3 Departementets vurdering

Departementet understreker innledningsvis at det i innsynsloven § 2 slås fast at innsyn alltid skal nektes dersom slikt innsyn kan skadeforholdet til samarbeidende tjenester. Med det standpunkt flere samarbeidende tjenester har inntatt, er det etter departementets vurdering åpenbart at en selvstendig avgradering og frigivelse av opplysninger fra Innsynsutvalgets side vil kunne skade forholdet til samarbeidende tjenester. Det må videre påregnes at et eventuelt innsyn i opplysninger uten klart samtykke fra den aktuelle samarbeidende tjeneste som har gitt opplysningen, kan føre til at vedkommende tjeneste blir mer tilbakeholden med å gi Norge (POT) opplysninger i fremtiden.

Innsynsutvalget har i brev av 28.02.01 til POT blant annet påpekt at unntaksbestemmelsen i lovens § 2 er svært streng, og at det er nok at innsyn kan skade forholdet til den respektive tjeneste for at det skal nektes innsyn i et dokument. Det skjønn som skal utøves i henhold til § 2 i loven er imidlertid tillagt utvalget, og utvalget skal vurdere et mulig skadepotensiale for samarbeidet mellom tjenestene. Innsynsutvalget understreker likevel at det skal særdeles mye til for at utvalget vil gå i mot en uttalelse fra den aktuelle utenlandske tjeneste.

Den midlertidige innsynsloven ble vedtatt etter at Lund-kommisjonen hadde dokumentert uberettiget registrering og overvåking av norske borgere. Formålet med loven er å gi norske borgere beskyttelse og oppreisning, herunder rett til innsyn i overvåkingstjenestens arkiver og eventuell erstatning. Etter departementets vurdering vil en lovendring som innebærer at det kreves samtykke fra utenlandsk tjeneste før det gis innsyn i opplysninger som er gitt av samarbeidende tjeneste, ikke medføre et vesentlig reelt skår i innsynsretten. For å kunne utføre sine oppgaver i tråd med fastlagte målsettinger er det av avgjørende betydning for overvåkingstjenesten å ha en mest mulig fri tilgang på informasjon fra samarbeidende tjenester, og en høy grad av tillit tjenestene imellom.