3 Rehabiliteringspenger til personer som blir syke etter endt attføring

3.1 Innledning

Departementet foreslår å endre folketrygdloven § 10-8 tredje ledd bokstav d og e, slik at det gis hjemmel til å yte rehabiliteringspenger til personer som blir syke etter endt attføring.

3.2 Bakgrunn. Gjeldende rett

Rett til sykepenger forutsetter etter folketrygdloven § 8-12 annet ledd at medlemmet har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter endt attføring. Rett til rehabiliteringspenger forutsetter i utgangspunktet at medlemmet har vært i syk i 52 uker. Etter folketrygdlovens § 10- 8 tredje ledd bokstav f er det et vilkår at mottaker tidligere har mottatt rehabiliteringspenger og igjen blir arbeidsufør på grunn av samme sykdom innen ett år. Etter folketrygdloven § 10-8 tredje ledd bokstav e, er vilkåret at mottaker innen seks måneder igjen blir arbeidsufør på grunn av en annen sykdom mens vedkommende er i arbeid og ikke har opparbeidet seg rett til sykepenger. Når et medlem blir syk etter perioden med attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid, og ikke har tjent opp rett til sykepenger i § 8- 12 annet ledd, vil medlemmet stå uten inntektssikring fra folketrygden.

Fra 1. januar 2008 ble forskrift om yrkesrettet attføring av 11. september 2001 nr. 1079 § 3- 6 endret, slik at attføringspenger i ventetid på høvelig arbeid ble redusert fra seks til tre måneder, noe som har aktualisert problemstillingen.

3.3 Departementets vurdering

I høringsnotat med forslag om å erstatte rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad med en ny midlertidig folketrygdytelse (i høringsnotatet kalt arbeidsavklaringspenger) foreslås det at de bestemmelsene som i dag bare gjelder for personer som tidligere har mottatt rehabiliteringspenger skal gjøres gjeldende for alle mottakerne av arbeidsavklaringspenger. Det foreslås dermed at det skal kunne gis arbeidsavklaringspenger til personer som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger, men som innen ett år igjen blir arbeidsuføre som følge av samme sykdom. Det foreslås videre at det skal kunne gis arbeidsavklaringspenger til personer som tidligere har mottatt arbeidsavklaringspenger og som innen seks måneder igjen blir arbeidsuføre på grunn av en annen sykdom mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger. Forslaget skal etter planen legges fram for Stortinget våren 2008 med sikte på ikrafttredelse 1. mai 2009. Dersom dette forslaget blir vedtatt, vil kravene til varighet av forutgående periode med sykdom endres og ovenstående problemstilling vil i stor grad bli løst. Departementet foreslår imidlertid at det, for å sikre at personer som blir syke etter endt attføring ikke blir stående uten en folketrygdytelse, allerede nå gjøres endringer i regelverket for rehabiliteringspenger som sikrer at disse får samme rettigheter som dem som blir syke igjen etter endt rehabiliteringspengeperiode. Endringen antas å omfatte få personer. Departementet er kommet til at det er viktig å finne løsninger for de som rammes i en mellomperiode, selv om det berører få personer. Dette skyldes ikke minst at de det gjelder, tilhører de grupper som står i størst fare for å falle ut av arbeidslivet hvis de ikke får tett og nær oppfølgning. Mister de retten til inntektssikring vil det være nærliggende å orientere mot uførepensjon. Departementet anser det viktig at dette ikke skjer. Personer som blir syke etter å ha mottatt rehabiliteringspenger, vil i visse tilfeller være sikret rett til rehabiliteringspenger. Det er derfor en ulikhet mellom personer som blir syke etter endt attføring og de som blir syke etter å ha mottatt attføringspenger. Denne forskjellen er ikke faglig begrunnet og er ikke i tråd med de politiske mål som er trukket opp for NAV-reformen og gjennomgang av virkemiddelapparatet. Hensynet til likhet i regelverket tilsier derfor også at en gir rehabiliteringspenger til personer som blir syke etter endt attføring.

3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser. Ikrafttredelse

De årlige kostnadene er vanskelig å beregne. Kostnadene ved regelendringen kan isolert sett, på svært usikkert grunnlag, anslås til ca 9 mill. kroner i økte rehabiliteringspenger på årsbasis. Dette er imidlertid en teoretisk beregning basert på at etaten ikke finner fleksible løsninger innenfor dagens regelverk. Dersom en slik regelendring ikke gjennomføres, kan det i praksis føre til at søknader om uførepensjon, herunder tidsbegrenset uførestønad, forseres for å hindre at personer havner på økonomisk sosialhjelp. Dette vil medføre større kostnader for folketrygden på kort og lang sikt. Videre vil en regelendring neppe påvirke det offentliges samlede utgifter til inntektssikring, da et eventuelt bortfall av en folketrygdytelse vil føre til økte kostnader for kommunene til økonomisk sosialhjelp. Endringene vil ikke ha konsekvenser ut over 2008 og 2009.

Forslaget vil ikke medføre administrative kostnader.

Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.