6 Økonomiske og administrative konsekvenser

6.1 Økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til overføring av rettigheter og plikter

Det er et betydelig antall løpende kontrakter på øvrig riksveg hvor ansvaret vil bli overført til fylkeskommunene, og Oslo kommune. Dette gjelder blant annet kontrakter om anleggsarbeider (utbyggingskontrakter), funksjonskontrakter (drift og vedlikehold), kontrakter med rederier om ferjedrift, asfaltkontrakter og kontrakter for vegoppmerking.

Av utbyggingskontrakter er det ca. 1 000 løpende kontrakter på stamveger og øvrige riksveger som enten løper eller har en garantitid ut over 2010. Mange av kontraktene er av mindre omfang, under 10 millioner kroner. Det antas at små kontrakter er overrepresentert på det øvrige riksvegnett som vil bli fylkesveger. Antall kontrakter som er inngått eller som vil bli inngått og som overføres til fylkesvegnettet, er således omfattende. Samlet kontraktsportefølje knyttet til vegnettet som omklassifiseres, representerer store verdier.

Det løper 107 funksjonskontrakter for drift av riks- og fylkesveg med en samlet årlig omsetning på omlag 2 milliarder kroner i 2009- priser. En del funksjonskontrakter løper ut og vil bli erstattet med nye i løpet av 2009. Alle funksjonskontraktene løper ved iverksettelse av reformen.

For ferjedriften skjer det nå uavhengig av forvaltningsreformen et regimeskifte. Alle ferjeforbindelser skal være konkurranseutsatt i løpet av 2009.

De ferjeforbindelsene som per 1. januar 2010 ikke har påbegynt en kontraktperiode som følge av konkurranseutsettingen, vil fortsatt være en del av rammetilskuddsordningen for ferjedriften. Dette vil gjelde om lag halvparten av ferjeforbindelsene. Fra og med 1.januar 2012 vil alle forbindelsene være tilknyttet på kontrakt innenfor det nye regimet.

Ved iverksettelse av reformen vil alle 95 riksvegferjeforbindelsene ((stamvegnett (17) og øvrig riksvegnett (78)) være konkurranseutsatt, men for en rekke av forbindelsene vil anbudsavgjørelsen ikke være klar. For ferjestrekninger på øvrige riksveger uten anbudsavgjørelse per 1. januar 2010, vil tildelingsvedtak og løyvevedtak måtte foretas i fylkeskommunene for øvrig riksveg som omklassifiseres til fylkesveg. I og med at konkurransegrunnlaget er utarbeidet av Statens vegvesen, kreves et samarbeid mellom fylkeskommunene og Statens vegvesen.

Flere forbindelser utlyses i samme anbud i såkalte pakker. Det antas at det vil være i underkant av 40 kontrakter som samlet vil inneholde ferjeforbindelser på dagens øvrig riksvegnett, hvorav 9 pakker med forbindelse både på dagens stamveg og øvrige riksvegnett.

Ved iverksettelse av reformen overføres statens rettigheter og forpliktelser for de 78 riksvegforbindelsene til fylkeskommunene. For de av forbindelsene som ligger under rammetilskuddsordningen, overføres statens rettigheter og forpliktelse til fylkeskommunen i henhold til avtaleverk knyttet til denne. Rammetilskuddsordningen for ferjedriften vil bli omtalt i Kommuneproposisjonen for 2010. Det samme gjelder dagens budsjettering av tilskudd til riksvegferjedriften og den budsjettmessige håndteringen av overføring av rettigheter og forpliktelser.

For de øvrige forbindelsene overføres de rettigheter og forpliktelse som staten har i henhold til de inngåtte kontrakter. Totalt kontraktsbeløp er vanskelig å fastslå, men vil være betydelig.

Ordinære asfaltkontrakter for 2010 blir ikke utlyst før etter årsskiftet 2009/2010. Asfaltkontraktene har også normalt en reklamasjonsperiode som i mange tilfeller vil gå over i 2010.

Nye kontrakter for vegoppmerking inngås vanligvis for 2 år av gangen med inntil 2 års opsjon. Kontraktene som skal lyses ut for 2009, blir imidlertid avgrenset til å gjelde for bare dette året. Vegoppmerkingskontraktene har 2 års reklamasjonsperiode. Det innebærer at kontraktene som inngås for arbeider i 2009 vil ha i seg reklamasjonsrett- og ansvar knyttet til enkelte vegstrekninger som blir omklassifisert til fylkesveg, i Oslo kommunal veg. For eksisterende kontrakter som videreføres i 2009 ved bruk av opsjon, vil det også være reklamasjonsadgang.

Ved overføring av ansvaret for det vesentligste av øvrig riksvegnett til fylkeskommunene og Oslo kommune er det lagt opp til at fylkeskommunene benytter den felles vegadministrasjonen i sin saksbehandling. Fylkeskommunen vil imidlertid bli ansvarlig rettssubjekt i et større antall avtaler, tvister og andre fylkesvegsaker enn i dag, med mulig behov for en viss styrking av sin kompetanse for å behandle klager, følge opp tvistemål med mer.

Noen av ferjerederiene som leverer tilbud på riksvegforbindelser i dag, har fylkeskommunale eierinteresser. Ved gjennomføring av reformen vil en stor del av ferjeforbindelsene på det øvrige riksvegnettet overføres til fylkeskommunene, og det vil kunne oppstå situasjoner der fylkeskommunen både står som oppdragsgiver og er eier/medeier i rederiet som leverer ferjetjenesten. I prinsippet er dette en situasjon som både staten og fylkeskommunene har i andre sammenhenger i dag, og som må løses i det enkelte tilfellet slik at rolleblanding og innhabilitet ikke oppstår. Gjennomføring av forvaltningsreformen synes ikke å utløse et umiddelbart behov for ny lovgivning på dette saksfeltet. I tilfelle dette blir en problemstilling i framtiden, må det trolig løses generelt og ikke innenfor vegsektoren spesielt.

Overføringen av plikter vil i prinsippet tilsvare den ordningen som ble fastlagt da Statens vegvesens produksjonsvirksomhet ble skilt ut i 2003, jf Ot.prp. nr. 6 (2002-2003), jf. også overføring av virksomhet til regionale helseforetak i Ot.prp. nr. 3. (2002-2003).

Det bemerkes at overføringen av ansvar fra staten til fylkeskommunene, i Oslo kommunen, ikke vil svekke dekningsmuligheten for medkontrahenter eller andre rettighets- og fordringshavere.

6.2 Økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til endringer i veglov og vegtrafikklov

Forvaltningsreformen medfører at fylkeskommunene og Oslo kommune overtar ansvaret for det vesentligste av øvrig riksvegnett. Dette innebærer at midler som staten i dag bruker på oppgaver til dette vegnettet, trekkes ut av riksvegbudsjettet. Statlige midler til det samlede fylkesvegnettet forutsettes bevilget som del av rammetilskuddet til fylkeskommunene over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, med fullt finansierings- og prioriteringsansvar for fylkeskommunene, jf. St.meld. nr. 12 (2006-2007) og Innst. S. nr. 166 (2006 - 2007). Finansiering gjennom rammetilskuddet gir fylkeskommunene et betydelig handlingsrom til å håndtere utfordringer og behov i eget fylke i tråd med målene for reformen.

Det er behov for midler til drift, vedlikehold og investeringer til prioriterte oppgaver også på det nye fylkesvegnettet. De økonomiske rammene for dette vil bli avklart i kommuneproposisjonen.

Samferdselsdepartementet antar at antall klagesaker samlet for øvrig riksvegnett som omklassifiseres, ikke vil endre seg som følge av omklassifiseringen av vegnettet. Den administrative behandlingen av klagesakene for den delen av vegnettet som omklassifiseres, vil imidlertid ligge til ny vegmyndighet. Fylkeskommunen kan i stor utstrekning benytte den felles vegadministrasjonen for innhenting av nødvendige tekniske og faglige opplysninger i klagesaksbehandlingen. Fylkeskommunen må imidlertid som klageinstans ha den kompetanse som er nødvendig for å vurdere saksbehandlingen og beslutningsgrunnlaget på selvstendig vis. Kommunelovens særlige habilitetsbestemmelser ved klage kan medføre noe merarbeid for den felles vegadministrasjonen.

Forslaget til endring av vegtrafikkloven § 40 a vil ikke i seg selv medføre økonomiske eller administrative konsekvenser. Forskrifter gitt med hjemmel i § 40 a vil derimot kunne medføre både økonomiske, administrative og andre konsekvenser for fylkeskommunene og Oslo kommune, avhengig av de oppgaver som pålegges. Kostnadene ved gjennomføring av disse vil måtte dekkes gjennom rammetilskuddet. Utkast til forskrift vil bli sendt på høring, og aktuelle økonomiske, administrative og eventuelle andre konsekvenser for bl.a. fylkeskommunen, vil da bli omtalt. Disse spørsmål vil også kunne inngå i konsultasjonsordningen mellom staten og kommunesektoren v/KS. Nærmere omtale av ordningen er gitt i Ot.prp. nr. 10 (2008-2009).

Overføring av ansvaret for øvrig riksvegnett og styrking av fylkeskommunene som regionale plan- og utviklingsaktører, vil utløse behov for heving av fylkenes kompetanse på enkelte områder. Dette vil innebære en viss samlet styrking på noen områder, men vil kunne være nødvendig for at staten og fylkene skal kunne ivareta sitt ansvar og sine oppgaver på en forsvarlig måte. De økonomiske konsekvensene vil være avhengig av i hvilken grad fylkeskommunene vil se behov for hevet kompetanse utover den kompetansen som de har tilgang på gjennom den felles vegadministrasjonen. Samferdselsdepartementet forutsetter at staten og fylkeskommunene i sitt arbeid effektivt utnytter mulighetene som ligger i den felles statlige vegadministrasjonen.

I Innst. S. nr. 166 (2006-2007) har Stortinget understreket viktigheten av en god standard på det regionale vegnettet, et akseptabelt nivå på veginvesteringene og en fullgod trafikksikkerhetspolitikk i alle regionene. For å nå disse målene er det aktuelt å gi enkelte statlige føringer. Omfang og innhold i statlige føringer på disse områdene må vurderes ut fra trafikantenes og næringslivets behov, samt nasjonale mål for trafikksikkerhet og andre nasjonale mål gitt i blant annet Nasjonal transportplan. Omfang og innhold i føringene må veies opp mot hensynet til fylkeskommunal og kommunal handlefrihet. De økonomiske og administrative konsekvensene av statlige føringer må også utredes. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette når det nærmere innholdet i forskriftene er nærmere avklart. Departementet legger opp til at det vil bli gitt økonomisk kompensasjon dersom statlige føringer medfører økte utgifter for fylkeskommunene.

Samferdselsdepartementet legger til grunn at arbeidet med statlige føringer best vil la seg gjennomføre som en prosess hvor man først tilpasser gjeldende forskrifter til vegloven og vegtrafikkloven til ny ansvarsdeling. Dette bør i størst mulig grad være på plass til reformen trer i kraft. Parallelt må det utarbeides og vedtas enkelte nye forskrifter som av hensyn til trafikantene og brukerne for øvrig må være på plass til reformen trer i kraft. Dette kan omfatte bestemmelser om plikt for fylkeskommunen til å innhente og å levere nødvendige data til offentlige registre og vegtrafikksentralene og oppfølging av arbeidet med trafikksikkerhet. Et permanent og komplett sett statlige føringer for fylkesveg bør utredes i prosessen der næringsliv, vegbrukere, fylkeskommuner og staten deltar. Basert på utredningene utarbeider, behandler og beslutter staten de statlige føringene tilknyttet fylkesveg med mer. Dette arbeidet vil ikke være ferdig til reformen iverksettes (1. januar 2010). I påvente av permanente og komplette statlige føringer, bør det etableres midlertidige ordninger for å ivareta blant annet hensynet til trafikksikkerhet. Disse midlertidige ordninger bør i så fall opprettholdes til permanente føringer er vedtatt. I praksis betyr det at standardkrav i gjeldende forskrifter, instrukser m.m. videreføres inntil permanente statlige føringer foreligger.

Overføringen av ansvaret for øvrig riksvegnett innebærer et omfattende administrativt arbeid som i tillegg til arbeidet med statlige føringer, blant annet vil omfatte omklassifiseringer, endring av lov- og forskriftsverk og overføring av rettigheter og plikter. Overføringen vil også kunne utløse behov for endring og/eller tilpasning både av regional og statlig styring, organisering med mer. Arbeidet er omfattende uten at dette kan tallfestes. Det må påregnes arbeid både for staten, fylkeskommunene, og Oslo kommune.

Det antas at statens ansvar for de kommunale vegene og fylkesvegene som tas opp som riksveg, ikke vil medføre økte kostnader utover normale utbedrings-, drifts-, og vedlikeholdskostnader. Opptak av privat veg til riksveg vil kunne innebære en viss investeringskostnad for staten, uten at det er mulig å anslå den på dette tidspunktet.

Som nevnt i kap. 5.2.12 vil budsjettmidler som staten har i dag til å dekke eventuelle erstatninger i tvistesaker, vil bli trukket ut av riksvegbudsjettet og tilført fylkeskommunene som del av rammetilskuddet.

Det følger av Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) at Regjeringen legger til grunn at trafikant- og kjøretøyområdet fortsatt skal være statlig som del av statens vegvesen og at gjeldende regelverk forutsettes videreført på dette området. Fylkeskommunen skal imidlertid få sterkere innvirkning på lokaliseringen av trafikkstasjoner. I praksis vil dette bety at fylkeskommunene skal gis adgang til å uttale seg i saker som angår lokalisering av trafikkstasjoner og at uttalelsen skal tillegges vekt i statens beslutning om lokalisering.