3 Nærmere om europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004
Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004 innfører krav om minimumsforsikring for luftfartsselskapers og luftfartøyoperatørers eventuelle erstatningsansvar. Forordningen regulerer ikke selve erstatningsansvaret.
Forordningen får, ved innlemmelsen i EØS-avtalen, anvendelse på alle luftfartsselskaper og alle luftfartøyoperatører som flyr innenfor, inn til, ut av eller over territoriet til en EU/EØS-stat. Forordningen får ikke anvendelse på statlige luftfartøy. Også en del andre unntak er listet opp i forordningens artikkel 2 nr. 2.
I forordningens artikkel 3 er det tatt inn relevante definisjoner. Blant annet er et «luftfartsselskap» i EU/EØS-området definert som et lufttransportforetak som har gyldig lisens utstedt av en EU/EØS-stat i samsvar med bestemmelsene i forordning (EØF) nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper. «SDR» (Special Drawing Rights) er definert som spesiell trekkrettighet som er fastsatt av Det internasjonale valutafond. Kursen på SDR er i februar 2005 kr 9,70.
Luftfartsselskapene og luftfartøyoperatørene som blir omfattet av regelverket skal ha forsikring i samsvar med forordningen for å dekke erstatningsansvaret for skade på passasjerer, bagasje og frakt samt skade på tredjemann. I tillegg til mer «vanlige» skadetilfelle, er det særskilt presisert i forordningens artikkel 4 nr. 1 at forsikringen også skal dekke tilfelle av krigshandlinger, terrorisme, flykapring, sabotasje, ulovlig beslaglegging av luftfartøy samt sivile uroligheter.
I henhold til forordningens artikkel 6 nr. 1 skal minimumsbeløpet på forsikringen for passasjerer være på 250 000 SDR (ca. 2,5 mill. NOK) pr. passasjer. Ved ikke-kommersiell drift med luftfartøy med en MTOM (Maximum Take Off Mass - Luftfartøyets maksimale startvekt) på mindre enn 2 700 kg har en EU/EØS-stat anledning til å fastsette et lavere minstenivå for forsikringen, forutsatt at dekningen er på minst 100 000 SDR (ca. 1 mill. NOK).
Forsikringsbeløpet som skal dekke eventuelt erstatningsansvar for bagasje skal være på minimum 1 000 SDR (ca. 10 000 NOK) pr. passasjer, jf. artikkel 6 nr. 2. Videre skal minimumsforsikringsdekningen for frakt være på 17 SDR (ca. 170 NOK) pr. kg, jf. artikkel 6 nr. 3.
For luftfartsselskaper som ikke er EU/EØS-luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører som anvender luftfartøy registrert utenfor EU/EØS-området får bestemmelsene om minimumsnivå for forsikring av passasjerer, bagasje og frakt ikke anvendelse på flyginger over EU/EØS-området som ikke innebærer landing på eller avgang fra dette territoriet (artikkel 6 nr. 4).
Minimumsbeløpene for å dekke eventuelt erstatningsansvar ved skade på tredjemann er i henhold til artikkel 7 i forordningen kategorisert etter luftfartøyets vektklasser i 10 kategorier som følger:
| MTOM (kg) | Minste forsikring (millioner SDR) |
| < 500 kg | 0,75 (ca. 7,5 mill. NOK) |
| < 1 000 kg | 1,5 (ca. 15 mill. NOK) |
| < 2 700 kg | 3 (ca. 30 mill. NOK) |
| < 6 000 kg | 7 (ca. 70 mill. NOK) |
| < 12 000 kg | 18 (ca. 180 mill. NOK) |
| < 25 000 kg | 80 (ca. 800 mill. NOK) |
| < 50 000 kg | 150 (ca. 1,5 milliard NOK) |
| < 200 000 kg | 300 (ca. 3 milliarder NOK) |
| < 500 000 kg | 500 (ca. 5 milliarder NOK) |
| = 500 000 kg | 700 (ca. 7 milliarder NOK) |
Med hensyn til erstatningsansvar for post gjelder de forsikringskrav som er fastsatt i forordning (EØF) nr. 2407/92 om lisenser til luftfartsselskaper og det enkelte lands nasjonale lovgivning (artikkel 1 nr. 2).
Luftfartsselskapene, og luftfartøyoperatørene når det kreves, skal bevise at de oppfyller forsikringskravene som er fastsatt i forordningen. Dette skal gjøres ved å legge frem et forsikringsbevis eller et annet bevis på gyldig forsikring for vedkommende myndighet i den berørte medlemsstat. Med «berørt medlemsstat» menes den medlemsstat som har utstedt lisensen til luftfartsselskaper eller den medlemsstaten der luftfartøyoperatørens luftfartøy er registrert, se artikkel 5 i forordningen.
Eventuelle sanksjoner ved overtredelse av forordningen skal være virkningsfulle, stå i forhold til overtredelsen og virke avskrekkende (artikkel 8 nr. 4). For luftfartsselskaper fra EU/EØS er det i forordningen foreslått at disse sanksjonene kan omfatte inndragning av lisensen. For luftfartsselskaper som ikke er EU/EØS-selskap eller for luftfartøyoperatører som anvender luftfartøy som er registrert utenfor EU/EØS kan sanksjonene omfatte forbud mot landing på en medlemsstats territorium.
Forsikringsmarkedet sviktet for en viss periode etter 11. september 2001. Dersom forsikringsmarkedet unntaksvis skulle svikte igjen kan Kommisjonen, i samsvar med artikkel 5 og 7 i rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen, fastsette passende tiltak, se forordningens artikkel 5.
Forordningen trer i kraft i EU 30. april 2005.