3 gjeldende rett

Sysselsettingsloven fikk i 1993 et nytt kapittel III som i §§ 15-17 gir generell lovhjemmel for Kommunal- og arbeidsdepartementet til å organisere arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsmarkedstiltak skal etter endringene i sysselsettingsloven og i folketrygdloven kapittel 4 våren 1996, forankres i sysselsettingsloven kapittel III.

Deltakere på arbeidsmarkedstiltak kan motta økonomiske ytelser i ulike former. Sysselsettingsloven § 17 gir departementet myndighet til å fastsette forskrift om slike ytelser og vilkår for å få ytelser mens den arbeidsledige er på arbeidsmarkedstiltak. Forskrifter gitt i medhold av denne bestemmelsen forutsetter imidlertid etter Kommunal- og arbeidsdepartementets vurdering at den arbeidsledige deltar aktivt på arbeidsmarkedstiltak. Ytelser i perioder mellom dagpenger og arbeidsmarkedstiltak, eller mellom arbeidsmarkedstiltak, vil således falle utenfor bestemmelsens virkeområde. Kommunal- og arbeidsdepartementet foreslår på denne bakgrunn å ta inn en tilføyelse til sysselsettingsloven § 17, slik at departementets myndighet til å gi forskrifter om ytelser til arbeidsledige på arbeidsmarkedstiltak også omfatter bestemmelser om ytelser i ulike oppholdsperioder mellom dagpenger og arbeidsmarkedstiltak eller i oppholdsperioder mellom de ulike tiltaksperioder.

Departementet legger opp til å hjemle tilskuddet til den enkelte i det nye tiltakstilbudet i Forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid. Ytelser etter forskriften om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid er skattefrie jf skatteloven § 42 nr 3 bokstav c. Dersom tilskuddet i det nye tiltakstilbudet blir hjemlet i Forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid, vil ytelsen således gå inn under denne fritaksbestemmelsen. Etter departementets vurdering vil det derfor ikke være nødvendig med et tillegg i skatteloven § 42 nr 3 bokstav c.