2 Bakgrunn for proposisjonen

De langt fleste ektefeller også til ansatte i utenrikstjenesten er i dag yrkesaktive. Flytting til utlandet har imidlertid vist seg å medføre betydelige negative konsekvenser for ektefellens yrkeskarriere og økonomi. Ektefellene vil som regel være avskåret fra arbeid og karrieremuligheter i utestasjoneringsperioden. Uten egen inntekt i denne perioden gis ikke pensjonspoeng. Ektefellenes situasjon er således lite tilfredsstillende. Saken har også et likestillingsaspekt, idet kvinnelige ansatte erfaringsmessig ofte har større problemer enn sine mannlige kolleger med å få ektefellen/samboeren til å akseptere en ledsagerrolle.

Utenriksdepartementet har i flere år arbeidet for å bedre forholdene for ledsagerne til utenrikstjenestemenn under utetjeneste. Det er blitt en stadig viktigere målsetting å legge forholdene best mulig til rette for at ektefellen/samboeren og barna kan følge med tjenestemannen under utestasjonering. Det anses som en familie- og samfunnsmessig oppgave på best mulig måte å søke og bidra til at familien kan holdes samlet også i de periodene da tjenestemannen gjør tjeneste ved utenriksstasjon, og dette er familiens primære ønske.

På denne bakgrunn vedtok Regjeringen i 1993 at det skulle utredes hvordan en pensjonsopptjening for ektefeller til utenrikstjenestemenn under utetjeneste kunne utformes. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe under ledelse av Administrasjonsdepartementet og med deltakelse fra Sosial- og helsedepartementet og Utenriksdepartementet. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i 1995.

Departementets forslag er i det alt vesentlige i samsvar med tilrådingene fra arbeidsgruppen.

Gjeldende regler

Ektefelle som er norsk statsborger og barn som forsørges av og oppholder seg sammen med statens lønte tjenestemenn i utlandet, er pliktig medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 2-5 annet ledd. Det samme gjelder for samboer hvor det er felles barn og ved registrert partnerskap, jf. folketrygdloven § 1-5 annet og tredje ledd.

Forsørget ektefelle og samboer med omsorg for barn under sju år kan opptjene 3.0 pensjonspoeng pr. år for omsorgsarbeid. For personer som mottar barnetrygd under utenlandsopphold i EØS-området, skjer dette automatisk. Utenfor EØS-området skjer det etter søknad, med mindre vedkommende mottar barnetrygd i minst sju måneder av kalenderåret.

Som forsørget regnes personer med inntekt inntil 1 ganger grunnbeløpet i folketrygden, jf. folketrygdloven § 3-24. Dersom inntekten overstiger dette beløpet, kan det etter søknad innvilges frivillig medlemskap i folketrygden, forutsatt at rimelighetsgrunner tilsier slikt medlemskap. Eventuell skatteplikt til Norge for arbeidsinntekt opptjent i utlandet er uten betydning for trygdeforholdet.

Forsørget ektefelle til statens lønte tjenestemann som er utenlandsk statsborger kan likeledes etter søknad få frivillig medlemskap i folketrygden, forutsatt at vedkommende har vært medlem i folketrygden i minst tre av de siste fem kalenderårene før søknadstidspunktet.

Ordninger i andre land

I Sverige og Finland ble det allerede i henholdsvis 1985 og 1991 etablert en pensjonsordning for ledsagere til utenrikstjenestemenn som har gjort tjeneste i utlandet. Det danske utenriksdepartement utreder for tiden en tilsvarende ordning. Både den finske og den svenske ordningen er lagt utenfor de generelle offentlige trygdeordningene.