4 Departementets alminnelige merknader til forslaget

4.1 Oppheving av unntaket for trafikknutepunkter i § 3 første ledd nr 5

4.1.1 Høringsforslaget

Det er særlig unntaket i § 3 første ledd nr 5, relatert til utsalg på trafikknutepunkter som har vært grunnlag for tolkningsspørsmål siden loven trådte i kraft 1. januar 1999. Unntaket kom inn i loven i 1981 i forbindelse med at en tilsvarende bestemmelse i handelsloven ble opphevet. Utgangspunktet for bestemmelsen var at departementet kunne gi dispensasjon for salg til reisendes behov. Dette ble i forarbeidene (ot.prp. nr 49 (1979-80)) nærmere spesifisert til « salg av næringsmidler til forbruk på reisen, tobakksvarer, lesestoff, enklere toalettartikler og andre varer det naturlig kan være behov for på reisen». Ved lovendringen i 1985 ble dispensasjonsadgangen erstattet av et generelt unntak, men det ble lagt til grunn at det substansielle innholdet skulle være det samme. Bestemmelsen har ikke tidligere skapt problemer, og ble derfor heller ikke vurdert endret ved lovrevisjonen i 1998. Etter den nye lovens ikrafttreden var således intensjonen fortsatt at bestemmelsen skulle forstås snevert og tolkes strengt. Bestemmelsen er imidlertid blitt tolket atskillig mer utvidende enn forutsatt.

Etter departementets mening vil lovens intensjon oppfylles og de reisende få dekket det nødvendige behov for innkjøp til reisen gjennom utsalgssteder som kan holde åpent i kraft av unntakene i § 3 første ledd nr 1 og nr 2. Departementet kan heller ikke se at det er grunn til å gi større utsalgssteder som tilfeldigvis ligger nær trafikknutepunkter konkurransefordeler. Det foreslås derfor at unntaket oppheves.

Opphevelse av § 3 første ledd nr 5 vil kreve en spesiell hjemmel for å sikre innarbeidet praksis for handel på lufthavner. Departementet har i høringsnotatet gått inn for at departementet gis hjemmel til å bestemme at utsalgssteder ved lufthavner helt eller delvis skal være unntatt fra de alminnelige åpningstidsbestemmelsene i § 2.

4.1.2 Høringsinstansenes syn

Av høringsinstansene er 28 positive og 6 negative til forslaget, mens 22 ikke har merknader. Som positivt nevnes at oppheving av unntaket vil fjerne den tolkningstvil som er oppstått om hva som er å anse som trafikknutepunkt. Videre nevnes at de reisendes behov for handel på reisen bør kunne dekkes av unntakene i § 3 første ledd nr 1 og 2.

Som begrunnelse for å gå mot forslaget viser Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), til at dette vil føre til forskjellsbehandling mellom reisende med fly og reisende med andre transportmidler. HSH foreslår i stedet en mer presis definisjon av trafikknutepunkt.

Hakon Gruppen AS mener unntaket bør bli stående, men at «til de reisendes behov» tas ut ettersom innholdet er for lite presist. Det vises også til at det ved opphevelse av unntaket legges opp til en forskjellsbehandling av lufthavner og jernbanestasjoner. I tillegg hevdes det at forslaget vil føre til konkurransevridning til fordel for butikker, kiosker og bensinstasjoner som oppfyller kravene i § 3 første ledd nr 1 og nr 2. Dersom § 3 første ledd nr 5 skulle oppheves mener Hakon Gruppen at en slik konkurransevridning bør kompenseres ved at de generelle åpningstidsbestemmelsene for hverdager og lørdager bør oppheves i sin helhet.

Norges statsbaner BA (NSB) mener en opphevelse av § 3 første ledd nr 5 vil kunne bidra til konkurransevridning mellom fly og tog, og ber om en tilsvarende unntakshjemmel for jernbanestasjoner som for lufthavner.

Norsk Petroleumsinstitutt mener at de reisendes behov ikke dekkes tilstrekkelig av unntakene i § 3 første ledd nr 1 og nr 2, og viser til vareutvalget ved større lufthavner. De viser også til at reisende med bil ofte kan ha like stort behov for å handle ved fergeterminaler som flypassasjerer har ved lufthavner.

Av høringsinstansene støtter 21 forslaget om en egen hjemmel for lufthavner, og 26 har ingen merknader. Av de høringsinstanser som er for forslaget påpeker Justisdepartementet og Handel og Kontor at formuleringen «..ved lufthavner...» er for upresis, og foreslår at denne strammes inn. HSH, Hakon Gruppen, NSB BA og Norsk Petroleumsinstitutt finner det uheldig at det foreslåtte unntaket kun gjelder lufthavner, og mener at dette kan føre til utilsiktede konkurransefortrinn for luftfarten fram for annen persontransport, først og fremst jernbane. Det er kun en høringsinstans som går mot forslaget.

4.1.3 Departementets vurdering

Etter at siste lovendring trådte i kraft, har flere store dagligvareforretninger holdt åpent utover den alminnelig åpningstid under henvisning til unntaket for trafikknutepunkter i § 3 første ledd nr 5. I en dom fra Asker og Bærum herredsrett fra mars 1999 fikk tiltalte medhold i at 2 forretninger har den nødvendige tilknytning til trafikknutepunkter og at de solgte varer beregnet på de reisendes behov. Forretningene var på henholdsvis 800 og 1200 kvadratmeter. Herredsretten viser i sin begrunnelse til at det ved flyplasser

«gjennom en årrekke (har) utviklet seg et omfattende og bredt tilbud av forskjellige varer til de reisende fra klær til diverse næringsmidler. Varene tilbys de reisende såvel ved avreise som ved ankomst og er også tilgjengelig for andre. Innholdet av bestemmelsen (§ 3 første ledd nr 5) er i praksis gitt et annet omfang enn det som var tilsiktet av lovgiver, og dette er en praksis som har pågått gjennom flere år.

Reisende og andre har således gjennom flere år i lufthavner av en viss størrelse hatt tilgang til et bredt spekter varer som etter vanlig språklig forståelse ikke faller inn under formuleringen «varer til de reisendes behov».»

Departementet er enig med Asker og Bærum herredsrett i at den praksis som har utviklet seg på lufthavner harmonerer dårlig med ordlyden i loven. Departementet ser det samtidig som viktig å opprettholde intensjonene i loven som trådte i kraft 1. januar 1999. Etter departementets syn må unntakene i § 3 første ledd nr 1 og nr 2 anses tilstrekkelige til å dekke de reisendes behov på reisen.

Departementet mener videre det er viktig å få en klar hjemmel for dagens praksis for åpningstider på lufthavner og har merket seg at det store flertallet av høringsinstansene støtter dette synet.

Enkelte høringsinstanser går inn for et tilsvarende unntak for utsalgssteder på jernbaner o.l., begrunnet i konkurransehensynet dels til andre transportmidler, dels til andre utsalgssteder.

Utgangspunktet for unntaket er ønsket om å opprettholde en type salgsvirksomhet som er innarbeidet på norske og utenlandske lufthavner, og som ikke har noen direkte parallell til andre transportformer. Departementet kan vanskelig se at særregler for lufthavner er egnet til å føre til konkurransefortrinn for lufttransport framfor annen transport. Det synes lite rimelig å anta at varetilbudet på lufthavner betyr nevneverdig for folks valg av transportmiddel, i forhold til faktorer som reisetid, pris, komfort etc. En kan heller ikke se at et unntak for utsalgssteder på lufthavner er problematisk i forhold til ordinære utsalgssteder. De fleste lufthavner har for det første en mindre sentral beliggenhet. Begrensninger både i utsalgsareal, og hva det er praktisk ønskelig og mulig for flypassasjerer å ta med på reisen, bidrar også til at utsalgssteder på flyplasser i minimal grad kan antas å konkurrere med andre utsalgssteder. Unntak for utsalgssteder i tilknytning til jernbanestasjoner og andre sentralt beliggende knutepunkter vil innebære et helt annet omfang og i en helt annen grad kunne skape utilsiktede og tilfeldige konkurransefordeler.

Departementet finner derfor ikke grunn til å utvide unntaket til andre transportknutepunkter enn lufthavner.

4.1.4 Konklusjon

1. Unntaket i § 3 første ledd nr 5 oppheves.

2. Det innføres en egen hjemmel for utsalgssteder på lufthavner.

4.2 Unntaket for campingplasser i § 3 første ledd nr 3

4.2.1 Høringsforslaget

Unntaket for utsalgssteder på campingplasser kom inn i loven gjennom komitébehandlingen i Stortinget ved revisjonen av åpningstidsloven i 1985. I komitéinnstillingen presiseres ikke innholdet i bestemmelsen bortsett fra at det skal dreie seg om permanentecampingplasser. Det er ikke andre forarbeider til bestemmelsen.

Unntaket ble videreført til gjeldende lov.

I høringsnotatet bes om høringsinstansenes syn spesielt når det gjelder om unntaket i § 3 første ledd nr 1 for kiosker og dagligvareforretninger under 100 kvadratmeter bør være tilstrekkelig for å dekke campinggjesters behov. Departementet har i den sammenheng lagt til grunn at det vil være uheldig dersom utsalgssteder på campingplasser får en konkurransefordel framfor andre utsalgssteder i nærmiljøet.

4.2.2 Høringsinstansenes syn

14 høringsinstanser hadde ingen merknader. 17 er positive til å fjerne unntaket, og begrunner i hovedsak dette med at unntaket i § 3 første ledd nr 1 som gjelder kiosk- og dagligvarebutikker under 100 kvadratmeter, bør være tilstrekkelig til å dekke campinggjestenes behov. 16 høringsinstanser er i mot å oppheve unntaket. Blant andre Justisdepartementet viser til at en opphevelse av bestemmelsen vil kunne ha betydning for forståelsen av hva som er et typisk turiststed etter § 3 fjerde ledd. Reiselivsbedriftenes landsforening (RBL) viser til at det er viktig å legge forholdene til rette for de reisende, og er redd for konsekvensene ved en eventuell opphevelse av unntaket. RBL er videre av den oppfatning at utsalgssteder på campingplasser neppe blir noen konkurrent til øvrige næringsdrivende. Campingplasser ligger sjelden sentralt til, og utsalgsstedene vil ikke kunne konkurrere prismessig.

4.2.3 Departementets vurdering

Et flertall av høringsinstansene er for å oppheve unntaket, eller har ingen merknader. Det er imidlertid også kommet vesentlige innvendinger. Departementet er enig i innvendingene fra Justisdepartementet om at sammenhengen mellom unntaket for typiske turiststeder og unntaket for campingplasser i såfall bør vurderes nærmere.

Departementet har ikke i tilstrekkelig grad oversikt over det faktiske butikk- og åpningstidsmønster på campingplasser. Unntaket i § 3 første ledd nr 1 for utsalgssteder under 100 kvadratmeter er begrenset til utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- og dagligvarer, noe som ikke nødvendigvis er tilstrekkelig til å dekke campingturisters behov.

For at det ikke skal være tvil om at unntaket for campingplasser i utgangspunktet skal være et tilbud til campingplassenes gjester, er det i forslaget som fremmes foreslått å presisere bestemmelsen.

4.2.4 Konklusjon

Unntaket i § 3 første ledd nr 3 for utsalgssteder på campingplasser opprettholdes med presiseringen «...i campingsesongen».

4.3 Fylkesmannens forskriftshjemmel i § 3 fjerde ledd

4.3.1 Høringsforslaget

Departementet har foreslått å utvide og nyansere hjemmelen som gir adgang til ved forskrift å bestemme at et område skal regnes som et typisk turiststed. Fylkesmannen skal etter forslaget også kunne avgrense hva som skal regnes som turiststed til bestemte perioder av året. Dette vil gi fylkesmannen en mer fleksibel hjemmel. Gjennom å innføre denne utvidelsen vil også steder som har turisttilstrømning kun i perioder på året kunne anses som typisk turiststed og komme inn under unntaket i § 3 første ledd nr 4 i de perioder det er behov. Det er en realitet at noen turiststeder er enten utpregede vinterturiststeder eller sommerturiststeder. Et permanent unntak kan derfor virke konkurransevridende.

4.3.2 Høringsinstansenes syn

Av høringsinstansene er det 21 som ikke har merknader og 26 som er positive, herunder 8 fylkesmannsembeter. Det framholdes som positivt at regelen blir mer fleksibel og vil bidra til mer likeartede konkurransevilkår. Sju av høringsinstansene går mot forslaget, deriblant en fylkesmann som peker på at en utvidelse vil bety merarbeide for fylkesmennene.

4.3.3 Departementets vurdering

Departementet viser i utgangspunktet til begrunnelsen for forslaget som bekreftes av en overveiende andel av høringsinstansene. Endringen kan medføre at en del turiststeder som i dag ikke anses som typisk turiststeder fordi turisttilstrømningen ikke er stor nok på årsbasis, nå vil kunne bli unntatt fra de alminnelige åpningstidene i turistsesongen. På den annen side kan de nye reglene føre til justeringer i gjeldende forskrifter. Enkelte steder som i dag anses som typiske turiststeder på årsbasis, kan få redusert mulighet for utvidet åpningstid til den periode på året hvor turisttilstrømningen er størst. Samlet gir dette en større fleksibilitet, men er ikke ment som en liberalisering som skal medføre mer søndagshandel.

4.3.4 Konklusjon

Bestemmelsen i § 3 fjerde ledd endres i samsvar med forslaget i høringsnotatet.