2 Rådsdirektiv 84/450/EØF av 10. september 1984 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om villedende reklame

RÅDET FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR -.

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap, særlig artikkel 100,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen 1,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 2,

under henvisning til uttalelse fra Den økonomiske og sosiale komite 3, og

ut fra følgende betraktninger:

Det er store ulikheter mellom medlemsstatenes lovgivning på området villedende reklame. Fordi reklame rekker ut over den enkelte medlemsstats grenser, har den direkte innvirkning på det felles markeds opprettelse og funksjon.

Villedende reklame kan føre til konkurranseforvridning innenfor det felles marked.

Reklamen påvirker forbrukerens økonomiske situasjon uansett om den fører til en avtale eller ikke.

Villedende reklame kan være årsak til at en forbruker treffer avgjørelser som er ugunstige for vedkommende når løsøre anskaffes eller tjenester benyttes, og ulikhetene mellom medlemsstatenes lovgivning medfører i mange tilfeller ikke bare et utilstrekkelig forbrukervern, men er også en hindring for reklamekampanjer utenfor de nasjonale grenser, og påvirker således det frie varebytte og adgangen til å yte tjenester.

Det europeiske økonomiske fellesskaps annet program for forbrukervern og forbrukeropplysning 4 inneholder bestemmelser om nødvendige tiltak for vern av forbrukere mot villedende og urimelig reklame.

Det er av interesse for allmennheten generelt så vel som for forbrukere og alle som innenfor det felles marked i innbyrdes konkurranse utøver virksomhet innen handel, industri eller håndverk eller i et fritt yrke, at det, som første skritt, finner sted en harmonisering av de nasjonale bestemmelsene om villedende reklame, og at det i en senere fase tas stilling til utilbørlig reklame og, så langt det er nødvendig, også sammenlignende reklame, på grunnlag av hensiktsmessige forslag fra Kommisjonen.

For dette formål bør det fastsettes objektive minstekrav for å avgjøre om en reklame er villedende.

De rettslige bestemmelser om villedende reklame som medlemsstatene skal vedta, skal være tilstrekkelige og effektive.

Personer eller organisasjoner som i henhold til nasjonal lovgivning har en rettslig interesse i forholdet, skal ha mulighet for å treffe tiltak mot villedende reklame, enten ved en domstol, eller ved en forvaltningsmyndighet som har myndighet til å avgjøre klager eller til å innlede rettsforfølgning.

Den enkelte medlemsstat bør selv avgjøre om domstolen eller forvaltningsmyndigheten skal kunne kreve at forholdet først skal prøves ved en annen klageinstans.

Domstolen eller forvaltningsmyndigheten skal ha myndighet til å påby eller oppnå at den villedende reklamen opphører.

I visse tilfeller kan det være ønskelig å forby villedende reklame allerede før den når ut til allmennheten. Dette innebærer imidlertid på ingen måte at medlemsstatene skal være forpliktet til å innføre regler med krav om systematisk, forutgående kontroll med reklame.

Det bør treffes bestemmelse som hjemler hurtig prosedyre med mulighet for å treffe midlertidige eller endelige tiltak.

Det kan være ønskelig å påby offentliggjøring av avgjørelser som treffes av domstoler eller forvaltningsmyndigheter, eller av beriktigelser, for å hindre eventuelle ettervirkninger av villedende reklame.

Forvaltningsmyndighetene skal være upartiske, og deres myndighetsutøvelse skal kunne prøves rettslig.

Frivillig kontroll utøvet av uavhengige organer for å motarbeide villedende reklame, kan forhindre at saker fremlegges til administrativ eller rettslig behandling, og bør derfor oppmuntres.

Annonsøren bør med passende midler kunne bevise at de faktiske opplysninger som vedkommendes reklame inneholder, er riktige, og domstolen eller forvaltningsmyndigheten kan i egnede tilfeller pålegge vedkommende å gjøre dette.

Dette direktiv skal ikke hindre medlemsstatene i å beholde eller vedta mer vidtrekkende bestemmelser med henblikk på å sikre et mer omfattende vern av forbrukere, personer som utøver virksomhet innen handel, industri eller håndverk eller i et fritt yrke, samt av allmennheten i sin alminnelighet -

VEDTATT DETTE DIREKTIV:

Artikkel 1

Formålet med dette direktiv er å verne forbrukere og personer som utøver virksomhet innen handel, industri eller håndverk eller i et fritt yrke, samt allmennheten i sin alminnelighet, mot villedende reklame og de urimelige følger av slik reklame.

Artikkel 2

I dette direktiv menes med:

1. «reklame», enhver form for beskrivelse i forbindelse med virksomhet innen handel, industri, håndverk eller i et fritt yrke, for å fremme avsetning av varer eller tjenester, herunder fast eiendom, rettigheter og forpliktelser,

2. «villedende reklame», enhver reklame som på noen måte, herunder ved sin utforming, forleder eller er egnet til å forlede de personer den er rettet mot eller når fram til, og som på grunn av sine villedende egenskaper kan antas å påvirke deres økonomiske handlemåte, eller som av nevnte årsaker skader eller er egnet til å skade en konkurrent,

3. «person», enhver fysisk eller juridisk person.

Artikkel 3

Ved avgjørelsen av om en reklame er villedende, skal det tas hensyn til samtlige innslag i den og særlig til opplysninger om:

1. varenes eller tjenestenes egenskaper, som f.eks. tilgjengelighet, egenart, utførelse, sammensetning, måte og dato for produksjon eller ytelse, egnethet, anvendelsesmuligheter, mengdeangivelse, spesifikasjoner, geografisk eller kommersiell opprinnelse, eller resultatene som kan forventes oppnådd ved bruken av dem, eller resultatene av og de viktigste kjennetegnene ved tester eller kontroller av varene eller tjenestene,

2. prisen eller fremgangsmåten for å beregne prisen, samt de vilkår som varene leveres på eller tjenestene ytes på,

3. annonsørens status, egenskaper og rettigheter, som f.eks. vedkommendes identitet og formue, vedkommendes kvalifikasjoner og immaterielle rettigheter, eller de priser og utmerkelser vedkommende er tildelt.

Artikkel 4

1. Medlemsstatene skal, til gagn for forbrukerne så vel som for konkurrenter og allmennheten i sin alminnelighet, påse at det finnes effektive og tilstrekkelige midler for å føre kontroll med villedende reklame.

Slike midler skal omfatte rettslige bestemmelser hvoretter personer eller organisasjoner som i henhold til nasjonal lovgivning har rettslig interesse i å forby villedende reklame, kan:

1. ta rettslige skritt mot slik reklame, og/ eller

2. fremlegge slik reklame for en forvaltningsmyndighet som har myndighet til å avgjøre klagen eller til å innlede rettsforfølgning.

Den enkelte medlemsstat bestemmer selv hvilken av disse muligheter som skal stå til rådighet, og om domstolen eller forvaltningsmyndigheten skal kunne kreve at forholdet først skal prøves ved en annen klageinstans, herunder de som er nevnt i artikkel 5.

2. Innenfor rammen av de rettsbestemmelser som er nevnt i nr. 1, skal medlemsstatene, når de finner slike tiltak nødvendige ut fra hensynet til samtlige berørte interesser, og særlig allmennhetens interesse, gi domstolene og forvaltningsmyndighetene myndighet til:

• å påby opphør av villedende reklame, eller å innlede rettsforfølgning for å få påbudt opphør av slik reklame, eller

• dersom en villedende reklame ennå ikke er nådd ut til allmennheten, men dette er umiddelbart forestående, å forby offentliggjøring, eller innlede rettsforfølgning med sikte på å forby reklamen, selv om det ikke foreligger bevis for faktisk tap eller skade, og selv om det ikke kan bevises forsett eller uaktsomhet hos annonsøren.

Medlemsstatene skal også bestemme at tiltakene nevnt i første ledd kan treffes ved en hurtig prosedyre der avgjørelsen

• enten er midlertidig, eller

• endelig,

idet det påligger den enkelte medlemsstat å velge ett av disse to alternativene.

Medlemsstatene kan dessuten, med sikte på å hindre ettervirkninger av en villedende reklame som er påbudt opphørt ved en endelig avgjørelse, gi domstolene eller forvaltningsmyndighetene myndighet til:

• å kreve nevnte avgjørelse offentliggjort, enten i sin helhet eller i utdrag, og i en form som domstolen eller forvaltningsmyndigheten finner hensiktsmessig,

• dessuten å kreve at det offentliggjøres en beriktigelse.

3. Forvaltningsmyndighetene nevnt i nr. 1 skal:

1. være sammensatt på en slik måte at det ikke oppstår tvil om deres upartiskhet,

2. når de avgjør klager, ha nødvendig myndighet til effektivt å kunne overvåke og gjennomføre overholdelse av de vedtak de har gjort,

3. som hovedregel begrunne sine vedtak.

Når den myndighet som er nevnt i nr. 2, utelukkende utøves av en forvaltningsmyndighet, skal den alltid begrunne sine vedtak. I slike tilfeller skal det dessuten fastsettes saksbehandlingsregler hvoretter urettmessig eller utilbørlig myndighetsutøvelse fra forvaltningsmyndighetens side, eller urettmessig eller utilbørlig unnlatelse av å utøve myndighet, kan prøves rettslig.

Artikkel 5

Dette direktiv utelukker ikke at uavhengige organer fører frivillig kontroll med villedende reklame, og at personer og organisasjoner nevnt i artikkel 4 kan klage til slike organer, forutsatt at klagebehandlingen ved disse organene kommer i tillegg til den rettslige eller administrative behandling som er nevnt i samme artikkel.

Artikkel 6

Medlemsstatene skal gi domstolene eller forvaltningsmyndighetene myndighet til, ved den rettslige eller administrative behandling nevnt i artikkel 4,

1. å kreve at annonsøren beviser at de faktiske opplysninger som reklamen inneholder, er riktige, dersom et slikt krav, på bakgrunn av den rettslige interesse annonsøren eller en annen part har i saken, synes hensiktsmessig ut fra forholdene i det aktuelle tilfellet, og

2. å anse slike faktiske opplysninger som uriktige dersom de bevis som kreves i henhold til bokstav a) ikke føres, eller domstolen eller forvaltningsmyndigheten anser bevisene for å være utilstrekkelige.

Artikkel 7

Dette direktiv skal ikke hindre medlemsstatene i å beholde eller vedta bestemmelser med henblikk på å sikre et mer omfattende vern av forbrukere, personer som utøver virksomhet innen handel, industri eller håndverk eller i frie yrker, samt av allmennheten i sin alminnelighet.

Artikkel 8

Medlemsstatene skal treffe de nødvendige tiltak for å etterkomme dette direktiv senest 1. oktober 1986. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette.

Medlemsstatene skal oversende Kommisjonen teksten til samtlige internrettslige bestemmelser som blir vedtatt på det området som dette direktiv omhandler.

Artikkel 9

Dette direktiv er rettet til medlemsstatene.

Utferdiget i Brussel, 10. september 1984.

For Rådet

PETER O'TOOLE

Formann