4 hovedtrekkene i departementets forslag til tilbud om arbeidsmarkedstiltak

Full sysselsetting er det overordnede målet for Regjeringens økonomiske politikk. Det har vært en jevn og sterk sysselsettingsvekst siden 1993. Regjeringen legger vekt på å fortsatt føre en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, hvor bla arbeidsmarkedstiltak er et svært viktig virkemiddel. Nivået på arbeidsmarkedstiltakene er fortsatt høyt sett i forhold til utviklingen på arbeidsmarkedet.

Innsatsen overfor langtidsledige er særlig prioritert i arbeidsmarkedspolitikken. Med utsikt til økt sysselsetting og redusert ledighet er det et mål å redusere antall langtidsledige. En effektiv arbeidsformidling og et høyt nivå på de ordinære arbeidsmarkedstiltakene vil være viktig for å bidra til å motvirke tilstrømningen av arbeidsledige som går ut en 3-årig dagpengeperiode og som står uten dagpengerettigheter.

Formålet med tiltakstilbudet Kommunal- og arbeidsdepartementet nå ønsker å iverksette, vil i første rekke være å få målgruppen så raskt som mulig over i ordinært arbeid. Det vil også være et mål å gi en rimelig inntektssikring etter utløpet av dagpengeperioden.

Etter Kommunal- og arbeidsdepartementets vurdering bør målgruppen for det nye tiltakstilbudet med forbedret inntektssikring være helt ledige personer som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode (evt 80 + 78 uker etter overgangsreglene for dagpengereformen) og som står uten dagpengerettigheter. Fra år 2000 vil dette gjelde de som går ut av en dagpengeperiode på 3 år. Ledige som i løpet av dagpengeperioden har opparbeidet seg en ny dagpengeperiode, omfattes ikke av tiltakstilbudet. Det samme gjelder dagpengemottakere som har hatt 3 avstengninger i henhold til folketrygdloven i løpet av dagpengeperioden. Videre vil ledige som i løpet av de siste 6 måneder av en lang dagpengeperiode har sagt opp sin deltidsstilling uten rimelig grunn, har sluttet uten rimelig grunn eller er avskjediget eller oppsagt på grunn av forhold som kan bebreides vedkommende, ikke omfattes av tiltakstilbudet.

Etter departementets vurdering bør inngangsvilkår generelt stå i forhold til de ytelsene som skal gis. Som det vil framgå nedenfor foreslår departementet å tilby en god inntektssikring for målgruppen. Etter departementets vurdering bør det derfor settes som vilkår at de ledige har hatt en omfattende og langvarig tilknytning til arbeidslivet. Departementet legger på denne bakgrunn opp til at den ledige må ha vært i arbeid i minst 36 måneder av de siste 4 årene før dagpengeperioden tok til for å kunne bli omfattet av tiltakstilbudet. Ledige som tidligere har hatt fødselspermisjon eller avtjent verneplikt, vil kunne komme inn på tiltakstilbudet, ved at det innenfor perioden på 4 år vil være plass til en permisjon på 12 måneder, gitt at en har arbeidet de resterende 36 månedene. Noen vernepliktige utfører tjeneste i mer enn 12 måneder. Selv om vernepliktsperioden varer lenger enn 12 måneder, skal den ikke telle mer enn 12 måneders fravær. Dette betyr at månedene den vernepliktige utfører tjeneste utover 12 måneder vil komme i tillegg til 4-års perioden.

Ledige som ikke kan dokumentere slik arbeidspraksis som omtalt over, men som har rimelig grunn for ikke å kunne dokumentere dette, faller også inn under målgruppen, dersom de har hatt en inntekt på minst 3G året før dagpengeperioden tok til.

Delvis sysselsatte som passerer en 3-års dagpengeperiode, vil ikke bli omfattet av det nye tiltakstilbudet. Departementet har i denne vurderingen lagt vekt på at delvis sysselsatte ikke har samme behov for tiltak som de helt ledige fordi de allerede har en tilknytning til arbeidslivet i form av en deltidsjobb. I tillegg kommer at det vil være vanskelig å skaffe tilbud om tiltaksplass til personer som allerede er delvis sysselsatte. Delvis ledige med fast deltidsarbeid var heller ikke omfattet av tiltaksgarantien for de som gikk ut av en 80-ukers dagpengeperiode, som ble praktisert fram til årsskiftet.

Ved utformingen av tiltakstilbudet vil det legges vekt på å kunne tilby arbeidsmarkedstiltak som er hensiktsmessig for den enkelte og som styrker mulighetene for overgang til ordinært arbeid. Tilbudet om arbeidsmarkedstiltak vil bla være avhengig av utdanning, tidligere arbeidserfaring, alder og samlet tid uten ordinært arbeid. Det vil være aktuelt å bruke flere av dagens ordinære arbeidsmarkedstiltak. Kvalifiseringstiltak som feks Arbeidsmarkedsopplæringen (AMO) vil være særlig aktuelle. Dette har først og fremst sammenheng med at flere av de ledige har en kompetanse som er dårlig tilpasset dagens arbeidsmarked. Etter en periode med kvalifiseringstiltak vil mulighetene for ordinært arbeid kunne bedres. For ledige med langt fravær fra ordinært arbeid kan det være behov for arbeidstrening i privat eller offentlig virksomhet. Arbeidsmarkedstiltaket Praksisplass og arbeidstrening, som vil være en utvidelse av dagens praksisplassordning, vil særlig være egnet til å dekke dette behovet. Utover dette vil det ikke være nødvendig å utvikle nye tiltaksformer. Når det gjelder praksisplassordningen, må regelverket justeres og tilpasses denne målgruppen.

Arbeidsmarkedstiltaket Praksisplass og arbeidstrening vil som nevnt ovenfor, være det arbeidsmarkedstiltaket som primært dekker behovet for arbeidstrening. Målgruppen vil derfor ikke ha samme behov for arbeidsmarkedstiltaket KAJA. KAJA er på denne bakgrunn ikke tenkt å inngå som en del av ordningen. Langtidsledige med dagpengerettigheter vil også ha behov for arbeidsmarkedstiltak, og KAJA vil bli rettet inn mot denne gruppen. Av dette følger at målgruppen for KAJA endres.

Departementet legger opp til at alle som er i ferd med å passere sin andre 80-ukers dagpengeperiode innkalles i god tid slik at et individuelt opplegg kan utarbeides for den enkelte ledige. I oppfølgingen som gjennomføres før utløpet av dagpengeperioden, bør det vurderes hvilke tiltak som er mest hensiktsmessige ved dagpengeperiodens utløp. Enkelte vil ha behov for kvalifisering og arbeidstrening over lengre perioder. I slike tilfeller vil en kunne bruke ulike arbeidsmarkedstiltak i rekkefølge (kjeding). Departementet legger videre opp til at arbeidsmarkedsetaten løpende skal vurdere om den enkelte deltaker er reell arbeidssøker eller ikke, herunder om overgang til attføringstiltak er aktuelt. Etter tre års deltakelse på tilbudet, vil det bli foretatt en særskilt vurdering av den enkelte.

Kravet om at deltakere på ulike arbeidsmarkedstiltak skal være disponible for ordinært arbeid, er et sentralt prinsipp i arbeidsmarkedspolitikken. Det må derfor kunne gjennomføres sanksjoner overfor deltakere på tiltakstilbudet som unnlater å søke jobb eller avslår tilbud om jobb, arbeidsmarkedstiltak eller annen service fra arbeidsmarkedsetaten. Det legges til grunn at det ved deltakelse på tiltakstilbudet skal gjelde tilsvarende bestemmelser for perioder med avstenging fra dette tilbudet som i dag gjelder for dagpenger, jf folketrygdloven og bestemmelsene om forlenget ventetid i § 4-10 og tidsbegrenset bortfall i § 4-20. Bortfallet av tiltakstilbudet vil imidlertid vare inntil nye rettigheter til dagpenger er opparbeidet.

Den enkelte vil motta en skattefri ytelse på om lag samme størrelse som den enkeltes dagpenger inkludert ferietillegg fratrukket skatt. Ytelsen vil være hjemlet i Forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid (kontantstønadsforskriften). Departementet har kommet til at ytelsen for deltakerne på det nye tiltakstilbudet bør være høyere enn det som følger av dagens regelverk. Dette har sammenheng med at deltakerne har mottatt dagpenger over lang tid. Det må således gjøres endringer i Forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid, slik at det for målgruppen blir mulig å motta en høyere ytelse.

Ytelsene i Forskrift om tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid er skattefrie, jf skatteloven § 42 nr 3 bokstav c.

Tabell 4.1 nedenfor viser sammenhengen mellom skattepliktige dagpenger og den nye skattefrie ytelsen. I tabellen er ytelsen nedbrutt til satser pr dag. Den nye skattefrie ytelsen skal tilsvare om lag dagpenger inkludert ferietillegg fratrukket skatt. Tabellen viser at en ledig som har en skattepliktig dagpengesats (grunnsats og evt barnetillegg) på feks 301 kr pr dag siste dag i dagpengeperioden, vil få en skattefri ytelse på 282 kr pr dag ved deltakelse på det nye tiltakstilbudet.

Deltakere som omfattes av tiltakstilbudet, vil kunne velge mellom kontantstønaden med evt ordinære tillegg og den nye ytelsen. I tillegg til den nye ytelsen vil imidlertid de ledige kunne motta stønad til daglige reiser til og fra kurssted/arbeidstreningsplass. Dette er tatt med i tabell 4.1.

Ytelsen skal være avhengig av deltakelse på arbeidsmarkedstiltak. Ytelsen vil imidlertid også bli gitt i perioder uten tiltaksdeltakelse. Dette vil kunne finne sted etter endt dagpengeperiode, eller mellom ulike arbeidsmarkedstiltak. I oppholdsperiodene vil det bli lagt stor vekt på at arbeidsmarkedsetaten gir tilbud så raskt som mulig og senest innen det er gått 4 måneder. Manglende tilbud innen 4 måneder vil imidlertid ikke medføre bortfall av ytelsen.

Det legges opp til høy måloppnåelse under det nye tiltakstilbudet, dvs å gi tilbud til de som oppfyller vilkårene. Måloppnåelsen vil imidlertid være avhengig av muligheten for å tilby den enkelte egnede tilbud. Det nye tiltakstilbudet vil således ikke innebære noen garanti om tilbud om arbeidsmarkedstiltak til målgruppen.

Det er viktig at tiltakstilbudet motiverer til å ta jobber av begrenset varighet. Deltakere på tiltakstilbudet som tar slike jobber, vil kunne komme inn under tiltakstilbudet igjen etter endt tidsbegrenset jobb i tilfeller der en ikke har opptjent nye dagpengerettigheter. Personer som opptjener nye dagpengerettigheter kan fortsette på det nye tiltakstilbudet ut inneværende kalenderår, dersom deres arbeid først vil gi utbetaling av dagpenger neste kalenderår.

Departementet foreslår at deltakerne avvikler ferie etter avtale med arbeidsgiver eller tiltaksarrangør. Alternativt kan deltakerne ta ut ferie i oppholdsperiodene mellom arbeidsmarkedstiltak eller i oppholdsperioden etter dagpengeperioden og før innpassing på arbeidsmarkedstiltak. Under ferieavvikling vil deltakerne ikke lenger være disponible for arbeidsmarkedet, og ytelsen vil avstenges. Departementet vil i denne forbindelse peke på at det i beregningen av ytelsen for den enkelte er tatt utgangspunkt i dagsats for dagpengene inkludert feriepenger.

Helt ledige som går ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode uten å ha kommet i ordinært arbeid, som ikke kan dokumentere arbeidspraksis i minst 36 måneder av de siste 4 år før dagpengeperioden, og som ikke har rimelig grunn til ikke å dokumentere dette, vil falle utenfor målgruppen slik denne er definert ovenfor. Disse vil kunne få tilbud om ordinære arbeidsmarkedstiltak med unntak av arbeidsmarkedstiltaket KAJA. Ytelsen disse vil motta vil følge dagens regler. Dette innebærer at ytelse i oppholdsperioder ikke vil bli gitt.

Helt ledige som gikk ut av sin andre 80-ukers dagpengeperiode fra og med 1. januar i år og som fortsatt står uten arbeid og for øvrig tilfredsstiller inngangsvilkårene, vil bli tatt inn i det nye tiltakstilbudet.