3 Nærmere om endringene i delingsmodellen

3.1 Tak for beregnet personinntekt

Etter skatteloven § 61 skal beregnet personinntekt begrenses dersom skattyters samlede personinntekt fra foretak hvor det fastsettes beregnet personinntekt overstiger visse grensebeløp (tak). Personinntekt i form av mottatt lønn o l samt godtgjørelse for arbeidsinnsats fra deltakerlignet selskap skal ikke begrenses.

Generelt gjelder det et tak på 16 ganger folketrygdens grunnbeløp (G), jf skatteloven § 61 nr 2. Dersom skattyterens personinntekt uten slik begrensning overskrider 75 G, gjelder begrensningen likevel ikke den overskytende del inntil 134 G.

For foretak hvor de aktives arbeidsinnsats pga bransje, særlige kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør særlig stor foretaksinntekt, gjelder det imidlertid et tak på 75 G, jf § 61 nr 3. Aktive innen disse foretakene skal således maksimalt tilordnes personinntekt på 75 G.

Regjeringen foreslår at taket for personinntekt fra de sistnevnte foretakene oppheves, slik at aktive i slike foretak tilordnes hele den beregnede personinntekten uten noen begrensning. For de øvrige foretakene beholdes dagens tak. Det vises til forslaget til endring i skatteloven § 61 nr 3.

Opphevelsen av det høye taket medfører at det ikke lenger vil være behov for skatteloven § 61 nr 4 om begrensing av personinntekt i tilfeller hvor skattyter får beregnet personinntekt både fra foretak som omfattes av nr 2 og nr 3. Etter endringen vil personinntekt fra foretak som omfattes av nr 2 bli begrenset til 16 G, mens personinntekt fra foretak som omfattes av nr 3 ikke skal begrenses. Det foreslås derfor at § 61 nr 4 oppheves.

Det foreslås at endringen får virkning fra og med inntektsåret 1998. Dette forutsettes gjennomført konsekvent, det vil si også for aktive aksjonærer som har ett års tidsforskyvning av personbeskatningen av selskapsoverskudd. Opphevelsen av taket blir dermed gjort gjeldende for aksjeselskapsoverskudd fra 1997 som lignes som individuell, beregnet personinntekt for 1998.

3.2 Deltakerlignet selskap med utdeling av særskilt arbeidsgodtgjørelse til aktive eiere

Etter lov av 21. juni 1985 nr 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven) § 2-26 første ledd har en deltaker som yter arbeidsinnsats for selskapet, krav på en særskilt godtgjørelse for denne arbeidsinnsatsen. Etter selskapsloven § 2-25 skal slik godtgjørelse regnes som driftskostnad for selskapet.

Skattemessig anses særskilt godtgjørelse i utgangspunktet som overskuddsandel. Særskilt arbeidsgodtgjørelse er imidlertid personinntekt i seg selv, uten hensyn til om selskapet er delingspliktig eller ikke, jf skatteloven § 55 første ledd nr 4.

I tilfeller hvor retten til overskuddsandel i selskapet er større enn det deltakerens eierandel tilsier (skjevdeling av overskudd), er det etter skatteloven § 57 overskuddsandelen, og ikke eierandelen, som skal anvendes ved vurderingen av om 2/3 kravet for aktivt eierskap er oppfylt. Men denne regelen om overskuddsandel har under tvil ikke vært ansett anvendelig på den spesielle form for overskuddsutdeling som særskilt arbeidsgodtgjørelse er.

Regjeringen foreslår at rett til særskilt arbeidsgodtgjørelse skal telle med i den samlede vurdering av hvor stor overskuddsandel som aktive eiere har rett til. Det vil da bli delingsplikt i selskapet når denne samlede overskuddsandel (i alle former) blir 2/3 eller mer.

Særskilt arbeidsgodtgjørelse blir etter forslaget til lovendring likeledes ansett som overskuddsandel etter skatteloven § 57 tredje ledd og vil dermed også kunne være avgjørende for hvordan personinntekten skal fordeles mellom de aktive deltakerne.

Det foreslås at endringen får virkning fra og med inntektsåret 1998.