etter loven § 1 annet ledd, har tilsvarende rett til å kreve kassasjon av opplysninger etter loven her.

For øvrig legger departementet til grunn at nærmere kriterier for de vurderinger som må foretas, bør utarbeides av innsynsutvalget.