4 Rehabiliteringspenger for personer som har mottatt stønad til livsopphold etter å ha avsluttet en lang dagpengeperiode under sykdom
4.1 Innledning
Departementet foreslår å tilføye en ny bokstav h i folketrygdloven § 10-8 tredje ledd. Forslaget innebærer at det, som en overgangsordning, gis hjemmel til å tilstå rehabiliteringspenger til personer som har mottatt stønad til livsopphold etter å ha avsluttet en lang dagpengeperiode under sykdom.
4.2 Bakgrunn. Gjeldende rett
Stønad til livsopphold til personer som har avsluttet en lang dagpengeperiode (ventestønad) ble avviklet fra 1. januar 2008 med en overgangsperiode fram til 1. juli 2008 for løpende stønader. Begrunnelsen for å avvikle denne stønaden var bl.a. at den i stor grad har vært en passiv stønadsform og at en ønsket å øke overgangen med sikte på arbeid blant personer med lang ledighetsperiode. Ventestønaden skal erstatte tapt inntekt. Folketrygdlovens § 10-8 tredje ledd bokstav c gir hjemmel for rehabiliteringspenger til personer som har vært sammenhengende minst 50 prosent arbeidsufør i 52 uker på grunn av sykdom, skade og lyte uten å ha rett til sykepenger, se folketrygdloven §§ 8-2 og 8-3. I forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) § 10-9 første ledd gis det adgang til å motta ventestønad i inntil 257 dager under sykdom. Denne bestemmelsen er ment å sikre livsopphold i en periode før vilkåret om rehabiliteringspenger i folketrygdloven § 10-8 er oppfylt. Ytelsen reduseres da til 75 prosent. Når ventestønaden opphører fra 1. juli 2008, faller også denne bestemmelsen bort. Siden det er et vilkår at man som hovedregel må ha vært sammenhengende minst 50 prosent arbeidsufør i 52 uker på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan personer som har mottatt ventestønad under sykdom risikere å bli stående uten rett til inntektssikring når overgangsreglene utløper 1. juli 2008.
4.3 Departementets vurdering
I og med at overgangsperioden for løpende saker om ventestønad er satt til seks måneder, kan personer som har mottatt ventestønad under sykdom risikere å bli stående uten ytelse i opptil seks måneder før de eventuelt fyller vilkårene for rehabiliteringspenger. Vilkårene for å kunne få ventestønad under sykdom og vilkårene for å kunne få rehabiliteringspenger er imidlertid ikke identiske, og det er derfor ikke gitt at de fyller vilkårene for rett til rehabiliteringspenger etter at den maksimale perioden med ventestønad under sykdom er utløpt. Forslaget om å la ventestønadsmottakere som blir syke få rehabiliteringspenger vil gjelde for et lite antall personer, men de som rammes vil da ikke ha noen annen sikring enn økonomisk sosialhjelp. Departementet er opptatt av at disse personene fortsatt skal ha en inntektssikring, siden de er i en sårbar situasjon. Departementet foreslår derfor at folketrygdloven § 10-8 tredje ledd endres slik at det i ny bokstav h gis hjemmel til å gi rehabiliteringspenger til de personer som mottar ventestønad under sykdom ved avviklingen av ordningen 1. juli 2008.
4.4 Økonomiske og administrative konsekvenser. Ikrafttredelse
De økonomiske konsekvensene for folketrygdens ytelser anses samlet som små, dels fordi antallet ventestønadsmottakere som mottar ventestønad under sykdom er lite, dels når en ser konsekvensene for uføreytelser og rehabiliteringspenger under ett. Anslagene er høyst usikre. Regelendringen vil neppe påvirke det offentliges samlede utgifter til inntektssikring, da bortfall av en offentlig ytelse (ventestønaden) likevel vil kunne føre til økte utgifter til økonomisk sosialhjelp for kommunene. Forslaget vil ikke medføre administrative kostnader. Endringen vil ikke ha konsekvenser ut over 2008 og 2009.
Forslaget vil ikke medføre administrative kostnader.
Departementet foreslår at endringen skal tre i kraft fra den tiden Kongen bestemmer.