5 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

Til § 1

Selv om utenrikstjenesten i hovedsak er en flyttepliktig etat, omfatter den også en gruppe tjenestemenn, i det vesentlige saksbehandlere og kontorfunksjonærer, som ikke er underlagt formell flytteplikt, men som i praksis vil stå overfor de samme problemene i pensjonsopptjeningssammenheng som sine flyttepliktige kolleger. Gruppen som skal omfattes av ordningen, er derfor ledsagende ektefelle til flyttepliktig personell og til offentlige tjenestemenn. De som omfattes av ordningen er ledsagere som følger regulativlønte tjenestemenn, lønnet og utsendt av Utenriksdepartementet og NORAD for tjenestegjøring ved diplomatisk eller konsulær stasjon i utlandet.

Etter at registrert partnerskap nå er blitt likestilt med ekteskap i pensjons- og trygdelovgivningen, skal det samme gjelde etter denne loven. Hvorvidt samboere skal likestilles med ektefeller, vil bli fortløpende vurdert i lys av samboers rettsstilling i norsk trygdelovgivning for øvrig.

Til § 2

Pensjonen utbetales fra og med den 1. i den måneden pensjonssøkeren/tjenestemannens ektefelle fyller vilkårene for pensjon etter denne loven. Den opphører fra og med dagen etter dødsmåneden. Gjenlevende tjenestemann har ingen krav etter denne loven.

Til § 3

For å komme inn under ordningen om pensjon etter denne loven, må ektefellen ha ledsaget tjenestemannen til tjeneste i utlandet i minst 10 år, jf. dog merknad til § 5.

Dersom ledsageren har hatt egen stilling ved utenriksstasjonen som hovedsysselsetting og med en inntekt som for det enkelte inntektsår overstiger gjennomsnittlig G for året, skal denne tiden ikke regnes med i opptjeningstiden for pensjonen.

Dersom ektefellen under en tjenesteperiode i utlandet tar midlertidig opphold i Norge eller et annet land over et tidsrom som sammenhengende strekker seg utover tre måneder og oppholdet ikke har sammenheng med tjenesten, familiens sykebehandling eller andre vektige velferdsgrunner, skal denne tiden ikke medregnes, fordi ektefellen i denne perioden ikke kan sies å ledsage tjenestemannen.

Pensjonensgrunnlagets størrelse settes til fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Dette tilsvarer omlag gjennomsnittlig inntekt i full stilling i staten.

Full pensjon ytes ektefelle med minst 30 års ledsagertid som nevnt. Er opptjeningstiden kortere enn 30 år, skal pensjonen avkortes forholdsmessig.

Pensjonens størrelse settes til 15 prosent av fem ganger grunnbeløpet i folketrygden. Pensjonen utgjør 15 prosent av pensjonsgrunnlaget.

Full årlig pensjon vil således utgjøre 75 prosent av folketrygdens grunnbeløp.

Rett til pensjon inntrer ved fylte 67 år.

Pensjonen forutsettes gitt ved siden av folketrygdens ytelser og skal ikke samordnes med denne eller andre pensjonsordninger. Det skal ikke svares medlemsavgift, ettersom ledsagende ektefeller i de langt fleste tilfeller er uten inntekt i utlandet. Det motsatte ville også ha vært upraktisk siden opptjent ledsagertid før ordningen trer i kraft, kan medregnes.

Til § 4

Pensjonsordningen finansieres over Utenriksdepartementets budsjett og administreres av Statens Pensjonskasse. Ordningen vil ha ubetydelige administrative konsekvenser.

Pensjonen utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløpet avrundes til nærmeste hele krone.

Til § 5

Rett til pensjon etter denne loven har ledsager som fyller vilkårene i § 3 og som ikke har fylt 70 år den dagen ordningen trer i kraft.

Ved beregningen av pensjonen medregnes også ledsagertid opparbeidet før loven trer i kraft.

For å komme inn under ordningen ved dens ikrafttreden, må ektefellen ha minst 15 års ledsagertid i utlandet. Denne sperregrensen reduseres med ett år pr. år fra ordningen trådte i kraft, inntil man når det generelle karenstid på 10 år.