6 Høyring
Sosial- og helsedepartementet sende framlegget frå Førtidspensjonsutvalet om endringar i reglane for kombinasjon av pensjon og arbeidsinntekt på høyring den 29. januar 1999 til:
Akademikerne
Akademikernes Fellesorganisasjon
Arbeids- og adminstrasjonsdepartementet
Bankenes Arbeidsgiverforening
De selvstendige kommunale pensjonskasser
Felleskontoret for LO/NHO-ordningene
Finansdepartementet
Finansforbundet
Kommunal Landspensjonskasse
Kommunenes Sentralforbund
Landsorganisasjonen i Norge
NAVO
Norsk Pensjonistforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo kommunale pensjonskasse
Rikstrygdeverket
Statens Pensjonskasse
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Samtlege av dei høyringsinstansane som har uttalt seg, meiner at framlegget frå Førtidspensjonsutvalet om pro rata delpensjon i AFP-ordninga samla sett framstår som ei betre ordning enn dagens reglar, og at det innafor dagens rammer er for lite rom til å avgrense dei til dels ulogiske resultata.
Næringslivets Hovedorganisasjon uttalar mellom anna:
«NHO registerer med tilfredshet at departementet vurderer å innføre et pro rata-system når det gjelder kombinasjoner av pensjons- og arbeidsinntekter for arbeidstakere som har fratrådt med AFP mellom 62 og 67 år, og eventuelt også for ordinære alderspensjonister i folketrygden mellom 67 og 70 år. Dette er i tråd med det LO og NHO anbefalte under lønnsoppgjøret i 1997.
Vi er enige i at det skal lønne seg å arbeide fremfor å ta ut pensjon, og at personer som velger å kombinere pensjon med redusert arbeidstid under ellers like forhold bør ha noe mindre i samlet inntekt enn de som velger å fortsette i full jobb.»
Kommunenes Sentralforbund «støtter forslaget om innføring av pro rata beregning av delpensjon kombinert med arbeidsinntekt i ordningen med avtalefestet pensjon, slik denne er skissert i høringsbrevet og i NOU 1998: 19.»
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund «mener at den nye modellen reduserer de uheldige følgene ved dagens system så mye at den bør innføres.»
Akademikerne «støtter forslaget om å innføre det såkalte pro-ratasystemet ved delpensjon.»
Akademikernes Fellesorganisasjon uttalar at den «foreslåtte ordning med et pro-ratasystem basert på arbeidsinntekt synes å være den beste løsning».
Når det gjeld spørsmålet om avkortingsreglane i folketrygda mellom 67 og 70 år, støttar fleirtalet av høyringsinstansane framlegget frå fleirtalet i Førtidspensjonsutvalet om at ein bør avkorte alderspensjonen for alle mellom 67 og 70 år etter dei gunstige reglane som blei innført i 1997.
Akademikerne meiner prinsipalt at det ikkje bør vere noko avkorting i høve til arbeidsinntekt når det gjeld alderspensjon frå folketrygda. Subsidiært støttar dei forslaget frå fleirtalet i utvalet.
Statens Pensjonskasse, Rikstrygdeverket, Kommunenes Sentralforbund, Næringslivets Hovedorganisasjonog De selvstendige kommunale pensjonskasser meiner at pro rata-systemet bør gjerast gjeldande òg for alle alderspensjonistar i folketrygda.
Når det gjeld spørsmålet om når dei nye reglane skal tre i kraft, uttalar Statens Pensjonskasse at det må «avsettes tilstrekkelig tid mellom vedtak og ikrafttredelsesdato. Generelt vil Pensjonskassen hevde at rimelig tid i en slik sammenheng må være 6 måneder, herunder nødvendig tid til utvikling og etablering av nye systemløsninger. I denne forbindelse kunne det være nærliggende å foreslå ikrafttredelse først fra 1. januar 2000.»
Rikstrygdeverket uttalar mellom anna:
«Vi ser at det er behov for å bruke tid til detaljbeskrivelser og andre forberedelser av den nye delpensjonsmodellen. Det er helt nødvendig å sikre god nok tid til forberedelser for en såvidt radikal omlegging av systemet.
Etter at et detaljert regelverk er utarbeidet og vedtatt, vil Rikstrygdeverket antakelig trenge minst 6 mnd for å kunne få tilstrekkelig edb-støtte og gjøre andre nødvendige forberedelser. Etter vår vurdering vil det ikke være mulig å gjennomføre en ny modell før tidligst 1.7.2000.»
Når det gjeld dei meir administrative sidane ved framlegget, viser Rikstrygdeverket til at det er behov for ein fornuftig avgrensing av ordninga i form av friinntekt, tolransegrense for endringar og rutiner for etteroppgjør. Når det gjeld fribeløp uttalar Rikstrygdeverket mellom anna:
«Et opplegg med friinntekt vil forhindre at gradering starter ved bagatellmessige inntekter. De fleste pensjonister vil ha svært liten eller ingen fremtidig inntekt. Vi viser til vedlagte oversikt som viser at ca 50 % av AFP-pensjonistene har null i arbeidsinntekt og at 70 % har inntekt under 14 000 kroner.
En modell med fribeløp på f.eks ½ G eller - som for uførepensjoner - 1 G, vil klart kunne avgrense mulig tilfeller av etterfølgende pensjonsoppgjør, og gjøre ordningen enklere å forholde seg til for såvel pensjonister som trygdekontor. Ut fra beregninger basert på eksempelsaker har vi imidlertid kommet til at en ordning med friinntekt vil være vanskelig å koble sammen med det forslag som foreligger til pro rata-modell hvis man vil forhindre overkompensasjon.»
Rikstrygdeverket peiker på alternative løysingar, mellom anna moglegskapen for å fastsetje eit lågare fribeløp.
Når det gjeld seinare endringar og etteroppgjer uttalar Rikstrygdeverket mellom anna:
«Som tidligere nevnt ser vi problemer i forbindelse med behovet for etterkontroll av pensjonsutbetalinger i tilfeller av fingradering av pensjonsrettigheter. Behovet for å begrense antallet etterkontroller og avregninger kan tilsi at man bør legge inn litt romslige toleransegrenser for endring av pensjoner og ved avregning og etteroppgjør i sakene.»
Når det gjeld spørsmålet om å fastsetje «tidlegare inntekt» uttalar Rikstrygdeverket:
«...det vil være best å knytte fastsettelsen av tidligere inntekt til pensjonsgivende inntekt i året før uttaksåret, dvs samme opplegg som for uførepensjonister. Det vil sikre mer lik behandling av pensjonistene og sikre bedre maskinell kontroll av inntekt. Ved å bruke inntekt i året før uttaksåret for pensjon kan man forhindre at personer eventuelt spekulerer i å trappe opp inntekten i mer umiddelbar tilslutning til uttaket av AFP.»