1 Innledning
1.1 Hovedinnholdet i forslaget
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet legger med dette fram forslag til endringer i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen. Departementet viser videre til Ot prp nr 46 (1997-98) Om lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), og legger fram forslag til endringer i opplæringslova.
Forslaget i proposisjonen her omhandler lovreguleringen av skolefritidsordningen i grunnskolen.
Spørsmålet om regulering av skolefritidsordningen har vært lagt fram for og behandlet av Stortinget, se Innst. S. nr. 234 (1996-97), jf. St meld nr 55 (1996-97) Om skolefritidsordningen.
Spørsmålet har også vært behandlet av Stortinget i interpellasjonsdebatt 24. februar 1998.
Forslaget til lovregulering av skolefritidsordningen tar utgangspunkt i de vurderinger som er gjort av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Innst. S. nr. 234 (1996-97), jf. St meld nr 55 (1996-97) Om skolefritidsordningen.
Det er i dag ikke særskilte lov- eller forskriftsbestemmelser om skolefritidsordningen. Ordningen er regulert ved vilkår for statstilskudd og er omfattet av blant annet forvaltningsloven, kommunehelsetjenesteloven, arbeidsmiljøloven, brannvernloven og loven om produktkontroll. Lokalene skal være i overensstemmelse med plan- og bygningsloven med forskrifter.
Det er nødvendig å gjøre endringer både i grunnskoleloven og i forslaget til ny opplæringslov av hensyn til tidspunktet for innføringen av regelverket om skolefritidsordningen. Departementet viser til at regelverket bør iverksettes fra høsten 1998, og at det ikke er tatt stilling til når den nye opplæringsloven skal begynne å gjelde. Derfor må de nødvendige endringene også tas inn i grunnskoleloven.
1.2 Generelt om høringen
Forslaget har vært på høring ved departementets brev 15. desember 1997. Det kom inn i alt ca. 250 uttalelser. Ca. 200 av uttalelsene er fra kommuner. Generelt er det stor enighet om behovet for å gi lovregler om skolefritidsordningen. Høringen viser stor enighet om hovedtrekkene i departementets forslag. Blant annet er det stor enighet om å lovfeste plikt for kommunene til å ha et tilbud om skolefritidsordning for 1.-4. klassetrinn og at skolefritidsordningen skal ha vedtekter. Mange kommuner etterlyser likevel nasjonale normer for bemanning, ledelse og areal. Noen høringsinstanser, blant annet flere av de større byene og Kommunenes Sentralforbund, er imot at skolefritidsordningen skal lovreguleres, og viser blant annet til at det ikke er ønskelig med statlig detaljstyring av skolefritidsordningen. Høringen vil bli referert nærmere i forhold til de enkelte forslag.