4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Samfunnsøkonomiske konsekvenser og konsekvenser for enkeltnæringer

Energiutslipp fra kvotepliktige virksomheter i eksisterende landbasert industri vil etter forslaget bli tildelt kvoter vederlagsfritt svarende til 87 prosent av gjennomsnittsutslippene i 1998–2001, mens kvotepliktige prosessutslipp tildeles vederlagsfrie kvoter tilsvarende 100 prosent av det samme grunnlaget. Dette utgjør om lag 5,5 millioner tonn per år og tilsvarer drøyt 80 prosent av disse virksomhetenes anslåtte utslipp i 2005.

For kvotepliktige virksomheter vil de økonomiske konsekvensene først og fremst avhenge av kvoteprisen og tildelingen av vederlagsfrie kvoter. Kvoteprisen vil være avgjørende for hvilke utslippsreduserende tiltak bedriftene vil velge å gjennomføre, samt for bedriftenes kostnader eller inntekter knyttet til kjøp og salg av kvoter. Kvoteprisen fastsettes i markedet og vil kunne variere fra dag til dag. Erfaringene fra EUs kvotesystem for 2005–2007 har vist at kvoteprisen kan variere betydelig.

Et tak på bruk av de prosjektbaserte mekanismene kan ha betydelige økonomiske konsekvenser for kvotepliktige virksomheter. Regjeringen legger opp til å fjerne CO₂ -avgiften for landbasert industri som får kvoteplikt. Dette innebærer en avgiftslettelse for kvotepliktig landbasert industri på drøyt 100 millioner kroner per år. Samlet sett vil den økonomiske belastningen for eksisterende landbasert industri med kvoteplikt for 2008 til 2012 være om lag uendret. Det kan imidlertid være betydelige forskjeller både mellom bransjer og mellom bedrifter innad i samme bransje.

Regjeringen legger ikke opp til at det tildeles vederlagsfrie kvoter til petroleumsinstallasjoner offshore. Regjeringen har som utgangspunkt at de samlede utslippskostnadene for petroleumssektoren forutsettes videreført på tilnærmet dagens nivå. Dermed vil de økonomiske incentivene for utslippsreduksjoner på sokkelen opprettholdes. CO₂ -avgiften vil bli sett i sammenheng med kostnadene petroleumsindustrien blir pålagt ved å måtte kjøpe kvoter.

For de kvotepliktige virksomhetene vil det også være økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til å søke om særskilt utslippstillatelse for kvotepliktige utslipp, søknad om vederlagsfrie kvoter dersom de er berettiget til dette, rapportering av utslipp samt forvaltning av kvoter i kvoteregisteret. De bedriftene som er inkludert i kvotesystemet for 2005–2007 har etablert rutiner for dette, og for disse vil eventuelle forskjeller fra 2005–2007 komme fra endringer i tildelingsform. Virksomhet med kvoteplikt i perioden 2005–2007 trenger i utgangspunktet ikke en ny utslippstillatelse for 2008–2012. I og med at EUs retningslinjer for overvåking og rapportering av utslipp på enkelte punkter endres med virkning for neste periode, vil det imidlertid være behov for å gjennomgå og eventuelt foreta endringer i de eksisterende tillatelsene til kvotepliktige utslipp. Gjennomgangen av tillatelsene må sees i sammenheng med behovet for å revidere reglene i klimakvoteforskriften om overvåking og rapportering av kvotepliktige utslipp for å sikre at de norske reglene samsvarer med EUs.

For virksomhet som ikke tidligere har hatt kvoteplikt, må det søkes Statens forurensningstilsyn om særskilt utslippstillatelse for kvotepliktige utslipp. Kvoteplikten for disse virksomhetene vil gjelde fra 1. januar 2008. Av hensyn til saksbehandlingen må disse virksomhetene søke Statens forurensningstilsyn om særskilt utslippstillatelse etter forurensningsloven § 11 annet ledd innen en fastsatt frist. Virksomheter som ikke søker i tide, risikerer å ikke ha den nødvendige utslippstillatelsen på plass 1. januar 2008. I forbindelse med revisjonen av klimakvoteforskriften sommeren 2007, vil fristen for både å søke om utslippstillatelse og vederlagsfrie kvoter bli fastsatt.

4.2 Konsekvenser for statens inntekter og utgifter

Staten vil få redusert proveny fra CO₂ -avgiften siden avgiften avvikles for kvotepliktig landbasert industri og reduseres for petroleumsinstallasjoner offshore. Avviklingen av CO₂ -avgiften for landbasert industri er anslått å gi et provenytap på drøyt 100 millioner kroner per år.

Regjeringen vil fastsette den samlede kvotemengden som tilføres EUs kvotemarked på et senere tidspunkt. Fastsettelsen av den samlede kvotemengden vil avgjøre hvor mange kvoter staten kan selge. Kvoter som ikke tildeles vederlagsfritt, vil bli solgt. Staten vil kunne få et betydelig proveny knyttet til salg av kvoter inn i kvotesystemet. Salg av kvoter vil imidlertid kunne øke statens behov for kjøp av kvoter gjennom Kyoto-mekanismene.