4 Våpenfrihetsprinsippet
4.1 Gjeldende rett
4.1.1 Innledning
Sivile vernepliktige fritas for militærtjeneste på bakgrunn av uttrykt motstand mot bruk av vold og våpen, jf. militærnekterloven § 1. Det er derfor viktig at deres overbevisning kan forventes respektert også i krigs- og kriselignede situasjoner. En fullstendig garanti for dette resultat kan imidlertid vanskelig gis. Lover som i dag gir en slik beskyttelse, vil senere kunne endres gjennom ny lovgivning. I tillegg vil nødsituasjoner kunne gi statsmakten rett til å treffe tiltak som ellers ikke kan anses som forfatningsmessige (konstitusjonell nødrett).
I det følgende redegjøres det for eksisterende lovgivning, og for de muligheter som foreligger for å regulere sivile vernepliktiges rettigheter i krigs- og krisesituasjoner. Av spesiell interesse vil det være å se hen til de fullmaktsbestemmelser som fremkommer av lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlege rådgjerder under krig, krigsfare og liknende forhold (beredskapsloven), vurdert opp mot militærnekterlovens bestemmelser.
4.1.2 Beredskapslovens fullmaktsbestemmelser
Beredskapsloven gir blant annet særlige fullmakter for Kongen i krigs- og krisesituasjoner.
Etter beredskapsloven § 1 tilligger det Kongen å gjøre alle de vedtak som er påkrevet for å ivareta rikets interesser i tilfeller der Stortinget på grunn av krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet. Kongen kan i slike situasjoner gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold, utøve bevilgningsmyndighet og pålegge skatter. Om nødvendig kan det gjøres fravik fra gjeldende stortingsvedtak.
Når riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold, kan Kongen etter beredskapsloven § 3 gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for nærmere bestemte formål. Om nødvendig kan det gjøres avvik fra gjeldende lover. I særlige tilfeller vil også andre organer kunne tillegges slike fullmakter, jf. beredskapsloven § 5.
De vide fullmaktene som her tilligger Kongen, omfatter isolert sett også muligheten for å regulere sivile vernepliktiges stilling i krigs- og krisesituasjoner.
Slike reguleringer innenfor beredskapslovens fullmaktsbestemmelser anses forenlige med våre internasjonale forpliktelser på området. Det vises blant annet til art. 15 i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon (EMK), inntatt som lov 21. mai 1999 nr. 30, som gir vidtrekkende unntak for tilfeller av nødtilstand:
«Under krig eller annen offentlig nødtilstand som truer nasjonens liv, kan enhver høy Kontraherende Part treffe tiltak som fraviker dens plikter ifølge denne konvensjonen i den utstrekning situasjonens krav gjør det strengt nødvendig, forutsatt at slike tiltak ikke er uforenlige med dens andre plikter etter internasjonal rett.»
4.1.3 Forholdet mellom beredskapsloven og militærnekterloven
Det følger av prinsippet om lex specialis at spesielle regler på et område går foran generelle regler. Beredskapslovens fullmaktsbestemmelser vil kunne begrenses av slike spesialbestemmelser. På siviltjenestens område må denne vurdering gjøres ut fra en fortolkning av bestemmelsene i militærnekterloven.
Militærnekterloven § 1 angir vilkårene for å bli fritatt for militærtjeneste:
«Er det grunn til å gå ut fra at en vernepliktig ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, herunder at han dermed tvinges til å bryte verdier som for han er av fundamental betydning, og som er knyttet til bruk av masseødeleggelsesvåpen slik de kan påreknes brukt i dagens forsvar, fritas han for slik tjeneste i samsvar med reglene i denne lov.»
Motstand mot bruk av vold og våpen utgjør den sentrale kjerne for mannskap som nekter å gjennomføre militærtjeneste. En naturlig og logisk forståelse av lovens fritaksbestemmelse vil være at loven gjelder både i fredstid og i krigs- og krisesituasjoner. Dette følger av lovens formål og system, i det fritaket ellers ville mangle realitet for den enkelte.
Tjenesten skal i følge militærnekterloven § 10 annet ledd ha sivil karakter og stå under sivil ledelse. Den skal være uten forbindelse med militære innretninger eller foretakender. Bestemmelsen gjelder enhver tjeneste som sivil vernepliktig, også tjeneste under mobiliseringssituasjoner og lignende, jf. henvisningen til militærnekterloven § 11 i § 10 første ledd.
Innkalles større deler av Hæren eller Heimevernet til ekstraordinær tjeneste, kan sivil verneplikt av samme varighet pålegges sivile vernepliktige, jf. militærnekterloven § 11 fjerde ledd. Av militærnekterloven §11 femte ledd, fremgår det at sivil verneplikt kan pålegges i tilfeller der forsvaret eller deler av dette settes på krigsfot.
Etter departementets syn kommer militærnekterlovens bestemmelser inn som et begrensende element i forhold til beredskapslovens fullmaktsbestemmelser. Dette innebærer at beredskapsloven ikke kan benyttes for å skrive ut sivile vernepliktige til tjeneste av væpnet karakter.
4.2 Oversikt over reglene i enkelte andre land
4.2.1 Finland
Finsk lovgivning gir ikke muligheter for ikke-militær tjeneste eller nektelse av militærtjeneste av samvittighetsgrunner i krigstid. Det foreligger i slike situasjoner hjemmel for å skrive ut enhver finsk mann til tjeneste med våpen i hånd.
4.2.2 Danmark
Av § 9 i lov 23. desember 1998 om værnepliktens opfyldelse ved civilt arbejde fremgår følgende:
«Genindkaldelse til civilt arbejde finder ikke sted. Sker der ekstraordinære inkaldelser til forsvaret, kan indenrigsministeren dog foretage genindkaldelser til civilt arbejde af tilsvarende varighed.»
I følge danske myndigheter vil militærnektere i en beredskapssituasjon ikke bli innkalt til militærtjeneste, men kun bli satt til å utføre sivilt arbeid. Deres status som militærnektere vil altså bli respektert, slik at deres eventuelle arbeid blir våpenfritt.
4.2.3 Sverige
Av § 21 i lag (1994:1809) om totalförsvarsplikt fremgår følgende:
«En totalförsvarspliktig som har rätt att vara vapenfri får inte skrivas in för utbildning till en befattning som är förenad med bruk av vapen eller mot sin vilja skrivas in för tjänstgöring i Försvarsmakten. Om en sådan innskrivning har skett, skall beslutet ändras.»
Den svenske pliktlagsstiftningen er lik så vel i fred som under forhøyet beredskap. Dette innebærer at man i Sverige ikke kan kalle inn militærnektere til militærtjeneste ved forhøyet beredskap. Søknader om våpenfri tjeneste vil i slike situasjoner bli behandlet på ordinært vis.
4.3 Forslaget i høringsbrevet
Motstand mot bruk av vold og våpen utgjør sentrale elementer i nektingsgrunnlaget for mannskap som søker fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Det er derfor essensielt for disse mannskapene at deres overbevisning kan forventes respektert også i krigs- eller kriselignende situasjoner.
Dagens militærnekterlov anses å gi sivile vernepliktige et vern mot å bli innsatt til væpnet tjeneste i medhold av beredskapsloven (lov 15. desember 1950 nr. 7 om særlege rådgjerder under krig med mer), jf. pkt. 4.1.3. Rettslig sett er det derfor ikke nødvendig de lege lata å endre militærnekterloven for å underbygge dette formålet.
Våpenfrihetsprinsippet kommer til uttrykk i flere bestemmelser i militærnekterloven, og disse bestemmelsene ble i høringsbrevet foreslått opprettholdt av departementet. For å lette lesingen av loven, ble det imidlertid pekt på at dette prinsippet også kunne nedfelles i en særskilt bestemmelse i militærnekterloven.
4.4 Høringsinstansenes syn
Det er ikke fremkommet vesentlige merknader til departementets høringsforslag.
De fleste høringsinstansene uttrykker direkte støtte til departementets forslag.
4.5 Departementets vurderinger
Sannsynligheten for at noen vil ønske å bruke pasifister til militære oppgaver i en fremtidig krigs- eller beredskapssituasjon er forsvinnende liten. Skulle det helt uventet bli behov for å kalle inn større mannskapsmasser, har man i første omgang en stor gruppe vernepliktige, som ikke er innvilget fritak for militærtjeneste, å ta av. Problemstillingen om våpenfrihet for militærnektere er derfor først og fremst av prinsipiell art. Samtidig erkjenner departementet at problemstillingen er viktig for dem som har en alvorlig overbevisning.
Som det fremgår av pkt. 4.1.3, mener departementet at dagens militærnekterlov begrenser de fullmakter som tilligger Kongen (mfl.) etter beredskapsloven. Rettslig sett anses det derfor ikke nødvendig de lege lata med endringer i militærnekterloven, for å verne sivile vernepliktige mot å bli innsatt til væpnet tjeneste i medhold av beredskapslovens fullmaktsbestemmelser.
Viktigheten av våpenfrihetsprinsippet kan likevel tilsi at dette fremkommer uttrykkelig av en særskilt bestemmelse i militærnekterloven. Endringen vil i så fall kun innebære en ytterligere presisering av det allerede gjeldende våpenfrihetsprinsipp. Av bestemmelsen bør det i så fall fremgå at enhver tjeneste for sivile vernepliktige skal være av uvæpnet karakter. Dette innebærer at sivile vernepliktiges overbevisning skal være beskyttet i så vel fredstid, som i krigs- og krisesituasjoner, og at deres rettslige stilling ikke skal kunne endres i medhold av de fullmakter som tilligger Kongen mfl. etter beredskapsloven.
En slik særskilt lovbestemmelse vil som nevnt ikke gi nye rettigheter til sivile vernepliktige mannskap. Den vil imidlertid kunne virke klargjørende for lovens brukere.
Denne løsningen gir naturligvis ingen garanti for eventuelle senere endringer i militærnekterloven. Den vil heller ikke innskrenke de fullmakter som kan utledes av prinsippene for konstitusjonell nødrett.