3 Departementets vurderinger

Formålet med lovendringen er å sikre en klar hjemmel for de bestemmelser i ansvarsvedlegget som innebærer økonomiske plikter, samt å gi en hjemmel for fremtidige forskrifter som har sin bakgrunn i miljøprotokollen til Antarktistraktaten. Behovet for lovendring støttes av uttalelser om bilandsloven § 7 i Ot.prp. nr. 41 (1989-1990) om lov om endringer i lov av 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud Land m.m. Det uttrykkes blant annet følgende:

«Justisdepartementet har funnet det mest hensiktsmessig å foreslå en generell fullmaktshjemmel. Man kan da på en fleksibel måte tilpasse de internasjonale avtaler etterhvert. Det vil dreie seg om spesialiserte bestemmelser, et helt avgrenset geografisk område og får bare betydning for en liten personkrets. På denne bakgrunn anses det ubetenkelig å foreslå relativt vide fullmakter.

Traktatsamarbeidet utvides stadig. Dersom Norge slutter seg til traktat eller bestemmelser som innskrenker privates rettigheter slik at det vil kreve særskilt lovhjemmel, vil departementet komme tilbake med forslag om slike lovendringer.»

Ansvarsvedlegget pålegger som nevnt operatører med virksomhet i Antarktis ansvar for å treffe raske og effektive mottiltak i krisesituasjoner der det er akutt fare for skade på miljøet i antarktistraktatområdet, og hvor krisesituasjonen er forårsaket av operatørens virksomhet. Dette er plikter som i sin karakter vil innskrenke privates rettigheter, og det er således behov for lovendring. Fremtidige norske forpliktelser etter miljøprotokollen vil også kunne være inngripende for privates rettigheter og forpliktelser. Fullmaktsbestemmelsen som foreslås, søker å ta høyde for også dette.

Det foreslås derfor et nytt annet ledd i § 7 i bilandsloven. Departementet er enig i Sjøfartsdirektoratets merknad om at det er noe uklart om den foreslåtte formuleringen kan sies å omfatte pålegg om å treffe effektive mottiltak som reguleres i ansvarsvedlegget artikkel 5. På denne bakgrunn foreslås det derfor at «Kongen kan herunder fastsette bestemmelser om ansvar [nytt:]og krav til effektive mottiltak ved hendelser som har eller kan ha miljøskadelige følger, og fastsette bestemmelser om forebyggende tiltak». Med «bestemmelser om ansvar» siktes det til operatøransvaret og følgene av dette ansvaret som opprettes i ansvarsvedlegget. Passusen «krav til effektive mottiltak» er tatt inn etter Sjøfartsdirektoratets merknad og henviser til artikkel 5. Til sist er passusen «bestemmelser om forebyggende tiltak» ment å inkludere kravene i artikkel 3 og 4 i ansvarsvedlegget om krav til forebyggende tiltak for miljøskader og til beredskapsplaner.

Videre foreslås det i neste setning at Kongen kan fastsette plikt til å tegne forsikring for dekning av ansvar etter ansvarsvedlegget. Denne bestemmelsen tar først og fremst sikte på å regulere operatørens plikt til å forsikre seg etter dagens regler i ansvarsvedlegget. Den vide formuleringen innebærer imidlertid at den også tar høyde for ytterligere forsikringsplikt i tråd med at ansvaret eventuelt blir mer omfattende på et senere tidspunkt.

Som følge av at ansvarsvedlegget, så vel som miljøprotokollen, skal gjelde i hele området som er omfattet av Antarktistraktaten, er det nødvendig at loven åpner for at det kan gis regler som får anvendelse også for andre deler av Antarktis enn de norske bilandene i området. En slik bestemmelse finnes allerede i bilandsloven § 7, første ledd annet punktum. For den nærmere vurderingen av bestemmelsen, se Ot.prp. nr. 41 (1989-90) Om lov om endringer i lov av 27. februar 1930 nr. 3 om Bouvet-øya, Peter I's øy og Dronning Maud land m.m. For oversiktens skyld foreslås det at denne bestemmelsen plasseres i et nytt tredje ledd. I tillegg er det i samme setning foreslått at slike regler skal kunne gis på «alle norske biland». Med denne passusen siktes det til at det kan gis tilsvarende regler for Bouvet-øya som ligger utenfor Antarktistraktatområdet. Norge er ikke folkerettslig forpliktet til å gjøre tilsvarende regler gjeldende der, men dersom det anses hensiktsmessig eller andre hensyn gjør seg gjeldende, er det nå tatt høyde for å kunne gjøre dette.

Som nevnt innledningsvis foreslås det også å innføre «bilandsloven» som offisiell korttittel. I praksis er det stort sett slik loven blir omtalt. Forslaget vil dermed føre til at det vil bli enklere å henvise til loven, i tråd med det begrepet som benyttes.