7 Merknader til de enkelte bestemmelsene i forslaget

Til § 1 Formål

Det vises til nærmere omtale i kap. 1.1 og kap. 4.1.1 når det gjelder overgangsloven. Endringer i vegloven utløser behov for egen overgangslov.

Til § 2 Overføring av rettigheter og forpliktelser

Det vises til nærmere omtale i kap. 4.1.2 - 4.1.5.

Som det går frem av fjerde ledd, innebærer bestemmelsen at Kongens avgjørelse av spørsmålet i forholdet mellom staten og fylkeskommunen/kommunen ikke skal ha virkning for private parter. Det ville være prinsipielt uheldig dersom Kongen kunne avgjøre dette med bindende virkning for de private partene, slik at de private parter avskjæres fra å bringe spørsmålet inn for domstolene.

Til § 3 Endringer i vegloven og vegtrafikkloven

Endringer i vegloven

Til § 2 annet ledd

Det vises til nærmere omtale kunder kap. 5.2.1.

Tredje ledd blir nytt annet ledd.

Til § 10 nytt tredje ledd

Skadeserstatningslovens § 2-1 knytter erstatningsansvar til arbeidsgiver for skader som en arbeidstaker forvolder. For å klargjøre at det er fylkeskommunen som er erstatningsrettslig ansvarlig når ansatte ved regionvegkontorene utfører arbeid relatert til fylkesveg/fylkesvegsamband, er dette presisert i loven, jf. også nærmere omtale i kap. 5.2.12.

Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

Til § 16

Det vises til nærmere omtale av nasjonale føringer i kap. 5.2.5.

Departementet foreslår at det sikres hjemmel i vegloven § 16 til at departementet ved forskrift kan gi nærmere bestemmelser om minstestandard ved drift og vedlikehold og annen oppfølging (eksempelvis nasjonal beredskap, turistveg med mer) av fylkesvegnettet etter iverksettelse av reformen.

Til § 29

Det vises til nærmere omtale av byggegrenser langs veg i kap. 5.2.9.

Annet ledd første punktum endres slik at bestemmelsen angir at den alminnelige byggegrensen langs fylkesveger skal være 50 meter, slik som for øvrige riksveger i dag.

Dette følges opp i de særskilte fastsatte byggegrenser i kryss som følger av dagens fjerde ledd første setning (nytt femte ledd som følge av nytt fjerde ledd). Grensen økes til 60 meter for fylkesveger, fra dagens 40 meter.

Det tas inn et nytt fjerde ledd om mulighet for fylkeskommunen, for særskilt fylkesvegstrekning, til å sette ned den alminnelige byggegrensen på 50 meter til en mindre avstand, men likevel ikke mindre enn 15 meter som er dagens alminnelige byggegrense langs fylkesveg. Fylkesvegmyndigheten skal fortsatt som i dag ha mulighet til å fastsette en annen byggegrense for nærmere angitte kryss. Det gjøres ingen endring i dagens bestemmelse.

Byggegrensen langs kommunal veg blir ikke endret som følge av at enkelte øvrige riksveger omklassifiseres til kommunal veg.

Til § 40 annet ledd siste punktum

Siste punktum oppheves, da samme bestemmelse følger av § 11 annet ledd. Ved en inkurie ble ikke dette gjort da § 11 annet ledd ble tilføyd i 2000, jf. Ot.prp. nr. 23 (1999-2000). Endringen har ikke sammenheng med forvaltningsreformen.

Til § 52

Det vises til nærmere omtale i kap. 5.2.3.

Overføring av ansvar for øvrige riksveger innebærer at fylkeskommunene og Oslo kommune, blir eier av disse vegene. Verdien av øvrig riksvegnett som overføres skjer uten vederlag. Dette er et generelt prinsipp ved overføring av ansvar for offentlig veg mellom vegmyndighetene. Dette prinsippet vil også gjelde i fremtiden når eksempelvis fylkesveg omklassifiseres til riksveg eller kommunal veg.

Vegloven § 52 endres ved at det tas inn en bestemmelse om at overføring av eiendomsrett eller annen rett til eller i vegeiendom eller tilstøtende eiendom i forbindelse med opp- eller nedklassifisering av veger, skjer ved navneendring i grunnboka og matrikkelen. Det er også presisert i bestemmelsen at det ikke skal betales dokumentavgift eller tinglysingsgebyr.

Til § 62 nytt tredje og fjerde ledd

Fremgangsmåten for omklassifisering av veger i forbindelse med forvaltningsreformen er omtalt i kap. 5.2.2 og i annet avsnitt i kap. 5.5.

Endringer i vegtrafikkloven

Til § 40 a

Det vises til nærmere omtale i kap. 5.3.

Det innføres hjemmel for at departementet ved forskrift kan gi nærmere bestemmelser om at fylkeskommunen, i Oslo kommunen, pålegges å utarbeide og gjennomføre ulike tiltak knyttet til trafikksikkerhet.

Hjemmelen gir departementet mulighet til gjennom forskrifter å pålegge fylkeskommunene, i Oslo kommunen, å følge opp nasjonal visjon og nasjonale mål for trafikksikkerhet. Fylkeskommunenes arbeid på trafikksikkerhetsområdet skal dermed utledes av nasjonalt fastsatte prioriteringer og politikk.

Bestemmelsen gir mulighet for gjennom forskrift å kunne pålegge fylkeskommunene og Oslo kommune en rekke konkrete plikter og oppgaver knyttet til trafikksikkerhet på det vegnettet som er fylkesveg og i Oslo kommunal veg etter at reformen er gjennomført. Det kan vanskelig gis en uttømmende oppregning av slike aktuelle plikter og oppgaver. Formålet med hjemmelen er imidlertid å gi staten mulighet til å sikre at alle oppgaver knyttet til trafikksikkerhet som tidligere har vært utført av staten i forhold til det vegnettet som skal overføres til fylkeskommunene og Oslo kommune, blir ivaretatt også etter overføringen. I tillegg skal hjemmelen sikre at også nye oppgaver innen dette området skal kunne pålegges fylkeskommunene, i Oslo kommunen, for å opprettholde et helhetlig nasjonalt trafikksikkerhetsarbeid. Nærmere konkretisering av fylkeskommunenes, i Oslo kommunens, plikter og oppgaver knyttet til trafikksikkerhetsarbeidet vil bli gjort i forbindelse med utarbeiding av forskrifter etter bestemmelsen. Fylkeskommunen og Oslo kommune skal kompenseres for eventuelle ekstra kostnader dette medfører.