5 Ny forvaltningsordning

5.1 Dagens forvaltningsordning

5.1.1 Syketransport

Ofte er det pasienten selv som betaler for nødvendig transport mot senere refusjon fra trygdekontoret, men utgiftene kan også gjøres opp direkte mellom transportøren og trygdekontoret.

Utgifter til bruk av drosje gjøres vanligvis opp mellom drosjeeieren og trygden. Den enkelte drosjeeier inngår avtale om direkte oppgjør med trygdekontoret og sender samlet krav for transporter utført i løpet av for eksempel en måned. I de fleste fylker er oppgjørsordningen sentralisert slik at ett trygdekontor foretar oppgjør med alle drosjeeiere i fylket. Det foreligger også direkte oppgjørsordning med transportør for bruk av fly og tog.

For å redusere transportutgiftene er det opprettet kjørekontorer i fylkene som samordner syketransport med drosje. Kjørekontorenes hovedoppgave er å motta bestillinger på drosjetransport. De planlegger turene slik at flere pasienter kan reise med samme bil, og at drosjen eventuelt også kan ta med pasienter på retur-reisen. Prisen for en drosjetur er den samme enten det sitter en eller tre passasjerer i bilen, og ved ankomst til bestemmelsesstedet betaler trygden som regel for drosjens retur til utgangspunktet for reisen. Kjørekontorenes arbeid kan derfor gi vesentlige innsparinger for trygden. Samferdselslovgivningen inneholder imidlertid bestemmelser som begrenser mulighetene for en effektiv samordning av drosjetransport. Dette vil bli vurdert nærmere i samarbeid med Samferdselsdepartementet.

5.1.2 Transport av helsepersonell

Helsepersonell benytter hovedsakelig egen bil til sykebesøk, og reiseutgifter dekkes vanligvis etter kilometersatsen for bruk av egen bil i statens reiseregulativ. Hvis det foreligger særlige forhold, kan utgifter til drosje eller annet leid befordringsmiddel dekkes. I praksis antas dette bare å være aktuelt for leger. Leger er i en stilling som gjør det nødvendig å kunne rykke ut for øyeblikkelig hjelp til enhver tid.

Trygden kan også yte et reisetillegg som er godtgjørelse for tapt arbeidsinntekt. Fastlønnet helsepersonell har ikke krav på reisetillegg. For privatpraktiserende leger gis reisetillegg etter takster fastsatt i forskrift om dekning av utgifter til undersøkelse og behandling hos lege og i private medisinske laboratorier og røntgenvirksomheter av 26. juni 2002 nr. 897. For andre behandlere er reisetillegget også fastsatt i forskriftene på de respektive områder. Det gis ikke reisetillegg i forbindelse med faste utekontordager.

For helsepersonell ansatt i kommunen skal krav om dekning av reiseutgifter fremsettes gjennom kommunen. Andre behandlere skal levere regning for transportutgifter sammen med sitt øvrige oppgjør med trygdekontoret (refusjonskrav for utført behandling).

Det er i forskrift om organisering og finansiering av ambulansebåttjenesten og skyssbåttjenesten for helsepersonell av 20. desember 2000 nr. 1553 bestemt at ambulansebåttjenesten skal planlegges slik at den også kan dekke behov for transport av helsepersonell og syketransport. Når ambulansebåter brukes til transport av helsepersonell i sykebesøk, dekkes utgiftene normalt ved direkte oppgjør mellom båteier og trygdekontor etter en fastsatt kilometertakst for den enkelte båt.

5.2 Oppgaver som skal overføres til regionale helseforetak i forbindelse med overføring av ansvaret for syketransport

Ved overføring av ansvaret for syketransport til regionale helseforetak må det vurderes om oppgaver knyttet til kjørekontor, arbeid knyttet til transportkonsulenter, oppgjør med transportører og saksbehandling/utbetaling overfor brukere bør overføres.

5.2.1 Kjørekontor og transportkonsulenter

Det operative arbeidet som pågår ved kjørekontorene og arbeidet som utføres av transportkonsulentene, er sentralt for å få til en effektiv samordning av transporten. Det er derfor naturlig at disse oppgavene overføres til regionale helseforetak (eventuelt helseforetak avhengig av regional organisering) fra 2004.

Trygdeetaten har etablert kjørekontorer som har som hovedoppgave å planlegge drosjeturer slik at flere kan reise med samme bil. Kjørekontorenes organisering, oppgaver og størrelse varierer. De fleste fylker har egne kontorer, men noen fylker samarbeider om drift av kjørekontorene slik at et kontor dekker flere fylker. Hovedregelen er at personalet er ansatt i trygdeetaten, men noen steder har andre arbeidsgiveransvaret (for eksempel fylkeskommune og helseforetak). Det er om lag 60-70 årsverk knyttet til kjørekontorene.

Transportkonsulentene har oppgaver knyttet til bl.a. drift av kjørekontorene, anbud og prisavtaler med ulike transportører. Transportkonsulentene er i hovedsak ansatt på fylkestrygdkontoret og utgjør 19 årsverk på landsbasis.

Alle ansatte, som har sitt arbeidsforhold knyttet til oppgaver som helt eller vesentlig overføres til foretak, vil i samsvar med reglene om virksomhetsoverdragelse bli tilbudt videreføring av ansettelsesforholdet i regionale helseforetak/helseforetak. Det vises til omtale under kapittel 6 om personalets rettsstilling.

For å redusere utgiftene til syketransport har trygdeetaten i enkelte fylker inngått egne prisavtaler med enkelte transportører. Dette gjelder hovedsakelig bruk av drosje. Dersom det ikke foreligger en slik avtale, reguleres prisen med hjemmel i forskrift om maksimalpriser for kjøring med drosjebil av 26. april 2002 nr. 41, eller av gjeldende markedspris i de områdene hvor det er fri prisdannelse. Under forutsetning av at den private avtaleparten samtykker, kan de regionale helseforetakene tre inn i disse avtalene fra 1. januar 2004. Etter 1. januar 2004 er det opp til de regionale helseforetakene om de vil inngå ytterligere prisavtaler med aktuelle transportører.

5.2.2 Oppgjør med transportører og behandling av enkeltsaker overfor pasientene

Over halvparten av utgiftene til syketransport gjelder bruk av drosje, og direkte oppgjør med drosjeeier er den vanligste oppgjørsformen. Arbeidet omfatter i hovedsak behandling av krav, utbetalinger, kontroll av utbetalinger og oppfølging av feilutbetalingssaker. Oppgjørsordningen er i de fleste fylker sentralisert til et oppgjørskontor.

Krav om dekning av utgifter til syketransport må framsettes av brukerne på lokalt trygdekontor. Trygdeetatens oppgaver omfatter saksbehandlings- og utbetalingstjenester. Trygdeetaten behandlet om lag 600 000 enkeltkrav knyttet til syketransport i 2002.

Det vil være lite hensiktsmessig for de regionale helseforetakene å etablere et forvaltningsapparat for å håndtere saksbehandling og utbetalinger overfor transportører og brukere. Trygdeetaten har kompetanse innenfor syketransportområdet. Departementet mener at det vil være hensiktsmessig å utnytte denne kompetansen, slik at trygdeetaten fortsetter å levere disse tjenestene i 2004. Det legges derfor opp til at de regionale helseforetakene kan kjøpe saksbehandlings- og utbetalingstjenester av trygdeetaten. Det vil også være en fordel for pasientene som fortsatt kan levere inn regningene på sitt lokale trygdekontor.

Det foreslås at midlene for behandling av pasientens enkeltsaker og oppgjør med transportørene overføres til regionale helseforetak fra 2004, som så kjøper disse tjenester av trygdeetaten. Det tas forbehold om trygdekontorenes rolle som følge av Stortingets behandling av St. meld. nr. 14 (2002-2003) «Samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten» (SATS). Det foreslås å etablere en ny «jobbetat» og en ny «pensjonsetat» med en enhetlig førstelinjetjeneste basert på samarbeid mellom stat og kommune som særlig er rettet mot dem som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, eller som på grunn av manglende arbeid eller arbeidsevne har behov for hjelp fra det offentlige. Under forutsetning av Stortingets samtykke vil de to nye etatene tidligst være etablert fra 2005. Trygdeetaten skal inn til videre ha ansvaret for utbetalinger. Modellen med kjøp av tjenester vil på et senere tidspunkt i nødvendig grad bli vurdert på nytt i lys av resultatet av SATS-prosessen.

Ordningen med kjøp av tjenester fra trygdeetaten innebærer at trygdeetaten blir en teknisk oppgjørsenhet for de regionale helseforetakene, mens foretakene har det forvaltningsmessige ansvaret og styringen med ordningen slik at de kan utøve styring av ressursbruken og sikre mest mulig effektiv bruk av ressursene. For at de regionale helseforetakene skal få den informasjonen de trenger for å sikre en effektiv drift av området, er de avhengig av at det etableres et økonomisk rapportsystem i trygdeetaten for utgifter knyttet til syketransport.

Det er anslått at trygdeetaten bruker ca. 200 årsverk på oppgaver knyttet til oppgjør med transportører og behandling av enkeltsaker overfor brukere. Forslaget innebærer at arbeidsgiveransvaret forblir i trygdeetaten og at de ansattes rettsstilling forblir uendret. Ved eventuelle fremtidige opphør av avtaler om tjenestekjøp bærer trygdeetaten ansvaret for de ansatte. Det vises til kapittel 6 om personalets rettsstilling.

5.3 Oppgaver som skal overføres til regionale helseforetak ved overføring av ansvaret for transport av helsepersonell

Det foreslås at ansvaret for å dekke reiseutgifter for behandlingspersonell innen spesialisthelsetjenesten overføres til regionale helseforetak/helseforetak fra 2004. Kostnadene for transport på spesialisthelsetjenestenivå er lave sammenlignet med kommunehelsetjenesten. Slike reiseutgifter dekkes vanligvis etter kilometersats for bruk av egen bil i statens reiseregulativ.

Antall årsverk knyttet til disse oppgavene i trygdeetaten er marginalt, og det antas at det ikke vil bli spørsmål om å overføre ansatte. Det vil trolig være enklere at arbeidsgiver/helseforetakene utbetaler reiserefusjon og følger opp at bestemmelsene i reiseregulativet blir fulgt opp sammenlignet med dagens organisering der trygdeetaten utfører dette arbeidet. Det legges derfor til grunn at helseforetakene utfører denne arbeidsoppgaven fra 2004.

5.4 Oppgaver som skal overføres til kommunene ved overføring av ansvaret for transport av helsepersonell

Det foreslås at folketrygdens ansvar for å dekke reiseutgifter for helsepersonell innen kommunehelsetjenesten overføres til kommunene fra 2004. Kommunen vil også få ansvar for dekning av reiseutgifter for helsepersonell utenfor kommunehelsetjenesten i den grad slike utgifter dekkes av folketrygden i dag, jf. dog punkt 5.3. For eksempel vil kommunen i enkelte tilfeller få ansvar for kiropraktors reiseutgifter dersom pasienten får dekket behandlingen etter folketrygdloven kapittel 5, og pasienten ikke kan møte fram på behandlingsstedet.

Ressursbruken på hvert trygdekontor knyttet til disse oppgavene er marginal, og det antas at det ikke vil bli spørsmål om å overføre ansatte til kommunene. Det vil trolig være enklere at kommunen utbetaler reiserefusjon til bl.a. egne ansatte enn at trygdeetaten utfører dette arbeidet. Det legges derfor til grunn at kommunene utfører denne arbeidsoppgaven fra 2004.