1 Proposisjonens hovedinnhold

Regjeringen fremmer med dette forslag til klima­kvotesystem for 2008–2012. Sammenlignet med ­kvotesystemet for 2005–2007 utvides kvoteplikten til nye sektorer, i tillegg til at det gis vesentlige endrede bestemmelser for tildelingen av kvoter. Kvotesystemet er et viktig element i Norges opplegg for å overholde Kyotoprotokollens forpliktelser.

Kvotesystemet som regjeringen foreslår for 2008–2012, vil ha en lavere samlet tildeling av vederlagsfrie kvoter enn EU-landene i forhold til totale utslipp fra de kvotepliktige virksomhetene, og tildelingsprinsipper som ikke i nevneverdig grad svekker den enkelte bedrifts motivasjon til å redusere utslipp. Dette kvotesystemet vil samtidig ta hensyn til situasjonen for eksisterende virksomhet, ved blant annet å hindre at kvotepliktige landbaserte virksomheter får en forverret finansiell situasjon. Regjeringen er prinsipielt tilhenger av å utvide kvotesystemet til transportsektoren. Dette lar seg imidlertid ikke gjøre innenfor rammen av kvotedirektivet. Regjeringen vil derfor utrede muligheten til å utforme et eget norsk kvotesystem for denne sektoren.

Regjeringen legger vekt på at kvotesystemet skal gi incentiver til utslippsreduserende tiltak, samtidig som det skal ta hensyn til utsatte virksomheter og distriktene. Samlet legges det opp til at Norge vil tildele vesentlig færre vederlagsfrie kvoter i forhold til behovet enn noe EU-land, om lag 30 prosent av fremskrevne utslipp i kvotepliktige sektorer.

Kvoteprisen vil gi alle kvotepliktige incentiver til å gjennomføre tiltak i Norge. For alle bedrifter som omfattes av kvotesystemet vil det være en kostnad knyttet til utslipp og dermed en gevinst å hente på å redusere dem. Det vil lønne seg for bedriftene å legge om til mer miljøvennlig teknologi. Omsettelige kvoter tildelt vederlagsfritt basert på historiske utslipp gir bedriftene incentiver til å redusere utslippene.

Regjeringen vil arbeide for at EUs kvotesystem skal baseres på at det ikke tildeles vederlagsfrie kvoter etter 2012. Norske kvotepliktige bedrifter kan derfor ikke basere seg på tildeling av vederlagsfrie kvoter etter 2012. Dette vil imidlertid måtte vurderes i lys av EUs politikk på området. For virksomhet som i kvoteperioden 2008–2012 får kvoter på grunnlag av den historiske tidsperioden 1998–2001, åpnes det etter 2012 uansett ikke for ny tildeling basert på prognoser eller andre historiske tidsperioder enn 1998–2001.

Et forslag til utforming av kvotesystemet for 2008–2012 har vært på høring, og det kom inn 71 uttalelser fra berørte virksomheter, deres organisasjoner, miljøorganisasjoner, offentlige etater og forskningsinstitusjoner.

Kvotesystemet vil i hovedsak omfatte energianlegg over 20 MW, raffinerier, mineralsk industri som produksjon av sement, kalk og leca og treforedling. I 2005–2007 er det ikke kvoteplikt for utslipp hvor det blir betalt CO₂ -avgift. Dette unn­taket kan ikke lenger opprettholdes når Norge implementerer EUs kvotedirektiv, hvilket inne­bærer at kvoteplikten fra og med 2008–2012 blir utvidet til også å omfatte petroleumssektoren, treforedlingsindu­strien og enkelte landbaserte energianlegg, slik at systemet vil omfatte mer enn 40 prosent av de norske utslippene av klimagasser. Regjeringen legger videre opp til å inkludere utslipp fra kunstgjødsel og anlegg for fangst og lagring av CO₂ , som ikke har obligatorisk kvoteplikt i henhold til kvotedirektivet. Dette må godkjennes særskilt under EØS-avtalen. Regjeringen vil også vurdere å ta inn de deler av prosessindustrien som ikke har obligatorisk kvoteplikt, herunder aluminium, ferrolegeringer og kjemisk industri.

Landbasert næringsliv vil bli tildelt vederlagsfrie kvoter svarende til i gjennomsnitt 92 prosent av utslippene i 1998–2001, fordelt på 100 prosent av prosessutslippene og 87 prosent av energiutslippene. Det settes av en kvotereserve til nye gasskraftverk som skal basere seg på rensing, og høyeffektive kraftvarmeverk med konsesjon. Samlet kvotemengde, herunder hvor mange kvoter som skal selges i det europeiske kvotemarkedet, og størrelsen på reserven, vil bli fastsatt på et senere tidspunkt og bli presentert i tildelingsplanen som skal godkjennes under EØS-avtalen. Tildelte kvoter vil ikke bli utdelt til virksomheter som er nedlagt i perioden for årene etter at nedleggelsen har funnet sted.

Reglene for de kvotepliktiges bruk av Kyoto-mekanismene vil være de samme som i EU når det gjelder typer prosjekter. På grunn av manglende avklaring med EU om innlemmelse av kvotedirektivet i EØS-avtalen er det imidlertid uavklart om det i Norge må settes en tallfestet begrensning på bruken av antall kvoter fra de prosjektbaserte Kyoto-mekanismene Felles gjennomføring og Den grønne utviklingsmekanismen.

Samlet vil kvotesystemet og de justeringer som det legges opp til i CO₂ -avgiften, ikke påføre norsk næringsliv vesentlig økte eller reduserte kostnader, men tildelingen kan gi konsekvenser for enkeltbedrifter. Statens inntekter og utgifter vil påvirkes av salg av kvoter og endringer i CO₂ -avgiften.

Samtidig med at klimakvoteloven endres vil også klimakvoteforskriften bli revidert. Det legges opp til at klimakvoteforskriften sendes på høring sommeren 2007.