3 Forskrifter om skolefritidsordningen

Forslag til forskrifter har vært på høring samtidig med forslag til lovregulering, slik at høringsinstansene har fått anledning til å kommentere under ett hele regelverket knyttet til skolefritidsordningen.

Det endelige utkast til forskrifter vil være avhengig av Stortingets behandling av lovproposisjonen. Departementet gir derfor her kun en kort redegjørelse for noen av de spørsmålene som det tas sikte på å regulere gjennom forskrifter.

Departementet tar sikte på å regulere den nærmere finansieringen av skolefritidsordningen gjennom forskrifter. Prinsippene for finansiering av skolefritidsordningen har tidligere vært lagt fram for Stortinget i St meld nr 55 (1996-97) Om skolefritidsordningen. I Innst. S. nr. 234 (1996-97) støtter et flertall i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen departementets forslag til finansieringsordning, og at

«Selvkostprinsippet legges til grunn for beregning av foreldrebetalingen. Det vil si at foreldrene ikke skal betale mer for en skolefritidsplass enn en fast andel av kommunens gjennomsnittlige kostnader pr. barn i skolefritidsordningen, fratrukket statstilskudd».

Departementet tar sikte på å forskriftsfeste at kommunene skal beregne totalkostnadene for skolefritidstilbudet i kommunen etter selvkostprinsippet. Selvkost er her den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste. For skolefritidsordningen vil dette være kostnader som direkte er knyttet til driften av skolefritidsordningen (kjernetjenesten) og kostnader knyttet til kommunens organisering av et slikt tilbud (tilleggsytelser og støttefunksjoner). Det tas sikte på å forskriftsfeste at kommunen skal dekke kostnadene til lokaler, blant annet husleie, lys, varme, renhold og vaktmester, utstyr, utearealer og de administrative kostnadene i forbindelse med skolefritidstilbudet. Den øvrige delen av selvkost, som ikke dekkes av statstilskuddet, kan kreves dekket av foreldrene.

Ved at selvkost er grunnlaget for beregningen av foreldrebetalingen, kan kommunen ikke ta med økte utgifter som skyldes søskenmoderasjon eller inntektsgraderte satser. Hvis en kommune ønsker å ha søskenmoderasjon og innteksgradert foreldrebetaling, må kommunen selv dekke det inntektstapet dette medfører.

Departementet tar sikte på å forskriftsfeste at 15 prosent av statstilskuddet til skolefritidsordningen skal brukes til barn med særskilte behov. Påløper det økte kostnader for kommunen utover 15 prosent av statstilskuddet, må de bæres av kommunen og kan ikke legges inn i grunnlaget for beregning av foreldrebetalingen. For eksempel skal utgifter til ekstra personale som barn med særskilte behov utløser, dekkes av kommunen, og ikke legges inn i grunnlaget for foreldrebetalingen.

Det tas videre sikte på å forskriftsfeste nærmere krav til private skolefritidsordninger som skal få statstilskudd. Eksempel på private skolefritidsordninger er tilbud knyttet til private skoler, eller ordninger drevet av foreldregrupper eller frivillige organisasjoner.